i^,A- .*'*», T^f: y^v .'..■.' •f,>'-^ a.^^ • **i ' i 4't:. . »»-y F-i ':r >< ■^^i.J-. ' ^- 5^ r-#^ ^4 P f .-^. .-^^ff I- > -^t KA^ •<>¥ i'^i'/ DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1914 ISTE BIND AKTIETHYKKERIET 1 TROMDH.IKM 1915 DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1914 1STE BIND AKTIKTRYKKKRIET I TRONDH.I 1915 1^ }4 Indhold: Side Nr. 1. I. Hagen: Forarbeidcr til en norsk løvmosflory. XX. Dicranaceae 1—19-2 ■J. Dr. Hjalmar BnocH: Hydroiduntersuchiingen. IV. Beitråi^e zur Kcnntnis der Gonophoren der Tuljiilariitlen (mit 4Taleln 1-17 3. Carl Til Mørxlk: Uber da.s Vorkoiiiiiicn von Brom in orj*anischer Bindung inncrhalb der Ticrwelt 1 — 17 » 4. K. Rygh: ()versi<|t over Videnskabsselskabets Oldsagsam- lings tilvækst i 1914 af sa.ger ældre end lU'formationen (utgit av Th. Petersex) 1—4;") o. O. NoRDGAAHD: Hav.slrømmene og den norske marine fauna 1—34 S sider karter. FORARBEJDER TIL EN NORSK LØVMOSFLORA XX. DICRANACEÆ AV I. HAGEN i',\i{rii:ijj:.Mi:\T i-:x i-haxcais) DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1914 NO. I AKTIKTRYKKERIET I TRONDHJEM 1915 XX. Dic'i'nnacciu. Sil exisle iin Jacies coninuin au\ ineiiihres de celle vasle famille qiii perinel, dans la |)lu|)ail des cas, de les dislinguer sans exainen détaillé, des Poltiacées, des Leucobrvacées. des Grimmiacées elc, il esl plus diffieile de (ixer les caracleres systémaliques sur les(|uels s'appuie celle dislinclion. Il coiivienl de les rechercher dans les feuilles el dans le périslonie. Les feuilles sonl, a la dilférence des families ci dessus nom- mées, allongées, lancéolées ou meme subulées; elles sonl Ires souvenl composées de cellules piosenchvmali(jues; mais on Irouve Irop d'exceplions a celle régle, citons seulemenl les genres ()n- cophorus elCijnodontiiiin.) poui" ([uOn puisse y atlacher une valeur absohie. De meme le lissu hasilaire des feuilles (|ui esl si caraclérislique chez les Dicninum \). ex. el les Cdmpijlopiia, esl chez les Anisolhecimn el les Dicrdiwlla pen dilférencié, les cellules angulaires étanl a ])eine dilférenles des cellules médianes de la base. Le périslome esl dans celle famille loujours simple el con- slruil selon le plan ordinaiie des ILijjlolépidées: les denls composées d'une coucbe dorsale mince Ibiinéc d une seule rangée de phujues Ires élroiles. slriolées verlicalemenl, sans saillie aux soudures, el dune assise venlrale épaisse consislanl en deux rangées de pla(pu\s plus massives fornuinl, le long des lignes hori/onlales de conlingence. des hunelles élé\éf>s; la déinarc-aliou entre ces deux langées de pMupies venlrales esl indi(|uée par une ligne longiludinale. Les denls sonl |)lales el leur couleur presque loujouis |)ron()ncée, généraleinenl rouge, |)liis rarenuail rouge brun. (>eUe slruclure cpu- le i-eg|-ellé IMiiliberl, dans ses etudes classi(pies, designe comme le l\pe des I)i(i(iniiiii. esl liés comnuine; elle se léalise dans loule sa |)urelé, sans |)arlei- des 4 I. iiA(;i;.\. 1914 Fissidens, des Lciicoliniiim t-U'., chv/. hi i^ian(it' iiuijorilé des Dieranaeées. II exisle, ce])en(iiinl, des e\('e|)li()iis (jiii s'éioignenl |)liis OU moiiis i\u ly|)e. La sliiolation verlicale de la face externe des denls ((iii esl noiinaleinenl due a des series de losselles |)onelif()rnies, esl ieni|)laeée ehe/ les Ariloa par de veritables lignes ereusées alleiiianl axcc des creles élevées, el chez Dicrdunm Svottiduiiiu el 1). sliicliiin celle face esl parfaile- nieul lisse. La eouleur des denls (jui (>sl, selon les auteurs, due a la eouehe dorsale |)lus loneée, dépend chez les DicvancUa de la coloralion intense de l'assise \('nliale, les phupies doisales élanl, dans ce genre, pres(|ue incolores. Les deviations legeres chez ces especes deviennent plus inij)oilanles chez d aulies. Il y en a dont le péristonie, tout en conservanl le j)lan haploléj)idéen, esl construit d'apres un lype aulre ((ue celui des Dicranuin, comme nous lohseivons chez Aoiu/slrninia loiu/ipcs. Ciinodontium hijpcrborciiin, dans le genre exolicpie Si/mhlcphdris, et, en dehors de la famille des Dicranacées, chez Pdrdlciuohrijuin enervv, ou la relation des deux couches jjérislomiales esl renversée, l'exlérieure élanl heaucoup j)lus éj^aisse (pie linlérieine el dune eouleur |)lus foncée; ces péristomes n Onl |>as les slries superficielles composées de Wossettes, ils sont lisses ou loul au plus striés par des lignes enlieres ri pourvus de Irahécules j)roéminentes; la couche inleine, |)lus pale el Ires niince, esl dépourvue des lamelles ordinaires. (',es péiislomes correspondenl, (pianl a leur sliuclure, au type décril par Philiherl comme élanl celui des Ciiimmiit. dont ils se dislinguenl cependanl par cerlains délails: les denls sont plus i-éguliéremenl devéloppées, plus grandes et plus profondement coloriées, el elles sont lendues dans leur parlie sujjérieure; par ces caracléres ils inditpienl au premier coup d'oMl leur paienlé avec les Dicranacées. Quelle valeui- ont pour la syslémalicpie les aberrations de la sliucluie normale de cel organe imporlanlV Les deviations legeres conslalées chez (pieUpies espéces ne sutlisenl pas ])()ur (pi'on songe a les j)lacer dans (pieUjue aulre famille, ni méme dans (piehpu^ autre genre (fue celui au(iuel elles ap|)artiennent en laison dn resle de leur organisation; mais si on voulait strictement tenir c()m|)te des exigences dun systéme base sur les propriélés du i)éristome, il faiulrail placer les espéces derniéremenl cilées du genre Aoikj- No. 11 N()U(ii;S DICUANACKÆ slromi((. du genre Cijnodanluim. du genre Siiinhlcpharis. loin des DieraiiMcées : il faiidrail inslaller le Pdralcinohrijum cncriw dans un aulre genre (jue l\ loiu/i/oliiiin. pour ne pas dire dans une aulre lamille. Mais eela serait iine absurdilé; il laut laisser ces espeees a la plaee (pie leui- a allribuée r()j)inion généiale des l)iyologues. Mais alors il conxienl en méme teni|)s de leeon nailre ((ue dans celle lamille il exisle |)()nr le périslonie des exeeplions an lype bien rra|)j)anles. La slrnelnie lonle s|)éciale (|ne j'ai ()i)ser\ée ebez les (ajiio- (loiitium. esl indépendanle du plan general du |)érisl()nie; e'esl pounpioi elle sera décrile en Iraitanl les earacleies de ce genre. Le péiislonie baplolépidéen présente j)arrois une modiliealion (aassiludo foliorum a cosla margines versus sensim diminula; slomala e\cej)la Dicrdnclld scnindn ' nu\h\; |)erichætium distinclum Cdmpijlopodoideæ l'\)lia vi\ lenuiora ad margines (piam ad coslain; cel lulæ alares oplime- haud dislincUe; capsula sloma libus inslrucia 4 (".elluhe alares haud dislinc'he; perichietium proprium nullum \nis()lhecioide(P C.ellulæ alares magis vel minus dislincUe; perichælium \aginans Dicrdiioidcd'. Suhlam DICRANOWEISIOIDEÆ. I^erislomii denles inlcgri, lacie venlrali ad hasim lanlum linea longiludinali nolati. Le devélopj)enienl de la syslémali(|ue des mousses comprises dans celle sous famille otlVe un exemple éclatant de lintluence nuisible, hypnolisanle, (pi'un auteur illustre j)eut exercer pendant No. 1] NORGKS DICHANACEÆ. 7 un long espace de lemps et comment il est dillicile de s en 4é- hanasser. Car le poinl saillant dans l'histoire de ce groupe, ce sonl les elTorts qn'on a du laire pour s'émanciper de l'ascendant de Hedwig. L'anlenr du genre Weisid comprenait sous ce nom générique des es[)eees donl (piel((ues iines onl des alliées dans la famille des FoUiacées, d'aulres parmi les Dicranaeées, et cette reunion de types dissenil)lal)les ce retrouve non seulemenl dans le systeme artificiel de Bridel (l.S2()), mais anssi dans le systéme naturel de Hampe ilS))?), donl la famille Dicrduav vel Weisieæ comprend, a coté des Dkraniuu el Trciudhxloih les genres Weisia (\ni'\. lilindid vlSclif/crd), Ifiiiucnosloiuiiin. Astoiuiiin, (ijininoslonuim, Didijmodon, y com[)ris Difrichuiu,) el CijiKHion (/>: Dislichiuin). Dans le systeme nalurel élahli par (>harles Miiller, uous Irouvons une tendance a separer les formes dicranoYdes el |)ottioides, puiscjuil dislingue la Irihu des Dicranacées de celle des Weisiacées, mais il s'arrete a mi-chemin; son genre Weisia renferme non seulemenl \V. viridiiUt el Wiiniueriiuid, mais aussi les espéces qui constiluenl nos genies Rhdhdoineisid el Oreomeisia. Sa tribu des Dicranacées comprend les genies HVuulid, (dans le({uel se trouven t li, crispuld et cirrdtd,) Iuu(iinf)l<)(lon. Dicneinnni. Pilopof/on, Holomitriiiin, Dicrdiuuu (inct. Leiicoloiud, (Ainipfilopus. Arcl<)(f, Oncophonis, Dicrctnodoiitiiiin), landis ((ne les Dicrdnelld sonl, sous le nom d'Aouf/slroiuid, placés dans la Irihu des Le|)loliicliac(''es au meme lemps (pie les l'reiudUxlou. Va\ 1S.")1, Milieu adople pres(pie la meme maniere de voir; lui aussi ;i une Irihu des Dicranacées a deux seclions; lune. les LeplolrichoTdées, conlienl, entre aulres, le genre Aoiu/slromia (-- Phdscnii), Dicraiwlht. Dirhodontiiim), el l'autre, les Dicranoidées, les lilindid. luicdiuplodoii. Iloloniitriuin, Dicnenuiiii, Pilopoijou el Dicrctninn incl. ('.diiipnlopns): el il a égalemenl une Iribu des Polliacées daus hupiellc on Irouve |). e\. Weisid lledw. (-. Miill.>\ renfermanl oulre les Asionuim. ni/menosloiuiiiii. Weisia luncroiudd el niridnld el luulddiuin) les Dicninoweisid. I):ins le ('orollaire de la Hr. eur. i)aiu en 1S")(;, ou rthouve les {\vu\ families des Weisiacées el des Dicranacées, donl la derniére, hien homogene, comprend les genres (jiiiodonlinni (Hniidanii), Dichodoiilium, Dieninelld. Dicrannni. Arcloa. Dirrana donlium. ('aiiipiilopns. AoiUfslriimia cl Trenidtodoii : mais l;i prc 8 I. IIAGKN. li»14 miéie esl entachoe de la iiiénie erreiir ({iie iioiis avoiis coiislalée chez les devancieis, c'esl (|ue le genre Rh(ib(Unncisij presque sans changemenl le elassemenl de la Hr. eur.. landis cjue Lindberg ien 1S()4 rap|)oilail anx ^^^eisiées (grou|)e dilTérenl, cliez lui, des 'rrieliosloniées,' les genies Wcisid (avee Si/slcffiiim el Iliimcnosloninm). lihdhdoincisid, Hi/iucnosli/linni. I)icr((n()it'cisidoii>('isid. (Aiiiodoiiliuiu schisli. les Orras. les Orcoii'cisid excl. HriiutoDii). su|)pléés par les Diirdnoincisid. On arrixc ainsi a créer un grou|)e bien nalurel el homogene donl le caiactei-e le plus saillanl reside dans le péristome a dents indivises construites (raj)res un plan difTérent de celui des aulres Dicranacées. |]l a ce grou|)e il faul ajouler aussi, |)Our des laisons lirÆs de lOrganisation \égélali\e, le genre gymno slome Ampludiiim. rapporlé justpi ici a la lamille des Orlholri- chacées. Hesle cncore la ipieslion de la \aleui" la\on()mi(pie a accorder a ce groupe. Si jc I ai suhordonné, a lilre de sous laniille. :i la lamille des Dicranacres (pioicpic il put aussi hicn tbrmer une rainillc propre, cCsl parce (pie je considcrc (pi il oilVc la nu'ane relation a\cc les l)icrani(ées ([ue les W'eisiacées poltioides avet- les Poltiacées. en ce scns (pi il inar(pie une éiape moins avancée a[)sula ])erisl()iniala "^ ,, ( ('apsula slriala :> \ C.apsula hevis 4 ., I Folia hvvia; j)eiieliælium proj)riiim nulluiu Hhdbdoweisia \ Folia niamillosa ; periehæliiim dislineluin Cncsfruni j I'olia niamillosa; perieli;eliiiin proprium nullum Orcoiiwisia 4 ! I'olia hevia vel sul)l;e>ia: periehælium distinelum ( Dicrdiioiiu'isia. Amphidium haud N. ah Ks. Sehimi). Apres (pie !e (iiimiiostonuiiu lappoiiiciun Hedw. eul vlO dans la I^r. enr. (ISoS) réuni au genre Zijgodon avec le nouveau Z. Mougeotii, ces esj)eces furent (185()i nommées Åinphidium, denomination générique sous lacfuelle elles onl eonservé leur place dans la famille des Zygodonlaeées resp. dans celle des Ortholrichacées suhfam. Zygodontées sans aulre ])roleslation (jue celle élévée par Millen. Dans son ouvrage Muse. Ind. or. (1859) eet illustre auteur les subordonna au genre Didipnodon. genre tres ample cliez lui, comprenanl aussi (juehpies Cijnodon- lliim, les Orconx'isia, Dichodontium, Hhabdouwisia. Aoiu/strninia. Cendodon elc. L'liabitude de rallacher les Åmpliidiiun aux Ortho- lrichacées ne pourrail s'aj)])uyer (pie sur les stries ca|)siilaiies. Or, l'ahsence de péristome ue permel pas de conlester celle syslémati(pie ^raimenl irralionrielle; il esl, en elVel, souvenl difficile d'assigner a mie mcusse sa posilion *correcle dans le sysléme (piand on esl privé de lexcellenle aide olTerle |)ar le péristome. Mais dans ces cas il faul essayer de Irouver d'auties caracléres (fui peuvenl mettre sur la pislc, et les Aiupludiuiu en |)résenleiil un (pii les éloigneiit uellemenl des Ortholrichacées; c'est la manit'ie don I les feuilles sonl allachées a la lige, caraclére cpii peul scrvir dans bien des cas seinblables. La tige la moiiis dillérenciée (pi il l'aul considéier par coiisé(pienl comme la plus anciemie che/ les mousses, se Irouve p. ex. chez Disceliiim niidnni: la coujx' transversale est circulaire, le lissu est compose exclusivenu'iit de cellules amples, minces, unilbrmes, No. 1] NOIU.KS DlCilANACKÆ. 11 la coiiche périphéricjue ayaiil dvs parois un |)eu opaissies, pas de laisceau central; les leuilles sonl fixées de lelle maniere (jiie de leurs elements rien nest visible sur la seclion de la tige. Le preniier pas de difterenciation consiste en ce que les couches cellnlaires s'épaississent, ce ((ui a lien piincipalement chez les espéces de' plus grande taille aux{[uelles une certaine rigidilé est nécessaire, mais on n'ohserve encore sur la coupe de la lige aucune trace de lissu foliaire adhérent. Ces tiges présentent le plus souvent une seclion arrondie, mais ([uelquefois elle est devenue triangulaire h angles assez aigiies; il nest pas rare de Irouver un faisceau central. Olle structuie (jui esl bien commune et la seule connue cbez les Haj)l()lepidées et les Pleurocar])es, esl assez rare en dekors de ces grouj)es; chez les Acrocarj)es diplo lej)idées dont l'organisation est en general plus parfaile, les leuilles sont altachées de maniere a apparaitre sur loute coupe transversale: leur nervures cpii sont décmrentes se confondent avec la tige sur iacpielle elles produisent des saillies anguleuses ayanl la méme structure (jue la nervure de la lame foliaire. Les leuilles élant pentasti(|ues, ces saillies se présentent en méme nombi'c et impriment a la lige la forme dun prisme pentagonal. In faisceau central existe pres(|ue toujours. Or, les Oilhotri chacées dans lescjuelles on a toujours compris les Ainphidiiiin. présentent j)récisemenl sur les coupes celle organisation; ipiOn examine un Oiiholrichtiin. un VloUi, un /i/f/odoii. un Macromi- Iriiim. un Schlothcinud, un Dnuuinoiulid. un (lolcochivtiiun. un Slcnonuhiiim. un (ilyphomilrium (Aiihiconiilriiun), la tige est toujours |)enlagonale, de (•.■25 {).'.'> nnn. environ de large, a nervures décurrenles el inuuic d un faisceau central (".elle structure est lellemcnl cai ■actérisli(|U(' des Orlbolricliacées (pu' si De Xotaris I a\ait coihhic, il n aurail jamais pris le Xi/f/odon (/rdcilis pour un rrichosloinitm. Mais le genre Anipliidiimi a une tige cpii nest ni pentago n;d(' ni pourxuc de faisceau ccnlral; elle esl lilifoiaue, dune épaisseur de D.l nnn, Iriangulairi', sans (races de nei\ mes décurrenles, c'esl en anlrcs lermes la structure des llaplolépidées, piécisement comme on la IrouNc cbez lliinwiioshiliiin} ciirriritslri'. |)lusieurs (Uinodonlinm . cbez les Dicliodontiiim etc C'esl pourcpioi ce genre (•(»nsliliic p.nini les ( )i Iboliicbitei'es nn ('-hauenl béléro 12 I. M.\Gi:.\. [1914 elite; 1 iiituilion de Millen ([iii le i)lat;a au milieu des Ila})!«- lépidées, s'esl démontrée juste. Si on se deniande dans hujuelle des families de cel ample groupe se trouvenl les alliées des Åmphidium. on poiirrail elre lenlé d'atlribuer (juekjue importance au fail (|ue Seliim[)er a décril VAinphidiiiin Moiujcotii sous les nonis de lictrhiihi Bhjllii et de Trichosfonuiin Wodii. ee (pii semhle indi(|uer une i)arenlé avec les Polliacées. Mais il n'esl |)as possihle de faire entrer le dit genre dans celle iamille å cause de sa cai)sule slriée, caractére étranger au\ Polliacées; la iamille des Dicranacées esl la senle qui puisse con\enir. Quanl a decider sil y a lien de placer le genre Aiuphiiliiini paiini les Dicranoweisioidées a colé des Rhdbdoiueisid. ou parmi les DicranoTdées |)rés les Cipxodou- tiiim. c'esl un allaire de goiil; la })remiere solution me semhle préférable. Antoicnm; folia siccilate crispa; seta longiludinis capsuhe .4. hipponicuin Dioicuni; I'olia siccitate incurvala; seta dujilo longior ([uam ca|)sula A. Moiujeotii. Åmphidium lapponiciim Hedw. • Schimj). Er allerede Ira del isde aihundrede kjendt som norsk, idel Hans Strøm i 1791 gav beskrivelse og avbildning av en Bnjiiin snrciilo fdifonni i'dinoso. foliis siihiilalis, capsnli.K pyrifonuibus scs- sddnis. opcrcnlis (trcnatis conicis. som ban utvilsomt badde sam- let på Eker, og som er denne art. l'agtet den i det bele ikke er nogen sjeldenbet i Norge og er kjendt Ira alle amter, saa er dog dens byppigbet i de for- skjellige landsdeler bøjsl ulike; det er således et iøjnefaldende bul i dens ulbredelse, al der |)a sydkysten ikke kjendes noget voksested mellem Kragerø og Lister, og pa Vestlandet bører den, efter de fa lindesteder at dømme, til de sjeldnere moser. Den optrær med størst byppigbet i det subalpine helte, men lindes belt ned til bavllalen og opad til ovenfor trægrænsen, idet der kjendes ilere voksestedei- pa over lOOO meters og selv op til loOO og lo.")!) meters bøjde o\er bavel; en angivelse om dens No. 1 NORGES DK.HANACKÆ. lo Ibrekonisl pa Kiuilsliøen lyder pa el sled i inindsl 1400 me- ters højde. Den voksei" pa de lodrette va'gger og i spriekker av tørre klipper og stener, helst i ly. Den er andelsteds fra betegnet som kalksky, og i del sydligere Norge holder den sig også, (som del synes), nndtagelsesløsl til kiselljcrg, i granit, gnejs, gabbro etc. ), men i de tre nordlige amter ei- den vistnok ntelukkende fundet [)a skifere, som her gjerne er kalkholdige; [)a rent kalkberg synes den liellei- ikke her al være iagttal. Frugt er altid tilstede, men dens modningstid varierer: et eksem|)lar fra Skogumsåsen ved Kristiania fra -V' er netop fær dig med al fælde lågel, et fra Krokkleven ^^ fi har endnu ikke fuldmoden frugt; i Vestre (iausdal 550 m. har den i august > netoj) fieldl laget, medens den fra 1200 m. i Lom ^-/s befinder sig i lagfældning. Blomstringen indtrælTer, alt efter højdelaget, i første halvdel av juli eller først efter midten av denne måned. l'tbredelse: .S'/;i. Onsø; Borge; Tune; Askim; Trøgstad. A. Ejdsvold; Hurdalen; Skedsmo; Nesodden; Åker, isærlig alni. i Nordmarken); liærum; Asker. Bu. Øvre Kker; Modum; Hole; Norderhov; x\dalen; Sand- sver; Nore. JL. Sande; Borre; Tjømø; Sandeherred; Hedrum; Larvik; Fredriksværn ; Brunlanes. lir. Solum; Baiule; Sannikedal; Teleiuarken : ('hr. Smith; Hitterdal; Tinn. .N>. Holl; Bykle op til 1H50 m.: Bryhn. LM. N'anse, (I)u voldstranden på havstrandsklipper: Kaalaas). .S7. Suldal, i Skarsnuten 500 m.: Kaalaas). SJi. Skanevik, ( Håfjeldet S70 m.: Kaalaas); Stord; Kvinn- herred; l'llensvang; Boldal; (Iranvin; Voss; l^'ane; Bergen; Hamie. \'Ii. Borgund; Ardal, op lil 'l\vin, ll(»o m.: Wulfsberg); Lyster; Sogndal; Hafslo; Aurland; Kirkehø; Førde; Kinn; Gloppen. li. Sunnelven; Borgund; Grytten. A'. .levnaker (eller (Iran ; Land; \'ang op til 1200 m.: Kaal aas; b'aherg; \'eslre (Iausdal; Øjer; Bingehu; Søndre b^'on; Nordre l'ron; N'åge; Lom op lil i:>0(im.: Kaurinogll.; Dovre; Lesje op lil i:')00 m.: Kaalaas. //. Bingsaker; Amot; Lilleelvedalen ; Tønset; Tolgen. SI. Boros op lil 1050 m.: H.; Opdal; Bennebu; Trond lijem ; Malvik 14 I. H.UiKN. 11914 A'7'. Stjøidalen; Asen; Frosten; Nordli. No. Ilalfjelddalen op lil 1000 m.: Fridlz; Vefsen; Hemnes og Mo lil op i bjerkebeltel: A. Blylt; Bejeren; Saltdalen; F'auske op lil SOO ni.: H.; Sørlolden; Lødingen; Loi'oten: Barth; av Kaalaas hverken iagllal i Loibten eller i Vesterålen. Tr. Trondenes; Bardo; Malangen; Tromsøsnndet; Nord rejsen. F. Alten; Talvik: Xessel)\ ; Sydvaranger. L'inflorescence esl loujonrs indiqnée comme monou(ue. .le dois dire cependant cpie j'ai Irouvé plusieurs fois des individus frucliliés snr lescjnels je n'ai pas réussi å voir des fieurs måles; d'aprés cela, il conviendrail de la considérer plus correetemenl comme polyoi(jue. Amphidium IVIougeotiJ ( Br. eur. ) Schimp. Blev under navn av Zij(jadon Mougeotii opslill som ny art i Br. eur. 183jdanger; Bamle: Sannikedal, Kil IV.: .lorgensen >; Ilit- lerdal; Tinn; Nissedal .\V. Iloll; l'.iirbii LandNik; i Sa-lersdalen alm. lil HMKtm. if. Bryhn I.M. Oddernes; Mandal , N'anse, I )u\()ljn- radi). ST. Røros lil lOoO m.: Wulfsberg; Opdal, i ved Sj)renhæk ken 900 m.: Lorenlz; Olmbergel tV.: Kaurin); Singsas; Selhu ; Rennebu; Støren; Børsen; Slrinden; Trondhjem; Malvik; Roan. .V7; Skatval; Meraker indtil SOO m. if. Bryhn; Åsen; Sten kjær; Lierne. No. Hatfjelddalen; Vefsen; Alstahaug; Dønnes; Xesne; Hemnes; Mo ; Saltdalen; Fauske; Flakstad; Huksnes; Vagan; Sortland ; Dverberg. Tr. Trondenes; Ibbestad; Bardo; Målselven; Malangen; Lenviken; Berg; Tromsøsundet; Lyngen; Nordrejsen. F. Alten; Talvik; Kistrand, (^Lemmivaara loO m. fr.: Ryan og H.). — var. cæspitosa (Mitt.j. Didymodon cd'spitosus Mitl. in Journ. Linn. Soc. Bol., XIU, p. 18 (1864). Amphoridiiim cd-spitosuin Jag. (ien. et sp. muse. 1. p. o85 (1874). Amphidium cæspitosum Broth. in Kngl. & Prantl, Nat. Pfl.- fam. I, 3, p. 460 (1902). — Folia e basi erecto-patente patentia — lecurvo s(|uarrosa, margine remote serrulata. Eksemplar svarende til Mittens beskrivelse forekommer flere- steds i Norge; især er endel planter fra Vestlandet nogenlunde utprægete. Men forskjellen fra A. Moiigeotii er for liten til at den kan opretholdes som egen art, og desuten er det ikke sjel- den at IræfYe overgangsformer, idet A. Mougeotii kan ha typiske helrandete, men lilbakekrummete blad, eller oprette blad med mer og mindre tydelige tænder. De av Mitten anførte karakte- rer fra bladcellevæven falder helt og holdent indenfor hovedar- tens variationsområde. Var. cd'spitosa er overhodet ikke kjendl med frugt. Voksesteder: Ne. Holt, i nærheten av Tvedeslrand: IL St. Håland, Malle: Kaalaas. SB. Ullensvang, Odda; Bergen, Fløjljeldel: \\'ulfsberg; Hamre, Leknes: Kiær. No. 1 NOI'.C.I'S DICUANACi:.!-:. \, Mi. Lic'idal, N'iiHllu'lleii; Auiiand, ved l'lamsrjorden ; Daviken, Marøen V : Wullsberg. /^ (il yllen, Isterdalen: A. Hlyll; Kvernes, Aveiocn: F\iær. .SV. Trond h jeiii, Slenbergel: Wullsberg. Rhabdoweisia ]ir. eur. / Perisloniii denles lililbnnes Hh. .slriala \ Peristomii denles lanceolali Hh. crisjxild. Rhabdoweisia striata Schrad. Kindi). Den u'Idsle angivelse i lileralmen om denne |)Ianles l'ore- konisl i Norge lindes i W'ablenbergs V\. lapp., og der er oj)be- varet el eksemplar, samlel av liam i Kjerringo IS()7. Den er kjendl Ira alle landels amler og saledes al regne for nogenlunde aliuindelig, men med vekslende hyppighel i de Ibr- skjellige landsdeler. Mesl ulbredd synes den al \ære i Hergens- amleine, i Søndre Troiullijems og i Noidlands ainl, medens den snaresl ma anses for sjelden, Ibrulen pa sydveslkysleii, også pa Øsllandel, i Hedemarkens, Nordre Trondbjems og de lo nord ligsle amler. Dens nordgra'use ligger i Norge 7<)" •_!.")' n. b. . I-Mndeslederne ligger Ibi- del mesle i de nedre bøjdelag, men den er dog l'undel lleresleds i de t)vre deler av skogbellet, derimol overskrider den Ira'grænsen megel sjelden, idel sådanne vokse- sleder kun ei- kjendl Ira Sælersdalen lJii m.; Hiyhn. LM. Oddcines: Ihvhu. Kaalaas; Maudal; ncrggren ; Li sier; I' le k k i' fjord : Kaalaas. .S7. Ilaland, Malle; Fossan. Frafjord; liryhu; llhurljel- ; ces \ariarK)iis lendenl, ipiant au couloui- general, \ers /('//. sh'idld. cpianl a la dcnlcluic de la niaigc (>t a la lexlurc, \ers /»'//. ircniildld. Dans nos exeuiplaircs les l'euilles sonl le plus sou\cnl longueuienl el lineuienl cuspidées coniine clie/ Hh. sh-'idld OU plus lenlenienl allenuées cncore: leur niai-ge, surloul dans les k'uilics longueuienl cus|)i(lées, esl d Ordinaire grossiere- ineiil deiilée, paribis |)i-es(pie lacinicc Mais c Csl le uoinhre des rangées des cellules el leur grandeur (pii olVriMil plukM des varialions; j ai aunolé péle ui'^'le tpiekpies uiies de ces i-ond)inai sons sui- la lisle page 22 el celle lisle pourrail élre lacileuieul auguieulée. Mais lelle (piClle esl elle nioidre (pi il nCxisle lailic le uond)re des rangées de cellules Ibliaires el leur anipleur aiicuue relalion lixe capahle de ser\ir de caractére s|u''cirKpu'. il y a des Ibi-nies iuleiUK-diaires (pii elTacent les liniiles 22 I. iiA Slrøin in 1). \'i(l. Selsk. Skr., N. S., III, ]). P.5S 11788). li. foliis ((ipilldrihus subfasciciiUdis. scla bilincari. c(tf)suHs sphd'roidris. opcrciilo coiiico (iciilo ejiisd. in Skr. Xal. liisl. Selsk. I, 2, p. ;52 1791 '. B. foliis lincarihiis, siihfdsciciildlis, capsulis spliæroideis, oper- ciilo coiiico iirciKilo ojusd. in I). Vid. -Selsk. Skr., X. S., I\', p. oSo a791). }Vrisi(( schisti \\'ahlenb. FL la|j|). p. o'2o i 1812j. ]\hah(l()ii)('isi(i schisli Hr. eiir. Monogr. p. 5 (1846). Cijnoitoulium schisli Lindh. in Oefv. K. Vet.-Ak. P'orh. XXI, p. 2:>() 1804 noiiwn niidiini: Milde Hrvol. siles. p. 52 excl. svn. Oed. 18H9 . ()nco})h()vus schisli Lindh. Muse. seand. p. 27 \ 1879 i. Cijnodoidiclld schisli Hryhn in X. Mag. f. Xaturv. XXXII, p. IIC) 1S92 el in herb. iiomei} nudiini. — Som del frenigai- av denne navnelorlegnelse, er arien be- handlet alierede i del isde arbundiede av Hans Slrøni, som sandsynligvis samlet den pa k]ker, men som forsi anlok den for Gunnerus's Brijiim hijperlwreiim: senere blev han oj)merksom på fejltagelsen og beskrev den som ny, dog uten al gi den hi- nært navn. I>1 eksem|)lar IVa hans band lindes i hans Her- baiium ^ivum eryptogamicum . C. schisti er en kontinental arl, og dens nlbredelse er der- for, som tilfældet også er med andre lignende, temmelig ujevn. Medens den nemlig bai- en nogenlunde sammenhængende ulbre- delse i Kristianiatrakten, pa Hingerike og herfra oj) i Valders, i (iudbrandsdalen og op pa Dovrefjeld, er den ellers sjelden og sporadisk. Den savnes helt og holdent i kystamterne fra Jarls berg og Larvik til og med Homsdal, dog med undtagelse av Øvre Telemarken , og er også nordentjelds kun fundet i indlan- det. Dens nordligste voksested i den gamle verden ligger i Finmarken ved ea. 70" n. b., derimol er den pa Ellesmere Land samlet endnu ved 7s" 45' n. b. I henhold hertil skulde man vente al linde den i alle højilelag, og den er vistnok også fundet savel i la\landel som fornemmelig i del sul);ilpine belle og No. 1 N()K(.i;.S DICUANACEÆ. 25 ovciilbr Ira'gra'iisen, men efter hvad der lorelii^ger, synes den doi^ ikke al i^a højere o|) over ha\el end lil omkring 1000 m. Den vokser ulehikkende pa kUpper, mesl vistnok pa underlag av kiselherg; h\()rledes det Ibrholder sig med bergartens sam- mens;elning pa dens voksesteder i (uidhrandsdalen og iiorden- l'jelds, ei- imidlertid usikkeil. Den lindes altid med IVugl, og denne er moden i slutnin gen av maj. Pa eksemplar fra (iudi)randsdalen, samlet '"': og -" T. er blomstringen ikke begyndt; dei"imot er den indlradd pa el andel sammesteds Ira, samlet "* s. \'oksesteder : Sm. Tune, Agnall: ilyan. ,4. l\jds\()ld. mellem Sundfossen og (Iranii: Sørensen; Åker. Ljabru: A. Hlylt; ved Ljanselven: Kaalaas; nær Ljan jernbanestation: II.: (irefsenasen, Kikul: Kaalaas; \ed elven ne- denfor Hjørnsjodammen : A. I>lytt; Krisjliania, Dragonskogen : M. N. Hlylt; Ha' rum, ved Lysakerelven, nedenfor Kolsasen: Kaalaas. lin. Øwv V.kvv, Klommestejn: l)ryhn; Modum, ved Ha del: }{.; Hole. Krokkleven; alm. pa Tyristranden. f. eks. Asie nid, lOrlelien, Hingerikes Nikkelverk, Skjerdalen; Xorderhov, \'eholl. Ask; Ada len. Hensljernet: Hryhn. lir. liitterdal. mellem .S\('lgfossen og rinnlbsseu: Tinn, (laiista: Kia-r. /\. X'cslre .SI id re, .Skaren, llausakerodden : Plint/; \'ang, I-Mleljeld: .Moe; l'aberg, Lillehammer: Th. Jensen: Hamberg: Hyaii; X'estre (iausdal. .Svalsum: Hryhn ; Øjer, Tiellen: Ryan; liingebu, Stulsbroen: Liebmann; liaiiklev '200 m.: Kaalaas; Tromsebroen; Søndre l-'ron, Svejpe, l'a'volden, nieberg, ve slenfor Lagen \ed Lislad: Kiiei ; Nordre l'ron, N'inslra, Tarud, Preslegarden : Hed alen. Hs-rgdola: Hyan: Sell. Laigard: Kia-i ; \'age, .Søium : Hyan .S"/'. Horos, Sl. Sa 1 1 d ;i I e 11 .SommcrI'ell. '/'/•. N o rd re j se 11. sydsiden a\ .lcill:i: .loii^i'iisi'ii. /•'. Kistrand. Manleriniikk:i, l"\ IIccIn cii : l»\aii: Liiimar- ken . antagelig \'adso ; Deinboll •>(; 1. iiA(;i:.\. 11)L4 Oreoweisia \)v Xol. Denne slei^l er i Xori^e kun repi^escnlerel \e{l Oreoweisia serrulata !• unck De Xol. I Trans. Proe. Hol, Soe. Kdinl). isss— s<) nietideler Ph. Sewell al ha l'undel \e(l X'aniø en mos, som ellei- Millens l)e- slemmelse skulde viere denne arl; del liar imidlerlid visl sig, al planlen, livorav jeg har undersokl en pro\e Ira Millens her l)arium, tilhører Diihodonliiiiu pclliicidimi. I \s\)-2 hlev den av Hrvhn angil iVa Sogn eller eksemplai'. som han hadde samlel i isso. Den er en sjelden arl, i l^uropa ellers kun kjendl Ira Øsler- rigs og Sehweiz's alpei-; desulen er den angil Ira Amurlandel og nogen la sleder i Xordamerika. Medens den i Alpeine neppe sliger lavere ned end til li)(i er fremherskende, er den megel hyppig, og den er likeledes almindelig j)a Spilsbergen. Dens lypiske forekomst rr pa stener, vandieblokker og stengja'rder, og ua\uliii, i (le subalpinc lier liudci' man den \akkerl uhiklel pa delle underlag, men den tindes også pa fast herg; den fore Ira'kker lørre steder, men kan også trives |)a stener i b;ekker og pa \alc \)v\<^. 1 Ijeldrcgioncn lindes den ikke sjcldcn xoksende pa jord nu'licni stenene i urer og mora'uer. Den er nogenlunde ua\lia'ngig a\ underlagels kemiske sammensietning \'islnok synes den pa Østlandet tor del nusle al bolde sig lil kiselberg, Uruudljeld oi; erupli\er , uh'U l;eUL;ere nordover er dens hyp |»igsle underlai; skifere, og nordeni jelds o|)lra'r den mani^esleds |)a slerkere kalkholdige bergarier Man linder den na'steii altid med lrui;t. I et eksemplar fra Kristiaiiiiiti ;ikten. sandel '•'.■.. ei' der unuxine trui;ter \ ed siden •JS [. ha(;i-;n. [1914 av sadaniH', som allfifde hai' lapl lagel; og ved Trondhjein er den i (brskjellige ar fiindel i sidsle halvdel av maj med frugter, som sikkerlig mangler mer end en måned pa fuld modenhel. Blomstringen foregår for det meste i sidste halvdel av juli; i et eksemj)lar fra Krisliania synes den at ha fundet sted allerede i denne maneds første halvdel, medens på den anden side eks- emplar fra Ringerike, Xordfjord og Dovrefjeld, som hefandt sig i blomstring, var sandet "',8 — ',8. rtbredelse: Siii. Onsø, lAle: Uyan\ .4. Ejdsvold; Hurdalen; Skedsmo; Åker; Bærum; Asker. Hu. Lier; Drammen; Modum ; Hole; Norderhov; Adalen; (iol; Sandsver; Xore. Br. Gjerpen; Gransherred; Tinn; Lårdal; ^'inje; Bauland. A>. Gjerstad; Holt; Bygland; Valle; Bykle. Sf. Fossan, ved Lysefjorden: Nyman'; Sand, i Lifjeldet GIK) m.: Kaalaas . vS7^. Skanevik; Tysnes; Høldal; UUensvang; Ejdfjord; Gran- vin; Voss; Fuse; Os; liergen. A7^. Borgund; Lærdal; Ardal ; Lyster; Hafslo; Aurland; Vik; Kirkebø; Førde; Kinn; Daviken; Gloppen. R. Ørslen; Sunnelven; Grytten; Bolsø; Akerø; Bud; Kver nes; Sundalen; F]dø. K. Nordre Aurdal; Ftnedalen; Vestre Slidre ; Østre Slidre Vang; Toten; Faberg; Vestre (iausdal ; Østre Gausdal; Ringebu Søndre Fron ; Nordre Fron; Hedalen; Seli; Vage; Lom; Dovre Lesje. H. Amot; Sollien; Lilleelvedalen ; Tønset; Kvikne; Tolgen. .S7'. Røros; Alen; Opdal; Rennebu; Selbu; Slrinden; Trond hjem; Malvik. A'7'. Lanke; Skatval; Hegre; Asen; Levanger; Værdalen; Sparbuen; Snasen; Grong; Lierne. No. Htitt[jeld(hden; Vefsen; Alstahaug; Nesne; Hemnes; Mo; Bejeren; I^odin; Saltdalen; Fauske; Sørfolden; Ankenes; Buks- nes; Vågan; Sortland; Dverberg. Tr. Ibbestad; Trondenes; Bardo; Ahdselven; >hilangen; Lenviken; Berg; Tromsøsundet; Lyngen; Karlsø; Nordrejsen. F. Alten; Talvik; Hammerfest; Måsø; Kistrand; Karasjok; Lebesby; Tanen; Nesseby. I)iir((ii<)ii'('i.si(i crisjxihi \arierer litel i forhold til sin store utbredelse, ialfald ikke i skogregionen ; man kan i det højeste en sjelden gang støte i)a former med ensidig kloformet krummete blad, ellei- med bojet kai)selstilk. Derimol frembyr den i fjeld Xo. Il NOHciiis i)1(;uana(;i:æ. 21) legionen, foruten den ovenfor nævnte luir. (itrfitd, også en anden form, som av enkelte l)etragtes som egen art, nemlig var. compacta iSchleich.) Lindb. De kaiakterer, hvori denne skiller sig fra hovedarlen, er imidlertid ikke andre end sådanne, som moserne anlar under indflytelsen av de ugunstige livsvilkår i)a ulsalte steder pa hø}- tjeldet: tuerne blir tættere og bladene korteie, hvilket sidste hos denne art har den følge, al de i tør tilstand ikke kruser sig, men simj)elt hen krummes ind. Den noget avvikende eelleva'v i bladgrundeu tør vel ogsii kunne l)elragtes som et resultat a\ det ugunstige luilieu, hvortil denne varietet er bundet. I^ksem |)lar, som kan føres hit, har jeg set fra følgende steder: K. Lom, ovenfor Ivojsejm Toiim.: II.; Dovre, Haibakken: M. X. Hlytt. .S'7". Opdal, l)o\re: Lindl)l()m; S|)renba'kken : l\.llarlman; Xoidre Knutshø: Kaurin. \(). 1^'auske, nedenfor Suliljelma SoO — i)()(» m.: II. '/'/•. Lyngen, (iuolasjavrre: Jørgensen. Dicranoweisia cirrata I>. Lindb. Milde. I Kjøbenhavns i)otaniske museum lindes der et eksemplar av denne art, samlet av ('lu-. Smith og signei'et Norge . Sand synligvis ei- dette den samme j)lante, som han i en av O. Dahl i 1 >;'.• I oll'enlliggjort |)lanlelisle fra Tonsberg l^in har betegnet som (iriiumid cirrhitla V fra Slolsbergel. Der eksisterei' også et andel gammell eksemplar, sandel u\isl i hvilkel ar' pa I^ke- hcr«; Ned Krisliania a\ M. X. lilyll. I lileraluren er Wcis'ui cir- idht oliere opforl som uoisk, i de tlesle lilfa'lde dog pa grund a\ forxcksling uumI DicrniioKicisid crispiihi : de første korrekte lili laturmeddelelser lor lindes i X. Mag. I'. Xalin\., bd. X\.\l. 1 's'.*" , Inor l)ryhn anl'orer den Ira Tjomo og Kaalaas fra Slaxanger. Dens omrade her i landet ei- i del \a-scnUige indsk i;enkel lil Krislianial jordens onigixelsei ; man kjiaider den IVa l'redrik- stadlraklen, Ira Krislianiaegnen, men isa-r fra den sydlii^e del a\ fjordens \cslsi(le; el lindesled pa Kingeriki- ma heliagles som yan. A. I\]j(lsvold, ved Andelven, liolshaug leglveik : Sørensen; Skedsmo, ved Lejrelven na-r Lillestrømmen: Jørgensen; Nes odden, Skjerviken: Kaalaas; Åker, ilyenbergene l"i(i m.: (^on radi; Ljan, Kkebergsletlen, Maridalen, Sørkedalen: Kaalaas; Bæ rum: Sonimerfelt if. Kia-r; Kolsasen: Kaalaas. .//.. Sande, Preslegarden : Kaurin; Tjømø mangesteds: Brybn; Sandeherred, Mefjorden, \'iirik; Hedrum: Jørgensen AV. I'ja-i-e, \'ik: (lonradi og IL; Land\ik, \c(\ kirken: il. LM. Mandal: Kaalaas. Sli. I"\jelberg. llalsnøen: .lørgenseu Ln ('lablissanl, il \ a (pialrc ans, le gcurc PsciKlcphriDcriiDi . je croyais pouxoir sii;n;ilcr entre ce genre el l(>s PlfDridini}) une dilTéience généiicpu- consislanl en ce (pie elie/. les derniers l;i capsule se délaehe du pédicellc par rinleiiiiédiaire dune /.oiie de cellulcs minces cl li\;dines silucT ;i l;i Irausilion entre ces :;•_! 1. MAGKX. [1914 deux |)ailies, Inndis (|iie je n'avais lien j)u observer de seml)lal)]e che/. le Psi'udcplu'ini'rmu. Je n'osai ])as, cependanl, allinner avec certitude celle dillerence parce que les malériaux que je possé- dais de celle espéce, n'étaienl pas dans de hoiines condilions pour decider de la ([uestion; c'esl pourcjoi j'invitais d'aulres hryologues a sen souvenir les cas échéanl. Mon apj^el a élé enlendu par M. Dixon ([ui m'écril ceci: Some lime ago I had some good nialerial of Plciiridiiim (ixilUirc sent me wilh fresh fruil, jusl maturing; and I look Ihe oppoiiimily of exaniining several capsules lo see if I could lind Ihe specialized band of cells lo which von lefer (Norges Cerato- donlacea\ p. Ao\ I Ihoughl al firsl Ihal I had observed some thing of the nalure described; l)ut after careful examination I found thai il \vas illusory, and I was (juite unable \.o delect any differenliated tissu around the capsule at the poinl where dehiscence look place.» D'aprés ees oliservalions de nolre excellent confrére anglais noiis sommes anloiisés a ajouter aux caracleres différenliels des deux genres ce caractere: la chute de la capsule s'opere, chez lun de genres, au moyen dune couche inler])osée de cellules hyalines IVeles, slruclure (]ui inan((ue au contraire a l'autre. Anisothecium Min ^ \ Folia squai"rosa 2 / Folia patula — homomalla — secunda 5 .-, \ Folia ovalolanceolata; Costa sub apice dissoluta A. jxiliislrc / Folia cito in cuspidem conlracla, cosla excurrens. . . . :'> o S Capsula erecta, regularis A. vcujiudh- } Capsula inclinala, gibbosa 4 ^ \ Capsula lævis .4. crisjjiim ( Capsula plicata \. Grcnilleanuin - \ Folia margine rellexa A. nihruni } Folia margine recta (; i Costa excurrens; capsula arcuala 4. luunilc kken: Kaalaas; Kristiania, Torshaugdalen : Kiær; Ha-rum, Lysakcr, (Irini: Kaalaas; Asker, mellem Sko- iiiimsasen og ScnisNalncl: l'ridl/ ;{ :U I. MA(iKN. 19U Bil. N orderlio V, ved Haiulselven, Hovsrossen/l'oeiihMkkeii ; Adiilrn, lien: Hrvliii; \ e s, Vik: Kaaliuis. .//.. Slrtnninen, Heriicr: ('onradi; Sa ii d c lu'rred. lUigai- den, Andersens lokke, Iljeilas, (loksjøen: .loii^ensen ; Hediuni, Lanve: Kia'r. Xc. Holl, Xes jernveik o': C Hosenheri^. .S7. Skndenes. Kvilhani*: H. SB. Ty sne s, Tovalnel; Os, TI ven: Jørgensen ; Tysse: Kaalaas; T'ane, l\jøsanj^er; Arslad, Haukland: Jørgensen; IM- vik, Kjde: WuHsherg. A7)'. Lysler, Skjolden: Kaalaas. J\. A' olden, Ørslen o': Kaalaas. .SV. Opdal, mellem l^ø og Holen •")"»(» m.; Lejnslra nden, Sanpsladmoen Ild m.; Shinden, Haneni; Malvik, Skjenstad l."S() m.: H. Sr. Meraker. (Indaen: Hiylni; Spaii)nen: Hyan; Xamsos: Kaalaas. .Vo. Hemnes, Lejisi^ardalen : A. iJlyll; Mo, ^'lleiliejen : Ainell; l'auske, l'anske T, mellem Logallen og Torlenli IV.: H. Anisothecium humile lUitlie Lindh. Denne aii blev i)eskievel i 1S7.'), og i isix; li Fi-edrikslad lloraen) Ibr første gang angil IVa Norge; som del også der er hemerkel, var den allerede langl lidligere samlet liei- i landet av M. N. Hlylt (nemlig i l.S2S\ Den vokser j)a har lere og pa sandhlandel lerjord i vejkanter og ved bækkebredder. Her i landel er den, likesom andetsteds, meget sjelden; den er iagllal i)a nogen la sleder pa Øsllandel. nemlig i Sniålenene, [)a llomerike og pa Kingerike, på el sted i Ranen og et sted i Tromsø aml (Bi)^' ol/ n. b., dens nordgrænse^. Den store avsland mellem de to sidslmvvnle voksesteder og de søndenljeldske ma forklares som i andre analoge tilfælde; efter de foreliggende, desværre sparsomme o|)lysninger ei' nemlig ariens væsentlige ntbredelse østlig, idet den er fnndel i Sibirien, Øst- rnsland. Salzbuig, Steiermark, i de østlige deler av Nordtysk- land, i Finland, hvor den synes at va^re noget almindeligere, og i Sverige; de norske forekomster må efter dette betragtes som de vestligste ntløpere Ira ariens ntbredelse i de kontinentale østlige egner. Alle vore eksemplar hamrer frngt, som \islnok modnes til s;imme tid som hos den foregående art; den har nendig i ok- No. l! NOIKIKS DlCUAXACi;.!:. oo lober lielt ultormele knpsler, som ikke synes al mangle megel i luUi modenhel. ^'oksesle(^e^: Sin. Onsø, Fieslegarclen: Ryan; Glemminge, Nøkleby: H. .4. Xes, Preslegåiden : M. N. Blyll; Ejdsvold, Folkehøj- skolen, Vormens leglverk, Bolshaug teglverk, Morskogen: Søren- sen; Skedsmo, ved Lejrelven nær Lilleslrømmen: Jørgensen; Åker, Maridaleli: W. Boeck. Bu. Hole, Aslerud ; Xordeiliov, Saiidaker, Hejeren, Fol- lum, Nærstad: Bryhn. .Vo. Mo, Aengel: Kaalaas. 7V. KvR'nangen, Karvikt'jeldel: Jørgensen. En décrivanl la planle male, M. Buch dit avoir Irouvé sin- des tteuis provenanl de diverses iocalités, des |)arois longitudi- nales dans une cerlaine pailie des paraphyses; celle slrucluie correspond évidemmenl a celle (jiii esl mentionnée par Limpricht pour VA. paliistre. Ce caraclere nest, cependant, pas constant; dans un exemplaire norvégien (jue j'ai eu l'occasion d'examiner, il man(piail a loules les para|)hyses. Anisotheciiirn palustre i^Dicks.). lirijimi pdliislrc Dicks. I'\isc. C.rypl. 1\', p. 11 1801). Dicidniiin s(iii(irr()siiin Slarke in Schrad. Jomn. d. Bol. IV, p. 4o5 (180]' nomen nndiim; Schrad. in op. cil. \\ |). 08 (1802). Dicranclla s(ins(t Schimj). Synops. ed. 1, p. 71 il860\ — Det ældsle opbevarele norske eksemplar av denne art er av Somnierfell samlet pa Tolen, hvor han holaniserle i 1808, men den nævnes ikke som norsk i liieraluren for i Wickstrøms arsberållelse for 182(>, hvor den anlores som liindel a\ Ahnfelt og rJndblom pa deres rejse til \'estlandel. .{. paliislrr vokser pa val joi^d av lorskjellig sammensietning, torv, lere, sand, muld, pa bare llekker eller mellem græsset, i våte sænkninger og bakker, i vandsig, xcd bredden av hækker og elvei-, ofte ved kolde kilder. Den ei- ulbrcdd over slorsle parlen a\ iandel, dog med noget lorskjellig liyi)pighcl. Medens den helt synes at numgle i Lister og Mandals amt, er i\vn megel sjelden i Øst-, Sør- og Vestlandets kyslsliækningei-, almindeligere derimol i indlandslrakteiMie, s;ci'lig i ()|)Iandsaml('rnc og Tronde lagen, likcsom den liellcr ikke mangler i de hcdrc undersøkte m I. HAGKN. [1914 deler av Tromsø slit't; den er her riindel mot nord lil Masø, ca. 71*' n. 1)., dens iiordgnrnse, og mol øs[ lil Taneii. 1 la\ landene søndenfjelds er den, som ovenlbr hemerkel, en sjelden hel; hy|)])igeie er den allerede i asheltel, men del er dog i den sul)alpine region, al den har sin væsentlige nll)redelse, for oven- for skoggnensen aller al bli sjeldnere; såvidt det kan skjønnes, er der kun i Røldal og Lyster tindesledei-, som kan anlas al ligge over vidjegraMisen, nemlig i loOO resp. 12.")() m. højde over havet; i .lotunfjeldene har man lindesleder i lOod og 1100 m., [)a Dovrefjeld i lOOO m. højde. Fruglen er vistnok sjelden, dog ikke sa sjelden, som man synes at vane tilbøjelig lil at tro; nordenfor den (Ude bredde grad er den ikke fundet. Mens sterile hunplanter forekommer nogenlunde ofte, er hanplanter en stor sjeldenhet utenfor de fruglba'iende luer, og selv i disse optra'r de ganske sparsomt. Fra Kristiania har jeg set eksemjilar, samlet i september, hvor lågene allerede var begyndt al løsne, men i almindelighel foregår lågfældningen sikkerlig om varen, da de frugtplanter, som er samlet om sommeren, kun viser gamle, tomme kapsler. Blom- strende eksemplar er samlel i Nordmarken ved Kristiania ' v, i Bygland '-'Vt, i Snasen -'- t, i Nesne '' : og '•'■ 7; hvorvidt lids angivelsen '-'s pa et sadanl eksemplar Ira Hemnes er riglig, far stå derhen. 1 Florø var blomstringen omtrent endl ' s. Ftbredelse: Sm. Onsø, Tvetej; Borge, iHunnebunden: Hyan . A. Xesodden; Åker fierest.. (Svartkulpbækken i Bahushøj- den fr.: M. \. Blytt; Mærradalen fr. : Tb. Jensen); Bærum. Bu. Liei'; Fker; Modum; Xorderhov; Krødshei-red; Nore; Sandsvei'. JL. Skoger; Sande; Holmestrand. Br. Gransherred; \'in)e; Tinn; Lårdal. AV. Vire Søndeled; Holt; Bygland; Bykle. St. Time; Haland; Akre; Kopervik; Fossan; Hjelmeland. SB. Etne; Stord; Tysnes, (.Ejningevik fr. : Wulfsbergj; Xa raldsø; Røldal 4000'; Granvin; Voss; Fuse; Os; Fane; Bergen; Haus, (Katlane fr. : Jørgensen '; Hamre. NB. Borgund; Lyster il'ioO m. if. Kern ; Ardal; Hafslo. R. \'annelven; Sande; ^^olden; Ørsten; Sunnelven; Bor gund; Harani; Grytten; Skodje; liolsø; Akerø; Bud; Sundalen; Kværnes; Frænen; Edø. No. 1' N()M(ii;S OICMANACE.K. 37 K. Jeviiaker, Lamandsbakkeu loo m. ir., ()lum})råten fr., (Irasbergsæteren o<><» m. tV. : Biyhn); (iran; N'ang; Østre Toten; I'^aberg, vedMesiiaiV.: Soiniiierlelt); Øsire (iausdal ; I.otii ; Dovre. //. Homedal; Sollien; Lilleelvedalen ; Tolgen. .SV. Alen; Opdal, ved Sjørdøla fr. : Kamin; mellem IJø og HolenlV.: H. ; Rennehii, ved Buvalnets nordende IV. : H.'; Selbu; Trondhjem, ved- Ladevolden ilerest. fr., mellem Tømmerdal -og llolsldammen IV.: H.\ Malvik, iMostamarken IV.: Ångstrøm*; llejm; Jøssund, X'allersnnd IV.: A. Hlytl . .V7'. Skalval; Hegre; Meraker; Frosten; Sparbuen; Snasen ; Lierne. AV). \'efsen ; Alslabang; Dønnes; Xesne; Ilemnes; Mo; Hodin; Saltdalen; Fanske; Ankenes; Flakslad; Lodingen. 7V. Bardo; Lenviken; Tromsøsnndet; Lyngen; Nordrejsen. /-'. Loj)pen og Øksfjord; Hammerfest; Maso; Kisliand; Tanen; Ivarasjok; Xesseby; Sydvaranger. Fn examinant une llenr måle de cette espeee, je Ini ai liouvé une slrnc'lnre ditlerenle de celle des congénéres. Olle lleur élait antlioide, les anlbéridies n'élaient j)as amassées an centre du périgone, mais placées dans les aisselles des braclées, lonl a fait comme chez un l^olijtricluun. un l^ohlid dioTcpie elc. A mon avis, ,4. pdlnslrc esl j)lus voisin, |)ar ses cellules foliaires Uirgides, des deux es])eces précédenles ([ue des suivantes. Sa lige ordinairement noiratre le dislingne facilemenl, dans la pluparl (les cas, de \'.\. crispiini. Anisothecium crispum Scbreb Lindb Kv forst angil fra Norge Nordland i W'ahlenbergs Floia hipponica 1S12\ men da den pa dette lidspunkl endnu var slal sammen med A. (]ri'villi'(inuin. kan jeg ikke, da jeg ikke bar sel vedkommende eksemplar, avgjore, lil bvilken a\ disse; lo arier den nævnle angivelse sigler. A. (■rispiiin oplr;er i Norge som en ul|)r;egel øsllig art; den maui^ler nendig, nar man undlar el lindesled Ncd Krisliansand og el pai- i Sondboidland, i)a bele kyslen fra Skiensfjoiden lil Lofo len. I la \ landene |)a begge sider av Krislianiaf jorden og pa Bingerike er den byppig, men forøvrig er den søjidenf jelds kun fundel i Sælersdalen og nogen steder i (indbrandsdalen saml et par steder i Hedemarkens amt Den er også nordenfjelds sjel den; her er den lorncmnielig kjciidl IV;i Trondlijrnistra klen og 38 I. H.uiKN. [1914 fra landels aller noidligsle deler. Del liøjesl liggende lindesled er i Siflersdalen, 800 ni. o. h.. og den gar også i Opdal muli- gens op til denne højde; el par :indre voksesteder ligger i 500 — BOO m. højde, resien ganske lavl. Den vokser paa lerele akrer, pa bække- og elvehredder og i grøfter, ofte i form av den luxu- rierende nar. chiluiu, som i molsa'lning lil arlslypen altid er steril. Hovedarten forekommer ofle med friigl. hvis modningstid likesom hos sleglens øvrige arter falder om vinteren, sa at fuld gode frugleksemplar kun erholdes senhøstes eller lidlig om våren. I eksemplar fra Ringerike 'V'5 og fra Sljørdalen '" r, og - 7 var blomstringen endnu ikke begyndt; i blomstring er den fundet ved Trondhjem '•'(;, i Sljørdalen ^\- og -- :, i 'frondenes ^',7 og i Kislrand ^*^.t; avblomstrete eksem j)lar er samlet ved Fre- drikstad '^ V, og i Kistrand -''7. Voksesteder; Sm. Onsø, Fosse, Veumengen, x4le f/'r//-.).- llyan; Krakero, Enhus; Glemminge, ved Fredrikstad bryggeri (luir.): Borge, Torp; Skjeberg, Hafslund: H. .4. filen sak er, Bjerkedalen; M. X. lilyll; Skedsmo, Lillestrømmen, Lejrsund: .lørgensen; Åker, I^jabru; Kiær; mel lem Montebello og Frogner; M. N. Blyll; Huseby, Hov, Rød, Skøjen. Bygdø; Kaalaas; Krisliania, Torshaugdalen; Kiier; Universitetet: Bryhn; Ba'rum. Kjehobuen ; Asker, Ravnsborg: Kiær; Leangen: Kaalaas. Hil. Ringerike iHole, Xorderhox alm.: Bryhn. JL. Sem, Slokkemyren (luir.): Sandeheired fleresl.; He drum, f^ritsøparkcn: Jørgensen. lir. l\jdangei-, Skra])eklej\ en; Kaalaas. .\V. Bygland, Moi, Skamedal; ^'alh^ Bjornvashyllen S(K) m.; Bryhn. LM. Oddernes, Gillsvatnel: Kaalaas. SB. Slord, Sagvåg — Lejrvik; Ty snes, Myklestad — Gjer- trudsåta (nar.): .lørgensen. K. Toten, Kvernhusløkken; Sommerfell; Ixingehu, lOlstad: Zetlerstedl; Lom, Hofl .')50 m.: H. H. Romedal, I>øken — Harstad (nar.): Ibyhn; Tonset. I^ejrberg — Tussehaugen ; H. ST. Opdal, mellem Kongsvold og Diivstuen: Gonradi; Strinden, Sluppen, Lærkendal. Stendal. Selsbak; H.; MaUik, Moslamarken ; Ångstrøm. .VV. Lanke, Gevingasen, Heil; Sljøidalen, Liavatnet; Hegre, Sæteråsen (nar.): Bryhn; Værdalen, oa skredet (nar.): Kaalaas. No. 1 xoHdKs i)i(:i\ANA(,i:.K. 39 '/'/•. iroiKienes, .Harslad (inir.): Kaahias; Lenvikeii, Varnes; Tromsøsundel, Kaldsletlen ; Karlsø, Karlsøens nord- side: H.; Kenøen (lutr.): M. X. HlyU; X ordrejsen, under Venel- vaara: .Jørgensen. F. Kislraiid, Mellaiialiis: Kvan; I>i';endelven, Skovro: H. Anisothecium Grevilleanum Tn cnr. Lindl). Eiter tidligere al ha va-rel sanunenhiandel med Å. crispiiui, Irlev denne arl ulskill soin sådan i Br.eiir. 1S47, og her linder man den også anførl for Norge. De eksemj)lar fra M. X. Blytl, ])a hvilke denne angivelse sløller sig, var imidlertid samlet alle rede i 20 arene av forrige århundrede. Den ei- oftest al trielle pa fugtig jord, is;er i lerele skjierin- ger og fyldninger ved vejer, i lerfald ved l);ekker og elver, dog også |)a fugtig torv og pa vat sandholdig joid, I. eks. i elve sand. Sjelden linder man den pa lørrere steder, som pa forvi trende skifere; på sådant underlag er den hos os, savidt vites, kun fundet ved Kristiania, den eneste trakl, hvoi" i\i^n forekom- me! i lavlandet. Kilers er (ien nemlig kun iagtlal i skogheltet, maske isa'r i dels øvre deler, og overskrider her og der skog grænsen, som pa Dovreljeld, hvorfia der foreligger eksenijilar samlel i 12")i> m. højde. Den er ingen almindelig art; den manglei- helt og holdent |)a kysleii hade søndenfjelds og vesten fjelds; søudenfor Dovreljeld er den fornemmelig fundet i ()|) landsamlerne; nordenfjelds er den hyppigere, men heller ikke lur almindelig. Den skal også være fundet pa S|)itshergen. l'^rugten savnes sjelden og modnes lidlig pa arel; sel\ el i maj \('(l Kristiania samlel eksem|)lar hai- tapt lueslen alle lag. HIomsti ingen var endnu ikke hegyndl ^"- .". veti Kristiania; pa planter fra Sljordalen, samlel '"* i., og fra l'oldalen, samlel '"' :, fandtes unge fruglankeg. X'okscstedei': .1. .\ker, .\l)elso, likchcri;: M. N. IJIyll; .\hin\ crkel ; Kia-r; Myenhergeiic : II Hit. Hole, .SkjcKialen : Uivlui; .Sauds\ci-, vt'd Kougsherg: Hoeek .\7^ Horgund, Marislueu: S Moller /\. h'aherg, \'ingnes: Hyan; Kingehu: M N Hlyll; Sluls l)r()en: Th .Icnscii .Skjeggeslad Kia-r, 1 1 cd alen. \ cd llotcllcl; 40 1. iia(ii;n. 11914 Vaj*t', KaiidsveiU sivivv 740 m.: Hyiiii; .'".lade: KiaT; Lom, Sniiiigjelsødegard S4(i m., Røjsejni ")5() m.: H. //. Lillccl vedalen, Ironfjehiet; Nvinaii; Sleiiuoeii: Kyaii; (Iriiiisl)ii «5U(> IH.: Hyaii »K: (^oniadi ; Guniiarsa'leren : Hryhn; Tøn- sel, Tyldalen, Hokslad 70t) m., Øverby 700 m., Ei-ganUOo m.: H. .S7'. 0|)dal, KongsYold: M. X. IJlyll; ovenfor Varsligen l'ioO 111.: H.; Slordal, Hevle, Landløpet, højl oppe ved Sjordøla: Kau- riii; Sen)ii, ved (iravaliiel 040 ni.: H. .V7". Lanke, Heil; Skalval, Foibordljeldel ; Meraker, Merakeiiie.ssel: Bryhn. \<). Henines, Oleihranden : A. Blyll ; M(j: Aniell; Sellbis: Kaalaas; Salldalen: Sonimerfell ; Nedre Bergulnesli: Fridtz ; Fan ske, l^'iiiejdel, l^m.ske: H.; Ankenes, Ødejorden, Storfjel- del: Fridlz. '/'/■. Bardo, Beig.skielleii, I{ul)l)en : MaJselven, (luldhav; Malangen, Me.sleiviksøen ; Troni.so.su udel, (irindøen, neden- I'or F'løjfieldel: Aniell; Troinsøen: Berggren; Karlsø, Henøeii: M. X. l^lyll; X ordrejsen, under Venelvaara; Jørgensen. I\ kislrand, ^iellanalus; Ryan; Biændelven : Hyaiic^H.; Skovro: 11. Anisolhecium vaginale Dicks. Loeske. Blev samlet i Xorge allerede av M. \'ahl, men forsi anforl i lileraluren av Sonimerfell i hans Pliys. oec. Bcski-. af Sall- dalen 1827). Den vokser pa lør ellei- nogel luglig, mager sand og lerjord, i vejkanler og grøfler, i grus og sandlak, pa nøkne llekker, ofle sammen med I)icr(((/iiinlc er iileii sammenligning almindeligsl i indlandscgnene, som i Oplands- amlerne og Trondelagen, men den forekommer også, om end sjeldnere, i de o\iige aniler, maske med undlagelse av Lister og Mandal, fra Inilkel intet xoksested endnu er kjendt. På Sydkysten og i de ytre deler a\ \'esllandel er den megel .sjelden; i Xordland og Tromsø amt kan den neppe heller sies al være almindelig, dvn mangler saledes i Lofolen, mens tlen alter i k'inmarken (M' Inppigere. Den Ibrekomnier også |)a S|)itshergeii Xo. 1 N()HCli;S DH.HANACK.K. 41 Og i (irønlaiul. Den er hos os ytterst sjeklen ovenfor lrægi:'vMi sen og neppe med sikkerhel kjendl i slørre liøjde over havet end 1 ()()() m. pa Dovrefjeld, allsa nederst i vidjeheltet; niesl ntbredd er den i det snbalpine t)elte, men gar også pa ikke la steder ned i kivlandet søndenfjelds. Den har sågodtsom altid lingt. Denne modnes meget lidlig om våren; el eksem|)lai- Ira Smalenene, samlet '^ i, har således allerede ta|)t sågodtsom alle låg. Eksemplar i blomstring er samlet pa l)o\refjeld -^7, i Opdal ca. 500 m.) '-''7, i Soknedalen i;'>5(» m.) 's, i Dverl)erg -' 7; IVugtanlæg findes |)å eksem|)lar fra (lansdal, samlet -'" 7, Hegre "-■' 7, Va'rdalen ^-' 7. rt bredelse: Sil}. Onsø; Krakerø; Fredrikstad; Borge. A. lOjdsvold mangesteds; IHlensaker; Søruni; Åker; B;eriim; Asker. lin. Nedre l^ker; \b)dum; Bingerike ahn. il'. Hryhn; Sand s ver; Noi"e; Nes. .//,. Tjømø; Sandeherred; rjølling; Hedrum; Brunlanes. Br. (jjerpen ; Ejdanger; Bamle; Sande; (iransheired ; Tinn. AV. Holt; Bygland ;^ Valle. *S7. Stavanger; b^)ssan; Finnø. .S7^ l'^tne; Tysnes; Ullensvang; \'oss; Hans; Hamre; Mangel'. A7^ Borgund; L;erdal; Lyster son m.; Hafslo; Sogndal;. Aurland. J{. N'olden; Borgund; (Irytlen; Ivvaunes. /\. Sondre Anrdal; \'eslre Slidre; ^'ang; X'ardal; Fabeig; Østre (iausdal; Bingebu; Søndic k'ron ; Sell; ^'age; Lom; Dovre. //. Bomedal; Amot; Sollieu; Lilleeivedalen ; Tonset; Kvikne;. Tolgen. ST. Børos; Alen; Selbu; Opdal; Soknedalen; liølandel ; Shinden; Trondhjem; Malvik AV. Laid. Halljelddalen; Vetsen; Alstahaug; Hemnes; Bejeren; Bodin; .Saltdalen; I'auske; Sorfolden; Ankenes; Dverberg. /'/'. Trondenes; Bardo; Malselven; i>enviken : 'rromsosundel ; Kariso; Lyngen; Nordrejsen /•'. Allen; Hammel lesl: Kislrand; Taneii; Nesseby; Syd \aranger. .\u sujel (le I allinilé de eetle espeee, des o|)inions dixcr- gentes oiil élé i'-mises. Lindberg cpii, le picmier 1S7S, ré|)arlil 42 I. HAdEX. [1914 les espéces de lancien Diciduelld (ians les genres Anisotheciuiu et Dicranelld sen s. sliicl., la joignit a ce dernier genre, el cette opinion a élé acceplée par la pluparl des auteurs plus recents, ainsi que par M. Arnell qui en raison des ses caracléres phéno- logiques l'avait placée, dans son mémoire De skandinaviska lofmossornas kalendarium» (1875), dans le méme groupe que riifescens, s(]uarrosini}, crispiiin, Grevilkdnuin et riibrmn. Liin|)richl, s'ap])uyanl sur un caractére Lrés-i'aible, a ce qu'il me senible, indique son affinité avec A. Grevilleaniim: il a été suivi par M. Loeske. Si je nie rattache a l'opinion des derniers bryologues en la placanl dans le genre Anisotheciuiih je ne trouve |)as le motif determinant dans l'inflorescence, mais dans les caractéres distinctifs des sous-familles Ai)isothecioide(i' et Campiflopodwideiv. Toutefois il faut reconnaitre que 1.4. iHKjiiuiIe esl, parmi les Anisotheciuiu celui qui se rapproche le plus des Dicrnnelhi. grace a sa nervure large et mal définie; la structure de i'éi)iderme capsulaire, au conlraire, ne me parait pas prouver une affinité plus grande avec lun de ces genres ((u'avec l'autre. Anisothecium rubrum Huds. Lindh. Denne plante l)!e^ i literaluren først anført som norsk av Sommerfelt i hans Suppl. V\. La|)i). il826); antagelig er den her i landet foi- første gang samlet av Hofman-Bang og Lyngbye i ISlo iif. et eksemj)lar i Kjøbenhavns botaniske museum. Den holder sig til fugtig lerjord, dels len, dels sandblaiulet, ved hækker, i vejkanter, på gamle akrer, i lerfald o. s. v. Søn denfjelds tindes den fornemmelig ved Kristianiafjorden, idet den er almindelig i Kristianiatrakten og likeledes ])a Ringerike, saml pa ganske få steder inde i Bratsberg, Nedenes og Oplandsam terne; derimot mangler den ganske og aldeles på sydkysten ve slenfor Kristianialjoidens munding og pa Vestlandet. Få nord- siden av Dovrefjeld er den nogenlunde almindelig i Trøndelagen, når kyslranden undlas, optrier atter, men mere sparsomt, i Vel- sen, Hanen og Sallen, og er sjelden i Tromsø og Finmarkens amter. Sin nordgrænse har den (i en avvikende form) på Spils bergen. De alier Heste voksesteder ligger ikke i nogen større højde over havet; imidlertid gai- den oj) i furubellel ialfald i Lom No. 1, .\()iuii;s DiciiANACE.i:. 43 oif i Opdal, j)a livilke sleder den er benierkel i (»oO — 700 meters Iiojde over havet, ja endog oppe i bjerkebeltet (1000 m.). Fruglen, som allid er Hislede, modnes likesom hos slegtens øvrige arter tidlig om varen. Blomsliende eksemplar er fundet i .larlsherg '- v, i Lom i\M) m.i ^" s; j)a et andel eksemplar fra .larlsberg, samlet '■' s, var blomstringen ikke begyndt, medens et fia Meraker ^ s hadde opsvulmele pistillidier. \'oksesleder: Siu. Onso lleresteds: Uvan; Krakerø; (llemminge: Xoklei)y: H. A. lOjdsNold, Badet, Mae\jen, X'ilberg: Sørensen; 11 len s aker, lijerkedalen : M. X. Blytl; Skedsmo, Nitelven luei' Lille strømmen: .Jørgensen; Nesodden, Skjerviken: Kiær; Aker meget alm.; Kristiania, Akershus: >L X. l^lylt; l^niversiletet: Bryhn; Sagene: Kaalaas; Ha-rum lleresleds; Asker, Hogstad \alnel, Leangcn: Kaalaas. Jill. .\!in. |)a Hingerike if. Hryhn. .//,. l)oln(': l^oiie, Xykirke: C-onradi; rjømø, Hamnar Hrvhn; Sandeherred, ,Stub, (loksjøen; Iledruni: .Jørgensen. Br. Sa ude: M. X. IJlytl. .\V. II ol i, Hoitskogen: C. Uosenhcrg. A'. Hingebu: Sommerlell; Sønd re l'ron, lileberg; \'age, Slade; Kia'r; Lom, N'isdaien ea. 700 m.: IL //. L i lleel veda len, Stejmoen: Ryan. ST. Selbu, \ed (Iravalnel ;U(>m.: H.; Opdal, ved Spren- l):ekk(ii 1000 m. if. Kaurin; Losløkken »).")() m.: M.; Stordal. Landlopet, Sjordola: Kaurin; Støren, Kngen ; Hiiviken, Salt iicssanden, Sa'lerbergel ; 'filder, Hejmdal; Strinden, 'frond hjem og .M a 1 \ i k hyppig: II .\ 7'. Lankc, (iexingasen: IL: Sljørdalen: Sommerlell; Sutleroeu; llegrc, Lornes; Meraker, Merakernesset : Biyhn; \ ;erdalen. Kindsem: II.: pa skredet: Kaalaas; .Sjjarbuen: llyan ; Snasen, xcd kiiken; Leka: Kaalaas. .\'(;. X'efscn, Mosjoen: Kaalaas; Xesne, ronima; Hem nes, Lejrskardalen : A. lilytl; Mo, Aengel: Kaalaas; Bejeren \'old; Bodin, Bodomyren: IL; Saltdalen: SomnuMfelt; mellem liognan og Hals; Lauske, Lauske, Logallen: Il 7V. Trondenes, Xygard: Kaalaas; T i o m so s u n d c 1. iron\so('u: .\ruell; Kariso, Benocn: M X. IJIxtl: Xordrriscn. 1111(1(1 \'('ncl\ aara : .loi geuscii. /•■. Kishaud, Mc'llaualus : II. \'i(i\ ((illishimiim lorckomiuci hisl oi; her, ollcst iiidhlaudcl i iio\ cdrormcii, sicldncic eller luiiskc ()\ cihodcl ikke i iciic luer 44 I. ha(;i:n. 1'.)14 Aoiigstromia l>i cur O genre (|Lii lul éla))li dans Ui \iv. eur. en ].S4(), esl l'ondé sur Weisid loiujipcs Soinm.: mais des 1S4S il jnl l'oil ani])lilié par (vh. Millier (|ui lui ratlacha loules les especes (pi'on Irouve aillems sous les noins DicruiwlUt el Cjimpijlopodinm : loulelois ee brvologue esl resté seul a lui allribuei" une si large élendue. Tandis (jue la pluparl des auleurs, suivant l'exemple de la Br. eur.. i)lacenl le genre dans la famille des Dicranacées, De Xotaris- erée pour lui en 1S69 une famille propre, celle des Aongstromia- cées, qui se retrouve aussi en 188G chez Limi)richt el en 1904 chez M. Fleischer. C.e dernier brvologue la reprise pour une espece exoli(|ue, Polt'ui Jiilaaui Doz. c*t MolU., sur laquelle il a cru pouvoii' instiluei- un genre nouveau, A<>n(i.str(")ini()psis: mais. (juoitiue celle espece soil gymnoslome, on peut dire avec cerli- lude ({u'elle esl sans aucune aflinilé avec le genre Aoiu/slrnmia^ c'esl un Difrichuin. I). Julcurmu Doz. & Molk. Hag. Aongstrdmia longipes Sonini. Hr. eur. Ble^■ under navn av Wrisia loiifiipcs beskrevel soni ny a\' Sommerfell i Suppl. j-'l. hipp. 1S2() efler eksemplar, samlel av barn i Salldalen. Den Undes i Oplandsamlerne og nordenl'jelds liisl og 1um\ pa enkelle sleder rikelig, i del subal|)ine belle, i Dovrelrakten fra ca. oOO — ca. iXXi m. ovei" bavel; hengere nordover synker dens nedre bøjdegia'nse, idel i\en i Soknedalen er fnndel i oo(> m. og ved Trondbjem i 14(» m. bojde, og allerede i \'iklen fore- kommer den na'slen i bøjde med bavllalen. Dens nordligste lindesled i Norge, ved 7<>" n. 1)., belegnei- vislnok dens nord- gnense i den gamle verden, og beller ikke i de nearkliske egner synes den al ga syndei-lig henger mol nord, maske ikke engang; sa langl, ulen al man dog bar nogen sikker oplysning derom. Oflesl vokser den i val sand \v(\ ba'kke og eKebredder og [)a sandører i eKcne, underliden |)a val lei'e, dog er den også gjen- lagende fundet pa tor sandjoid, nemlig i vejkanter og pa ned lagte vejer, men synes ikke i hengden al kunne bolde sig pa sådanne steder, ialfald er den uu forsxundel bade fra \'arstigen og N'indaslien, livor di^n fandtes i ma'ngde resp. i 1 sr)7 og 1 S92. Ts'o. 1 N<)H(ii:s i)i(;i5ANA{;i;.i;. 4o Den vv leminelig koiislanl; ;i\ varielelcr kjendes Uiiii ixir. scriccd Ira de yllersle delei" av Sallenfjorden. HoNedlbrmen Undes i alniindeliii;liel med IVugl, men denne ei' |)a de aller llesle a\ Nore eksem|)lar løml osj; peristomel l'oi- del inesle sammenlaldl; kun el eksemplar samlel i l'oldalen i seplemJ)er måned har iuldl nlviklel IVngl, men med alle lag i)asil lende. Anlagelig foregår laglældningen lidlig i)a arel, mir mar ken l)lir l)ar; eksemplai- fra Dovre, samlel i juni, liar saledes lagene avsloll. Disse samme eksem|)lar har også lildels IVugl slilker ulvoksel lil sin fulde længde, men ulen knylning i lop ])en; efler delle finder l)l()msliingen anlagelig sled samlidig med fruglmodningen. Voksesledei': A'. Kinge})u, l^.lslad: Zelleisletll; Lom, Ilofl i \'isas sand: II. //. Lilleelvedalen, Tronfjeldel: Lindberg; Slejmoen. Ryan; i slor mængde i Foldalens nedre del, L eks. ved Gunnarsæ>leren, Kyhaugen, Krokhaugen, Mellemsbæ'kken: Kaurin; Knunda: Bryhn; Slorhøen: Jørgensen; Tønsel, Lerberg oOO m.; Tolgen, (Os,) ved vejen lil Dalsbygden 7')(i m., mellem kirken og skolen 650 m.': H. ^"7'. Opdal, Kongsvold: Kian-; \'arsligens nordic del: 1». Harlman; (Irinden, Landløpel: Kaurin; Sokn edalen, \'indaslien på den nedlagle vej :>o<> m.; Strinden, Havslejnaunel i vejkanl 14(1 m.: H. ^ \1'. (irong, ved Liskumelvens ulløp; \'iklen, l\or\ik: Kaalaas. Xo. N'efsen, Skjervenelven r/ : Kaalaas; (lilleskal. Sand hornel: Lessing if. Karl Muller; Rejeren, Vold, Soløjen; Bodin, ved Sallenfjorden : IL; Sa llda len, Mebyosen: Sommeifell; Nord iilmenningen: I*'ri(ilz. Jr. Tron den es, (iansasbolnen : Kaalaas. /•'. Kisira nd, Mellanalns, Smøislad: Hyan og H. Dichodontium Schimp De lo arier a\ denne slegl, som anføres fra Norge, 1). jivUucidmu og I). /lanrsccns. belragles bedre som nlgjørende kun en erd 1. HAGEN. 1914 felts Suppl. Fl. lapp. og i Wikstroms Årsberattelse. Der findes også i herbarierne riglig bestemte eksemplai Ira Saltdalen, samlet av Sommerfell; om Wikstroms angivelse, at planten er samlet i Lysland i Sætersdalen av Ahnfelt og Lindblom, er korrekt, kan jeg derimot ikke avgjøre, da jeg ikke har hat anledning til at se vedkommende eksemplar. Den er imidlertid fundet her i landet allerede av M. Vahl, altså senest i 1802. Dichodontiiim pellucidiim er en subarktisk hygrofyt. Man finder den fornemmelig på stener og blokker i og langs meci mindre og middels .store vandløp, men også på gruset og sandet jord ved deres bredder. På kysten, (i Romsdals amt, ved Bodø, på Andøen,) er den imidlertid også iagttat på torvjord, og det er heller ikke utelukket, at den en sjelden gang kan forekomme i)a temmelig tørt underlag. Det synes, som om den i det store og hele foretrækker skifer- og lialfald nor- denfor polarkredsen kalktrakter. Dens horisontale område omfatter del meste av landet, dog mangler den pa Sørlandet mellem Langesundsfjorden og Stavanger både pa kysten og i et bælte av betydelig bredde indenfor denne, likesom den heller ikke kjendes fra lavlandene i Smålenene. Over resten av landet forekommer den, men med ujevn hyppighet; der er egner, hvor den må betegnes som almindelig, saledes i Kristianiatraklen, i .sænkningen langs Drammenselven, på Kristianiafjordens vestside, i Søndre Bergenhus, Kristians, Søndre Trondhjems, den lilstø- tende del av Nordre Trondhjems, Nordlands og måske også Tromsø amt; ellers er den at betegne som mer og mindre sjel- den. Dens nordgrænse i den gamle verden ligger på Beeren Eiland. 1 vertikal retning optrær den med størst hyppighet i det SU balpine helte og går herfra {)a mange steder ned i åsre- gionen, men langt sjeldnere op over trægrænsen; i Sætersdalen stiger den dog op til 12 — 1300 m. og i Jotunfjeldene til 1400 m.; på Dovrefjeld synes dens højdegrænse at måtte sættes til mindst 1400 m.; i Lofoten er den ikke iagttat i større højde end 300 m. Den findes måske oftere steril end fruktificerende; frugten forekommer endnu i Østfinmarken og modnes om våren. Eksem- plar samlet senhøstes såvel ved Kristiania som ved Trondhjem har ikke helt moden frugt; et andet, samlet i Kristianiatraklen "A, har, som det synes, fuldmodne kapsler; men alle låg på- Xo. Il NORGES DICRANACEÆ. 47 sittende; ^' l var ved Trondhjem alle lag kastel. Blomstringen falder for det meste i sidste halvdel av juli, ifølge eksemplar fra forskjellige kanter av landet, dog har jeg set blomstrende plan- ler samlet ved Kristiania ^!i, "^^/e, ved Trondhjem endogså 'Ve. Fa den anden side var el blomstrende eksemplar fra Søndhord- land .samlet Vs. Utbredelse: Siii. Tune, Agnall: Ryan. Å. Hyppig i Nesodden, Åker, Bierum. Askei". Hu. Huruni, Knalvold. Kødlangen ; Lier, Sælrang: (^onradi; Øvre Kkei-, Lillebv: Brviin; Modum: H.; Hole, Krokkleven: M. N. Blylt; Xorderhov Herest. : Bryhn. .//.. Sande, Angersklev, Fostvel: Kaurin; Bolne, Kkelund . (^oinadi; Borre, l'^rebergsvik : Kaalaas; Sandeherred. Hjerlas bækken; Hedru m, Liljernel, l-'rilsøparken: .lorgensen; Dammen; Brun lånes, Kjose: Kiær. lir. (ijer|)en, ved Falkumelven: Bryhn; Bamle, Herre if. Byan; Telemarken: Chr. Smith; Hillerdal, Tinnfossen : Ki;er. AV. Bykle, Mejenfjeldel l-i^loOU m.: Bryhn. .S7. Ha land. Sole: Bryhn; Mosterø, nær Kvitingsø kirke; Sk ud en es, ved Hilleslandsvatnet; Ak re lleiesl.: H.; Jelse, Ombo; \'ikedal; Sand, Hylen: Kaalaas. SU. Slord; Filjar; Tysnes; Varaldsø; l'llensvang, Haugsenulen 900 m.: Kaalaas^ Bøldal: (Iran vin; X'oss; j-'use; Os; F'ane; Bergen; Al ver sund. \'li. Lysler, Døsen: Wulfsberg; Kinn, Hovden: Kaalaas; Sliandefjeldet ved Xordalsfjorden oOO m.: .Jørgensen; H. Sande; Borgund, \'allerøen ; l'raMien, Troldkirken: Kaalaas; Ldo. Smolen if. Gebeeb. A'. Søndre Land, Skøjen, Høgsladfossen : Kiæi'; \' es I re Slidre, Lrisladsjeleren ; \'ang, Grindadn: Kaalaas; Fåberg; \'eslre (iausdal, ved (iausa oHO m.; Øslie Gausdal, Tors- dalssæleren; Bingebu, Preslkam|)en: Byan; Slulsbroen Zeller- sledl; l'^lslad: Berggren; Xordre Fron, Lo; Lom. Hofl: ')'»<> m : IL; Lauvhøen 1400 m.: Kaurin og H. //. L i I leel vedalen, ved F'olla: Byan; Byhaugen: Bryhn; Toiisel. I'higen, Kjøls;eleren 1000 m.; Tolgen, Os SOO m.: H. .S"7'. Ojxlal alm. if. eks. Xysluhøen: Tb. Jensen; Vårsli- gen: Kaurin ; Bennebu; Sløren; Selbu; Hølandel; Borsen; Buviken; Slrinden; Trondhjem; >Lilvik; .løssund; Boan. .V7'. Lånke, (ievingasen: H.; Sljørda len. Koksåsen; Hegre, Balbammeren: Bryhn; Sleraker: Sommerfell; Frosten, Hojem; Levanger, Borgasen: H.; Ogndalen: Byan; Snasen, Boald slejnen: Kaalaas. 48 I. HA (.KN. !1914 \o. HaUjelddalen; Vefseii; Als ta ha ug; Dønnes; Nesne; Mo; Bejeren; Bodin; Salldalen; Fauske; Sørfol- ■den; Flakslad; I5uksnes; Sorlland; Dverberg. 7V. Trondenes. Harslad: Kaalaas; l^ardo ileresl.; Måls •elven. Moen: Aniell; Malangen, Vasshruiien: Holmgreii; Len viken, (iihoslad; Berg, Hellandsvatnel: Kaalaas; Tronisøsun •det, Fløjfjeldel: Berggren; Tromsøen: Arnell; Karlsø, pa syd- siden: H.; Lyngen. Kjosen: Fritze; Nordrejsen tleresl. F. Alten Ileresl.; Kislrand Ileresl; Østfinmarken i Lap- ponia< ): Deinboll; Xesseby, Gollevarrebakle: Kaurin; Vadsø: Seweil . Blandl denne arls lalrige varieteter lindes i Norge /'a/. /ay/- inontaniiin. mir. conifxicliiin Schinij). l)i\. og vistnok også luir. ■slrictuin Braitliw. Subfam CAMPYLOPODOIDEÆ. Folia niargines versus altenuata, cellulis alaribus magis — minus — vix diversis, costa medioeri — latissima; perichætium •distinclum; capsula collo brevi stomala baud gerente (except. Dicrnnclld secnnda) instructa. I Auloicuni; calyplra infra eapsulam descendens Mrlzlcrclld \ Dioica; calyptra brevior (piam capsula 2 Rete foliorum basilare densuni. cellulis angularibus propriis nullis Duranella Rete foliorum basilare laxum, cellulis angularibus persæpe diversis ?> I Dentes peristomii tota longitudine bifidi . . Divntnodonthim \ Dentes j)eristomii fere ad medium bilidi (jiinf>ijl()pns. 1 DIcranella Midi. Hal.i Scbim]).. Mitt. \ (lapsula strumosa, seta Intea I). cenncuhda ' Capsula baud strumosa '1 ^ Seta lutea D. heteromalla ' Seta rubra />• secnncla. DIcranella secunda Sw.) Lindb. I Norges bryologi i det 18de århundrede fremsatte jeg side 72 den antagelse, at den av Hans Strøm i 1788 omhandlete Brijum heteronmllum sandsynligvis var nærværende art, og denne formodning er blil liekræftet, efter al hans herbarium er kommet No. 1] NORGES DICHAXACEÆ. 49 for dagen. Walilenl)erg oinlaler den i Fl. la[)p. MS12^ under navn av Dicraiuim hclcroiudlliiiu tnir. iniiuis. Den vokser pa lignende steder som Anisollwciuni luujiiudc og ofte i del under denne art nævnte selskap, som indeholder de moser, der først slår sig ned på og dækker de blollete steder pa mager, sandet og gruset jord. Den kan dog også, om end megel sjeldnere, trælles i val elvesand. l'nderlagets kalkgehalt øver en vis indllydelse i)a dens forekomst, idet den ifølge Kiær mangler j)a Kristianiasiluren ; først i Nordlands amt oplrær den i kalklrakter. Den er almindelig over størstedelen av landet og er kjendt fra alle amler undtagen Lister og Mandal; i)å kyslen i Smålenene og landels sydvestlige del mangler den eller er ialfald sjeldnere. da den forelrækker åsregionen og skoghellel, som den også lleresleds overskrider. Den er saledes fundel pa Oaldhoen i en højde av 14 — loUO m., og ifølge el eksemi)lar, samlel av Kiær, forekommer den pa Finshøen eller mindsl 1 ;>()() m. over havel, såfremt denne betegnelse er hrukl i almin delig hclydning; Knurin har betegnet el Iredie voksesled som Sneha'llen>, hvad der skulde lyde j)a en højde av over KKHi m. Den lindes også i de højarkliske egner. Fruglen, som allid er lilslede, nar sin fulde ulvikling sen- hosles og laper lagel lidlig om varen. Blomstringen foregai" likeledes om varen; el eksemplar fra Hamle, samlel i ajjril, har nylig l)efruglele pislillidier; el Ira Kristiania ^^ i; og el fra Trond hjem '"'/ti har unge fiuglanheg. Ulbredelse Sm. Onsø, Borgasen: l>yan. ,4. Fjdsvold; niensaker; Nesodden ; Åker; Bærum; Asker. lUi. Lier: Modum; Norderhov; Krødsherred : Sandsver; Nore; Nes; (lol. .//.. Skoger; Tjomo: Sandeherred; liediuni; Brunlanes. lir. l^jdaiiger; Bamle; Sande; Tinn: Bauland; N'inje. .W. ii()ll:'.\niH; Landvik: Bygland; Valle; Byklc indlil li'iKi m. o. h. .S7. Suldal. Sli. i:ine; l-'jelberg; Filjar; Tysues; Vikor; lloldal ; I l\ik: ('iran\in; X'oss; Os; Arslad; iiamii-; Haus Sli. Borgund; LaTdal, .\rdal, I.Nslcr; .\urlaiui, Kirkcix); kavik og Bickkc; Kinu; (Hoppen li. Sande, Snnnci\en; iJorgund: (Irytlcii; K\criu's. 50 1. HAGEN. [1914 K. Nordre Land; Etnedalen; Nordre Aurdal; Vestre Slidre; Østre Slidre; Vang; Toten; Fåberg; Vestre Gausdal; Østre Gaus dal; Ringebu ; Søndre Fron; Nordre Fron; Våge; Lom; Lesje; Dovre. H. Romedal; Åmot; Sollien; Lilleelvedalen ; Tønset; Tolgen. ST. Røros; Alen; Opdal; Rennebu ; Soknedalen ; Selbu; Tilder; Strinden; Trondhjem ; Malvik; Roan. AT. Stjørdalen; Meraker; Asen; Snåsen ; Grong; Nordli ; Folderejd. Xo. Hatfjelddalen; Vefsen ; Nesne; Hemnes; Mo ; Saltdalen; Fauske; Bejeren; Bodin; Ankenes; Lødingen; Dverberg. Tr. Ibbestad; Trondenes; Bardo; Målselven ; Berg; Tromsø- sundet; Karlsø; Lyngen; Nordrejsen; Skjervø. F. Alten; Hammerfest; Kistrand; Tanen; Nesseby; Syd- varanger. var. curvata (Hedw.l Dicrannm curnatiim Hedw. Sp. muse. p. 132 (1801). Dicranella curvata Schimp. Br. eur. Coroll. p. 13 (1856). Med hensyn til forholdet mellem hovedarten og denne varietet må jeg helt ut slutte mig til Limprichts uttalelse: < Kein Unter- schied ist fiir die specifische Trennung massgebend ; es handelt sich immer nur um ein Mehr oder Weniger.» På grund av disse flytende kjendemerker er avgrænsningen av denne varietet gjenstand for et ret og slet skjøn, og det har navnlig sin vanske- lighet at holde den ut fra formå orthocarpa, som vistnok også liar opret kapsel, men som i bladenes retning stemmer overens med hovedformen. Jeg tror med nogen grad av sandsynlighet at kunne angi denne varietet fra følgende steder : A. Åker, Frogner: Kaalaas. Bu. Høne foss: Bryhn. JL. Tjømø, Østjordet: Bryhn. Ne. Bykle, Mejenfjeldet 1000 m.: Bryhn. K. Nordre Fron, Sletfjeldet 1000 m. : Brvhn; Lom, Vis- dalen 900 m., Raubergstulen 1050 m., Galdhøen 14— 1500 m.: H. F. Hammerfest if. Winter. Dicranella cerviculata (Hedw.) Schimp. Den første overhodet kjendte beskrivelse av denne art er git av Hans Strøm. Han behandlet den først i 1788, da han henførte den til en av Hallers arter, som vistnok er Anisothecium riibrnm, men i 1791 beskrev han den som ny under navn av No. 1] NOHGKS DICRANACKÆ. 51 Hri/iini siirculo breni rdinoso, setis contortis, capsiilis onnlibus erecfis, ofH'rciilis arciKttis og avhildet den i Skr. av Nat. -hist. -Selsk., dog Ilten al gi den nogel l)inært navn. Hans eksemplar, som han angir al ha samlet på bredden av en mineralkilde på Sande j)reslegård i .larlsberg, lindes fremdeles i hans herbarium som en Brijiim med eget nomen specijicnm. Del tilhører luiv. pusilUi. I), cervkulata er en almindelig art, som vokser på mer og mindre fugtig jord av forskjellig beskaffenhet, således på nøkne sandete eller lerele flekker, undertiden på jorddækte eller for- vitrete berg. Men ulike hyppigere forekommer den (næslen ulelukkende som var. pnsilla) på fugtig torv, og der er neppe nogen slørre m}^-, hvor den ikke før eller siden ind linder sig og klær kanterne og de lodrette vægger av lorvstikkene med sine på lang avstand synlige lysgule tuer. Den lindes i samtlige amler, sjeldnere dog, som det synes, i de sydvestlige lavlande, og har anlagelig sin nordgrænse her i landet (ved 70^ 25' n. b.). Den lindes både i lavlandet, i åsregionen og i skogbellel; ovenfor trægrænsen er den vislnok iagllal, men kun på få steder; den gar saledes både i Hallingdal, i Sæ'tersdalen, i Jolunfjeldene og på Dovrefjeld oj) lil 1000— 1050 meter. Fruglen er sågodlsom altid tilstede, oftest i mængde, og når sin modenhel senhøsles eller lidlig om våren; et eksemplar fra Fredriksladlraklen. samlet i slulningen av oktober, har således lilsynelatende fuldmodne, men endnu lukkele kapsler, mens el andel sammesteds fra viser, al lomningen av disse er ful(li)ragt allerede i april. HIomslrende eksem|)lar foreligger fra Trondhjeins- Irakten, samlel '-'' ,s, fra Tønsberg Vy, fra Romerike '/g. 1 (lul- dalen var blomslringen avslullel ''"s, i Opdal (500 m.^ næslen avslullel ■' '.i. l'lbredel.se: .S/;j. Hvaler; Onsø; (llemminge; Horge; Tune; Hade; .\skini. .4. Xes ; l\jdsvold ; I'^'riug; Skedsmo; Nesoddeii ; Åker; Krisliania; liærum; Asker. Bu. Hole; Norderbov; Moduni; Sandsver-; Hol. .//.. Sande; Sem ; Tjømø; Sandeberred; Brunlanes. lir. Skalo; (iiansbencd ; Tiun; Xissedal. .\V. ^■|re Sondclcd; Holl; Tiomø; Landvik; Hyglaiid; \:dlc. L.M. M;m(i;il; \':mse; Xes. .S7. Ibihind: Slaxaiigcr; Skudenes: .\\al(lsni's; Uokn; Skjold; .lelsc; Sul(l:il. 52 I. FiACKN. [1914 .S7^. Elne; Filjar; Tvsnes; Ulvik; Granvin; \'oss; Fane; Årstad ; Haus; Manger. XB. Borgund; Hafslo; Kirkehø; (lulen; Førde; Kinn; Bre man ger. R. ^'annelven ; Volden; Sunnelven ; Ørskog; liorgund ; (irvtlen ; Ejd ; Bolsø; Bud; Edø. K. Vestre Slidre; Faherg; Vestre Gausdal; Øjer; Søndre Fron; Lom; Dovre. H. Nordre Odalen; Elverum; Amol; Lilleelvedalen; Kvikne. ST. Røros; Ålen; Selbu; Opdal; Rennebu; Meldalen; Sokne dalen; Horg; Hølandet; Strinden; Trondhjem; Malvik; Filian; Jøssund; Roan. \T. Lanke; Stjørdalen; Hegre; Asen; Værdalen; Snasen; Nordli; Overhallen; Namsos. No. Hatfjelddalen; Vefsen; Alstahaug; Dønnes; Nesne; Mo; Saltdalen; Fauske; Ankenes; Vagan; Lødingen. 7>. Trendenes; Bardo; Målselven; Tromsøsundet; Karlsø; X ord rejsen. ^ F. Allen; Kistrand; Tanen; Sydvaranger. Dicraiiella heteromalla (L.) Schimp. Da den av Hans Strøm nævnie Bnjiim heteromaUiim ifølge hans herl)arium er D. seciinda, ma Wahlenberg anses for at være den første, som har samlet denne art her i landet. Det vil dog være ønskelig at undersøke i hans herbarium, om den Dicraniim heteromallum, som han angir fra de sydlige deler av Nordland, virkelig hører hit, (hvilket ingenlunde er usandsynlig, da den findes i Salten, hvor Wahlenberg rejste), eller om den tilhører 1). seciinda. Den sidste mulighet kan nemlig ikke ute- lukkes, da han ifølge sin uttalelse i Fl. lapp. (181 21 ikke var istand til med sikkerhet at adskille disse to arter. Den vokser på jord av alle slags, sandet, leret, torvholdig, muldrik, på åpne eller noget skyggefulde, ikke for fugtige steder, i skoger, bakker, vejskjæringer, på bergsider og i klipperevner. Likesom i Europa ellers viser den sig også over størsteparten av Norge som en kalksky art, idet den kun nordenfor polar- kredsen er fundet pa kalkholdig sul)slrat. I sin horisontale utbredelse viser den ikke liten overensstemmelse med llota Briichii, crispiila og Dnimmondii, idet den likesom disse om- spæ^nder en stor del av kysten, (fra grænsen mot Sverige til nordspidsen av Lofolen,) og herfra langs dalsænkningerne går No. 1] \ORr.p:s dicranaceæ. 53 ind i landt'l lil heniinol del siil)alj)ine l)elle; i Sa'lersdalen er (len saledes noteret fVa ").")() m., i Sellju fra 400 ni.; men uagtet den altså er istand til at trives i disse højder, er den i Oplands- aniteine oxerordentlig sjelden, idel den her kun kjendes fra nogen fa steder ved Mjøsen, antagelig i omkring I")!) ni. højde. Av løvmoser med lignende utbredelse har jeg, foruten de allerede nævnte, tidligere behandlet Rhacomitrium protensum og Orthotri- chuni sfridtiiin, men jeg kommer efterhånden til at påvise liere, som f. eks. Mniiiin horiuiii}. Ilijlocomium lorciiiu. PUtijiolhccinm unduUiliun og clefjans, Slercodon iiujjoiiens, hvilke tilsammen danner en, efter hvad der synes, vel avgrjvnset geografisk gruppe. I), lirtcronuilld ma naMinesl iietragtes som en kystarl, hvilket fremgai- derav, al tyngdepunktet i dens hyi)pigliet ligger i Søndre Bergenlius anil, fra hvilket der kjendes halvparten sa mange voksesteder som fra de øvrige 17 tilsammen. Den har sin nord graMise i Lofoten, ved ca. Oi)*^ in' n. h. De Heste findesteder ligger i ringe højde over havet; del er rene undtagelser, at den stiger op lil sådanne højdei" som ovenfor n;evnl, •').")() og 4(H» m. Der er kjendt en ma'iigde vaiieteter av denne art; i Norge er s|)ecielt ohsei'vei'et ixtr. inlcrrnptd og intr. scriccd. som begge synes al væi'e bundet lil kiselklip|)er og meget sjeldnere end hovedarlen sa'tler IVugl. Den forslna'vnle har samme utbredelse som hovedarien; den sidste er indskraMikel lil Sørlandel. Hovedarlen forekommer liy|)pigst med frugt. Denne er luidl iilxiklcl om iioslen, men synes al beholde lagel vinteren over, idet eksemplar fra l-'redi-ikslad, samlet i novembei-, har alle lag pasillende; deiimol avsløles de meget lidlig pa arel, i el eksemjilar sammeslcds Ira, samlet '•' i, er saledes intet lag hengi're at se. Del sidstiKex nle eksemplar \iser også Icl opsxnimelc pistiHidier, og det s;inune er lilfa'Idel med el fra iiergen. samlet '" i; \t'd 'i'rondlijem vv eksemplar i blomstring samlel -' i og '" i Disse iagllagelscr slemmer nogenlunde oxereiis med. h\;i(l (iiinime Iledwigiii XLII p. j:'. har rundel Ncd i;isen;icli ; også der nhikles nemlig Irnglen i lopel ;i\ il' manedei'; dens modningslid og blonislringsliden lalder imidlertid der i februar og niarls eller undfigelsesN is i janu;n'. fOr Sxcrige (lerimi)l sa-ller .\rnell blomstringsrKleii lil l>eg\ndelsen a\ se|)lend)er, da l'ruglen ngs;i 54 . I. HAGEN. [1914 der modnes senhøstes eller tidlig om varen, kræger den til sin ntvikling 10 — 19 måneder. Utbredelse: Sm. Hvaler; Onsø; Kråkerø ; Glemminge; Borge; Råde; Tune; ^'arteig. A. Ejdsvold; Xesodden; Åker; Bærum; Asker. Bn. Modum; alm. pa Ringerike if. Bryhn. JL. Hol'; Tjømø; Sandeherred; Hedrum; Brunlanes. Br. Ejdanger; Bamle; Tinn; Vinje; Nissedal. Ne. Holt; Amli; Østre Moland; Tromø; Fjære ; Landvik; Hornnes; Bygland; Bykle- LM. Aseral; Oddernes; Mandal; Nes. St. Time; Stavanger; Rennesø; Finnø; Skudenes; Akre; Avaldsnes; Bokn; Skare; Skjold; i Indre Ryfylke alm. if. Kaalaas. SB. Etne; Skanevik; Fjelberg; Stord; Fitjar; Tysnes; Kvinnherred ; Varaldsø ; Vikør; Ullensvang; Røldal ; Ulvik; Granvin; Voss; Fuse; Fane; Arstad; Askøen; Bergen; Hamre; Haus; Bruvik; Alversund ; Masfjorden. A7i. Hafslo ; Lavik og Brekke ; P^ørde; Kinn ; Daviken; Gloppen. R. Vannelven; Sande; Volden; Sunnelven ; Søkkelven ; Borgund; Skodje; Haram ; Grytten; Bolsø; Akerø; Frænen; Bud; Kværnes; Edø. K. Faber g: Sommerfell ; ved Mesna: Kiær. H. Romedal, Berg: Bryhn. ST. Selbu ; Strinden ; Trondhjem ; Hejm; Filhin; Jøssund; Roan. V7'. Stjørdalen; Meraker, (Gudåen: Bryhn, vistnok neppe 100 m. o. h.); Frosten; Levanger; Værdalen; Lierne, (Ejdet st.: Hassier; antagelig ligger stedet i Nordli 400 m. o. h.). Xo. Vefsen; Alstahaug; Dønnes; Xesne; Hemnes; Mo; Bejeren; Bodin, (Løpsfjeldet 300 m.: H.); Fauske; Dverberg, (ved Ramså kulgrube : Kaalaas). Dicranodontium Bi-, eur. Ce genre est admis par lous les bryologues recents, å l'exception seulemenl de Kindberg; mais les opinions différent (fuant å son étendu et (juant å la correction du nom. L'objeclion soulevée par Lindberg et par Braithwaile. ((ue le nom Dicrrtno- dontium doit etre mis de coté parce ([ue le genre se caraclérise par peristomio non dicranaeeo, sed didymodonleo , devienl cependanl futile par le fait cpi il n esl pas nécessaire de le faire I No. 1 NORGES DICRANACEÆ. 55 (iériver du noin générique Dictdniim: sa racine initiale peul aussi bien etre i adjectif dtxoaroc. interpretation par laquelle il vient a designer la mcme chose (jue p. ex. Dicrdinim et Didijmodon. Mais lohjection tombe au.ssi pour une autre raison, a savoir ([ue le.s regles modernes de la nonienclature n'exigent pas de connexion entre le noni et le caractére. C'.osta male delinita; folia superne tanlum dentata ; cellulæ foliares baud porosæ D. deimdatiim I (>osta bene definita; cellulæ basales pro parte porosæ 2 f Tractus cellularuni basalium superne optime delimitatus 2 ! I), circindliim I Ollulæ basales sensim in superiores transeuntes .... 3 ., S Folia usque basim versus dentata D. asperulum I Folia integra D.suhfalcafiun. Dicranodontlum denudatum (Brid.). Dicranimi fhwiiosiim Brid. Muse. rec. II, 1, p. 1(53 p. p. (1798). I). deniuUdum Brid. Muse. rec. Suppl. I, p. 184(1806) excl. syn. Dicniuodoulium lonijiroslre Br. eur. Monogr. p. 2 (1848) etc. An Divranodontium deniuUdiim Milt. in Journ. Linn. Soc, Bol., XII, ]). 88 (18(;i))y (nomen nudum). I Skandinavien blev denne art længe forvekslet med Difrichuni /lex i Cd I de. og de gamle angivelser om dens forekomst i Norge ma derfor belragU^s som urigtige, så meget mere som den her i landet neppe er samlet for av Lorentz i ISHS. .Jeg anser Wulfsbergs meddelelse i Kr.a \'i(l.-Selsk. Skr. ls74 foi- den første j^alidelige opgave om ariens lilsledeværelse i vort land. I sin ulhicdclse lier i landet frembyr denne art visse lik- lulspunkU'i nu'd den foregående; likesom denne forekommer den nemlig nu'd slorsl liyp|)igli('t pa kyslen, sa'rlig ei- den meget almindelig i Bergensamlei'ne, bvoifra den svd- og oslover lindes med inidlagelse av .larlsberg og Larvik i alle kyslamter til og nicd Biiskciud, oi; nordoNcr lil Nordland, Inoi' i\vn pa \';erø har sin nordgra-nse ved (.7" H •' nb.; uagtet den ikke er kjendt fra Nordic 'i'rondlijems aml, kan den med sikkerbel forutsa'lles al forckonnnc også lier. Men den lindes også |)a sleder, som ikke kan regnes til k\ slslrokene, ikke blot liki-som DiciutnrUn hctrnuiudl(t) mer oif mindre lan"l inde i dalforci- eller sa-nk 56 I. HAGEN. [1914 ninger, som slår i iiogenluiide direkte Ibrbindelse med kysten, som f. eks. Indre Telemarken, Sætersdalen, Ojxlal, men den trænger også over Ringerike langt op i Hallingdal, Irem til Gausdal, Sell, op til Lesjeskogen, hvorved dens ()[)lræden i (iud- brandsdalen kommer i forbindelse med dens forekomst i Roms- dalen, og op på Dovrefjeld. De aller tlestc av dens voksesteder ligger i de nedre lag, men den går på sine steder temmelig højt op over havet, saledes i Sa^tersdalen, (900 m.), på Dovrefjeld vistnok op til samme højde. Hallingdal, (SOO m.), Lesje (650 m.). Dens hy|)pigste underlag er fugtig, især torvagtig jord, men ved siden derav fhides den ikke sjelden på råtne stubber og på tynde jorddækker over fugtige berg; en enkelt gang er den fundet på oretrær. I Norge er frugten kun fundet en eneste gang; den var "/t i lågfældning. Hanplanter har jeg overhodet ikke trufTet, og sterile hunplanter er sjeldne. Xeå Flekkefjord er ^-7 fundet overmodne pistillidier med endnu grøn fot; i Voss 4 — 500 m. var blomstringen netop endt --7, i Førde likesa -"7.- i Sogndal fandtes den i blomstring Vs, i Nesne i juli. Vi har foruten hovedarten også var. alpinum (Schimp.). C(unj)ijl(>])iis (ilpiniis Schimp. Hi-, eur. Suppl. Monogr. p. 2 (1864). Dicranodontiiim longiroslre luir. (dpinuin Milde in Rot. Zeit. XXVHI, col. 418 (1S70\ som så godt som utelukkende tilhører Vestlandet. \'oksesteder: Hu. Lier, Herglløt; Nedre Eker, Solbergåsen: Kaalaas; Nord er hov, Ask; Sigdal, Røsæteren; Nes, Nautskaret S()(l m.: Rryhn ; Rukkedalen: Kaalaas; No re; Skjønne: Kiær. Br. Ramle, Herre: Ryan; Solum; Gra n sherred, Bolke- sjø; Tinn, Sigurdsrud, Rollag, Krokan: Kian-; Krosså — Meland: Jørgensen; Haugefossjuvet 240 m., ved vejen til Gausta 800 m.; K vi tes ej d, Vrå vatnet; Lårdal, Dalen: Kaalaas: Mo, Gotte- stølen 700 m. : Rryhn. Xe. Holt; Land vi k, under Voreheja : H. ; Skiftenes : (^on- radi; Rygland, Sommerhjemmet, Histri SOO m.; Rvkle, Rrej- vikskaret 900 m. : Rryhn. LM. Nes, lleresteds ved Flekkefjoid : Kaalaas. No. Il NORGES DICRANACEÆ. .SV. Helleland, iiiellem Øisdalen og Mandalen 5 — 000 ni.: Jørgensen; Fo.ssan, I'^rafjord : lirvhn; Oksia, Tangen, Anders- aen : Kaalaas; Rennesø; S I rand, Tau: Hrylin; Sand: Kaal- aas; Suldal, IJrallandsdalen : Hryhn. SB. Elne ; Tysnes; Kvinnherred; Varaldsø; Slrandeharni; .londal ; Vikør; Ullensvang; Høldal; (iranvin; Voss 4 — 500 m.; Fuse; Os; Fane; Årslad ; Askøen; Bergen; Haus. \li. Lyster; Sogndal; Baleslrand; \\k \ (iulen; Førde, Haf- slad IV.: Kaalaas); Kinn; Bremanger; (iloppen. /»'. Vannelven; Sande; ^■ olden ; Sunnelven; Søkkelven; Bor- gund; Haram ; Veslnes; (irytlen ; Bolsø ; Akerø; Frænen; Bud. /\. Vestre Gaiisdal, Dritjudalen o.5() ni.; Sell, Lårgard : Hvan; Lesje, (Ironlbssen \ed Mølnien (>oO ni.: Kaalaas. ST. Opdal. Kongsvold: Hult; Olniberget : A. Blytt; Trond hjem. Skardalen; Ro an, Sandnio, Bessaker: H. \o. Als ta ha ug, ved foten av De syv Søstre: Kaalaas; Dønnes, Løkla : Arnell ; Bodin fleresleds; Fan ske. Torten I i 100 m. : H.; \'a'rø o<> ni.: Kaalaas. Les |)ersonnes (|ui veulent maintenir le principe de la |)ri()rilé dans les (pieslions de nonienclature, doivent rei)endre le noni spécili([ue (IcniKhiliiin ilirid. 180(5). Quehpies uns des auteurs (jui se servent du noni /o/?////-o.s7/'e (WM. 1S()7>, ajoutenl le svnonyme Dicninum (h-uiul(ttiim Brid. p. p., et c'est vraisenihlahle- nient ee p. |). cpii les a fait rejeler le noni le jilus aneien. L'aire de l'esjiece de Bridel étant réstreinte, selon lul, a llun-ope, il laudrail done adniettre (ju'il exisle une ou })lusieurs autres especes européennes conipiises sous ce nom, si le p. |) était correct, mais ce synonyme esl lotalement ahsenl dans la nonien- clature des autres especes. Il n'existe done aucune autre mousse a hupielle ou jionrrail alliibuer comme synonyme un I). (Ivmi- (Idliini p.p.; ce serail loiil :iii plus le ('.(tiupiilopiis /Ifxiiosns sur les relations diupicl axcc nolrc espece Bridel nest pas paiNcnu a se laire nne i)|)inion ceilaine. .Mais sa descriplion prouve (|ue son I). (Ifniidatnni esl nellemenl étranger au C. /Ir.viiosiis: il dit: Ibliis .... exrascicnialis. sul) ramorum denudalorum n|)ici'ni summopj're caducis. (U'lle plirase nous \\\\[ d ahord t-xtlurc le C. /lev nos (I s: de |)lus. elle nc |)cnl rirc ;i|)|)rKpi(''e ;"i ;mcune aulre espece europrcnnc , la nervure est bien marquée; il doit, du reste, avoir été inconnu a Bridel, car il semble qu'il n'a été recueilli qu'en 1839. Dicranodontium asperulum Schimp. Blev hei- i landet først samlet av Sommerfelt i 1827, men i literaturen findes den ikke anført for Norge før i Bot. Not. 1872 (av Berggren). Arten vokser på kalkfrit fjeld, (grundfjeld. eruptiver, fra ullandet angis også glimmerskifer,) helst i skygge, undertiden i dype revner eller huler, eller på våte bergflater. Den er likesom den foregående en kystplante, men langt mere utpræget end denne, idet dens utbredelse hos os er indskrænket til de ytre kyststrækninger mellem Stavanger og Ålesund; hovedmængden av dens voksesteder ligger i Bergensamterne, hvor den må regnes for almindelig; derimot er den sjelden både i Stavanger og Romsdals amt. Den har sin nordgrænse ved Ålesund, 62^ 30' n. 1). Angivelse av liøjden over havet savnes for alle vokse- steder, men disse ligger vistnok samtlige nogenlunde nær hav- llaten. Var. fdkaliiiu er observeret i Ytre Hardanger og ved Bergen. Frugt er kun fundet (hos varieteten! ved Bergen; den var ^^Vio fuldmoden med dels påsittende, dels avsløtt låg. Hunplanter med gamle blomster er fundet i el eksemplar fra et andet vokse- sted. Voksesteder: St. P'ossan, Frafjord: Bryhn; Helle: Jørgensen. SB. Etne, Hodlestadnuten, Støle: Wulfsberg; Stord, Tyse- skaret; Ty sne s, Gjertrudsåta: Jørgensen; Ejningevik: Wulfsberg; Kvinnherred, Ølveklubben: Jørgensen; Rosendal: Kaalaas; Strandebarm, Tangeråsen: Wulfsberg; Fuse, Våganipen 250m., Tjernhaugakslen, Fuseakslen; Os, Tysse — Smådal, Mosnuken; Fane, Hop, Laiistakkeu; Årstad, Flriken fleresteds: Jørgen- No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 59 sen; Bergen: Sommerfelt; Isdalen: Greve; Blamand, mellem Fløjen og Blåmand, Sandviksfløjen: Wulisberg; Ejdsvag (var. falcdtum) fr. : Jørgensen; Svarledikel; Bruvik, Slanghelle ?: Kaalaas. XB. G u 1 e n, Eyenvik : Wulfsberg ; Før d e, Hafslad : Kiær ; Kinn, Slrandefjeldet, Endesladnipen ; Bremanger, Gulesletlerne, Mulefjeld: Jørgensen; Frøjen ; Daviken, Bakkefjeldel : Kaalaas; Rugsund: Wulfsberg; (iloppen, Skjerdalen : Kaalaas. /?. Vann elven, Aejm; Volden, Mælshornel; Herø, Rø- dalshornel: Jørgensen; Borguud, Sulen: Holmgren; Ålesund: lierggren. Les auteurs modernes anglais se refusent å placer cette espéce dans le genre Dicranodontium, quoique, comme l'admet M. liraithwaite, elle soit intimement alliée au I), deimdatiim. Celte maniere d'agir esl motivée par le méme auteur, dun coté par sa remar([ue au sujet du genre: as a genus that must stand on the form of its peristomial teeth», et de l'autre par la sup- j)Osition (|ue les dents j)éristomiales de D. asperuhim sont par- failement dicrano'ides, ainsi qu'il les a figurées sur sa pi. XX'II, H, lig. S qui représente une dent assez large h la base et fendu jus(ju å - 3 environ en deux branches. Cette forme péristomiale ('tant bien diHerenle de celle que nous reconnaissons comme ly|)i(ju(' pour le genre Dicrduodontium. la conclusion découle delle meme (pie le 1). (ispcruliiiu ost vraimenl un Dicrannni ou peul-elre un ('Atinj)iil<)j)iis. De plus, le j^éristome de Dicninodou- tiiiin (tristdinin, tel (ju'il est décrit par Limpricht d'a|)r('s l'exem |)laire fructilié styrien, et lel (pie je l'ai observé sur la plante rr'coil(''e pres Bergen par M. Jørgensen, olTre de telles divergences avec celui (pii est ligui('' par M. Braillnvaite (pi'on est aussi ameiu'* å conclure (pie le l)icr Toiucnlosus ; Ibli;! baud pilifcra, dorso baud sulcala C. Sihimpcri 'roinciiluin iiulliini; lolia a|)ic(' hyaiina, dorso sulcala C. siihiildliis l'^isciculus ccllularum coslu' slcrcidcaruin unicus. doi'salis 'i l'ascicuh ccihilarum costa' stcrcidcaruin biiii, vcnlralis el dorsalis S . ( Lamina l'olii ad apiccin us(|uc producla (> I .\|)('\ l'olii cosla cxcuncnlc occupatus 7 64 I. HAGEN. [1914 j Cellulæ basales niajores, leiuiissimæ. i)arietihus Irans- () I versis incrassatis porosis C. fra(/ilis I Cellulæ basales mediocres, baud j^orosæ .... C. fhwuosiis - ( Folia auriculala, pilosa C. atronircns [ Folia neque auriculala neque pilosa C. pirifonnis Folia baud auriculala; cellulæ fobi superioris rbomboideæ% subverniiculares Cbrevipiliis Folia auriculala; celluht fobi superioris sub- reclauguhe, baud flexuosæ C.I\(i(ihi(tsii. Campylopus Schimperi Milde. Den viles ikke at være samlet ber i landet tidligere end i 1872, da den av R. Hartman blev fundel ved Ålesund; samme år blev den av Kindberg angil som norsk i Bot. Not. Til forskjel fra de fleste øvrige arter av denne slegt kan C. Schiinjx'ri ikke betragtes som nogen specifik Vesllandsplante; vistnok lindes den ber og der i Ile.v-vegionen fra Ryfylke til Romsdalen, men den lindes også henger nordover på kysten og dukker desuten op ber og der i indlandels fjeldtrakter, så at det synes vanskelig al benføre den lil nogen bestemt geografisk gruj)pe; dog skulde jeg være mest tilbøjelig lil at parallelisere den med Ocdijxxliiiin (jriffifhidiiiiin og på grund derav betragte den som en alpin art, som i likbel med enkelte andre sådanne stiger længer ned mol bavet pa Vesllandet end i sil øvrige ut- bredelsesområde. Den mangler i de bojarktiske egner og har i Norge sin nordgræ^nse, nemlig ved Oi)*^ 47' n. b. Dens forekomst er bos os temmelig uavbængig av bøjden over bavet, idel den på vestkysten findes ganske nær bavflaten, samtidig med, at den på Dovrefjeld er fundel i Vårstigen, antagelig i omkring ll(»(i m. bojde, og selv på Knulsbøen, altså sandsynligvis mindst 1400 m. o. b. Den vokser dels direkte på berget og synes da at fore- lrække fugtige steder, dels på gruset jord mellem stener, ja i Varstigen skal den være fundel på selve den nedlagte gamle vej. Frugt er kun fundel i Tirol, og selv blomster mangler på næslen alle vore eksemplar. Der er nemlig kun i el eneste sådant iagttal buni)lanler, og disse befandt sig ^Vt i blomstring, Voksesteder: .S7. Bokn, Førresvik: H.; Fossan, Fossan?: Kaalaas. Sli. V a r aids ø, Skjelnes : Kaalaas. No. Il NOlUiKS DICRANACKÆ. 6") A7^ L æ r dal, IJlallalen : Wiilfsbeig : L y s I e r, Dri vande lossen o(»(>m.: Kaalaas; Ardal: Fergnsson; Vik. ovenfor Hove; Ask vold, Alden: Kaalaas. I{. Borg und, ^'alle^øen; GrvUen, \'eblungsnes: Kaalaas. A'. Vang, (Irindahejni ; Sell, nær dammen 400 m.: Kaal aas: Lom, Myllingsæteren 900 m.: H. //. L i 1 leel ved a I e n, Tionfjeldel : Ryan. .sy. Opdal, Knulshøen : Kaurin; Varsligen: Lindberg; Koan, Hessaker; H. \(). Bodin: Arnell; Hønviksberget; H. Tr. Lyngen, Mandalen; Nordiejsen, Knmo])abta under Venelvaara: Jørgensen. Campylopus subulatus Scliimp. Milde. I Bol. Zeil. ls7() anføier Milde denne plante for Norge efter eksemplar samlet ved eller i) Bergen av Lorentz. Vistnok hai- Lindberg i liol. Nol. 1872) erklæret, at denne angivelse beror pa forxeksling med en korlbladet C. Schuxirzii. men bvis lians cksemplai' slemmei- overens med de av mig undersøkle, fog dei- loreligger inlel om, al Lorenl/ bar fundet den pa mer end el sled, sa er denne krilik uboldbar. C. siihiildfiis lilborer \'esllandel. Mellem Slavanger og Åle- sund, b\()i- (len bai- sin nordgrænse, (62^ 81' n. b.,) forekommer den med ulike byppigbel, i Hardanger og Hordaland som en ingenlunde sjelden arl, sydligere og nordligere derimol mere spredd, men overall kun |)a den ytre kystrand. Del kan med sikkcrbcl anlas. al den inlelsleds stiger oj) til nogen syndeilig bojde over bavel, uagtet bøjdeangivelse mangler pa alle signaturer Den vokser mesl pa lorrere sleder, f. eks. pa sandel Jord, mellem slener, pa kiselberg, og er også iagllal ganske na-r havslranden. Den lidligere ukjendle frugl blev for første gang fumlet |)a \'araldsøen av W'ulfsberg '- '.< 1S74 og viser sig også al fore komme pa cl :m(l('l sled Wulfsbergs eksemplar bar l'orulen modne IVuglcr med pasillciHlc lag andic, som uiangler mer eller mindre i modenbel. Sterile bunplanler i'r samlet pa nogen fa andre sleder; dog ei' blomsterne ikke i sådan tilstand, al blou) stringstidcn kan angis. N'oksestedcr: .S7. Hahiiid, M;illc: K;ial:i:is, Skudcncs, .Syre; 15okn, Ødeuai'deii: II : l'ossaii, L\sc; \'ik('d:il4 : Kaalaas. 66 I. HAGEN. [1914 .S7^. s lo 1(1, X'alvaliie, Fuldøen IV., Øklandsskaiel: Kaalaas; Lervik : .lørgensen; Tysnes, Tejgen ; \' ara Id sø, Skjelnes fr. : WuHsberg; Bygdevagen i vistnok samme sled) IV.: Kaalaas; Nedre vågen: Jøigensen; Kvinnherred, wSunde; Vikør, Nordejmsund: Kaalaas; Ullensvang, Utne; Fuse, Håvik, Kikkedalen, Vinnes, Møsnuken; Os, Kly ve : Jørgensen; Adland: Kaalaas; Ars I ad, Ulriken: Jørgensen; Bergen, på en mur nær Museet: Lorentz; Fløji'jeldel: Kaalaas; Hamre, Leknes, Raken; Haus, Slemmes eggen, Hausberg: Kiær; Al ver sund. Monstad, Store Okse $: Wulfsberg. A7^. Hylles lad. I^irejd, Lervik ; Kinn, Bransø: Kaalaas; Kjkefjord: Jørgensen; Daviken, Rugsund: Wulfsberg. I\. Sunnelven, Marak: Fergusson; Borgund, Vallerøen: Kaalaas. — Beskrivelsen av den hittil ukjendte banplanle hilsættes: Phintd masciila in iisdem cæsj)itibus alque feminea proveniens ei(}ue similis, sub floribus innovans. Florcs terminales bini — terni congesli, crasse capitulitbrmes; f'olia perigonalia magis vel minus sensim a caulinis diversa, inlima e basi late ovata concava lenuissima cilo in cuspidem breveni latam oblusulam subtubu losam inlegram contracta, costa subnulla; (inllwiidid numerosa, 0.4 — 0.45 mm. longa, 0.1 mm. crassa, paraj)hyses copiosæ*. Ion- giores, filiformes, luleæ\ — Les relations Ires-proches de C Schimpcri avec C. siihiihdns ont amené plusieurs bryologues å se demander si les deux especes sont en réalité des types dislincts ou sil conviendrail au contraire de les réunir en une seule espéce. C'esl cette derniére solution (ju'onl adoptée M. Husnol et M. Dixon, en sub- ordonnant le C. Scliiin})cri å C. siilnilatus, le premier å litre de varieté, le dernier en qualité de sous-espéce. Cette conception s'explique parce que ces bryologues ne tiennenl compte que des organes végétalifs de ces planles; ceux-ci montienl en elTel beau coup de ressemblance entre eux. Mais les s|)orogones prouvenl leur autonomie; d'apres ce (jue nous en savons aujourd'bui, il existe dans le fruil des diflerences incompatibles avec l'hypothése de leur unité spécili(pie. Le fruil de C Schimj)cri ne mest connu (pie par la descrij)- tion de Juratzka, mais j'ai pu faire une etude détaillée de celui de r. siibiilatus. Le pédicelle du i)remier est d'abord défléchi. |)lus lard érigé; chez C. suhnhihis je ne lal [r()u\('' courbé en No. 1 NouGi;s Dici'.ANACi;.!:. aiicun cas, que le friiil soil jeune oii \ieux, scc ou hiiinide, mais loujours droit el lius [)eii llexiieiix; M. Dixoii le déeril égaleinent, apres un exemplaiie pioveiianl de (ialles, coninie erec't, slightly benl in Ihe middle, but nol cygneoiis , c'esl a dire, de port bien conroiine h eelui de la planle noivégienne. L'absence du courbure du pédicelle doit done etre regardée eomnie un fail prouvé chez celle espéce, bien (pie eet organe soit, dans nos exemplaires, fortemenl tordu, a gancbe au dessous du jnilieii el h droile audessus, précisément coninie dans les esjieces oii il est cygné. — La capsuie de C Schinrpcri esl, selon .luralzka, ovoide; cbez C siihiihitus sa forme est loute dilTérente: un col réliéci, piestjue délluenl, porte un sporange étroitenienl elliptique. de sorte (ju'elle esl dans son ensemble, fusiforme. .luralzka déeril la eapsule de C. Schimpcri comme striée . Si ce terme s'entend dans le sens habitiu', il convienl de remar((uer (pie ce caractt'ie n appartient pas au C. snhnlafiis. car ce dernier ne piTsenle sur la capsuie aucune liace de slries; elle esl d'aboi-d I isse et linil [)ar etre légéremenl j)lissée. Les spores de (!. suhn- Idliis ont dans les capsules parfaitemenl mures 0.011 — O.Oloinm. de diametre; pour (J. vSc/u'/;j/>»c/7Muratzka indi(pie 0.021 — 0.024 mm., citation (pi'il condrme iilt(^'rieuremenl |)ar la reinai(pie (pi elles ont une grandeur double de celles du (^. /Icviiosiis aux(pu'lles il allribue un diametre de o. 01 — 0.0l;*> mm. La seclion de la neivui(! Ibliaire olVie aussi un as|)ecl un peu dinérenl dans les deux espt'ces; cbez (1. siihiildliis deux coucbes \enlrales de cellules grandes, byalines, minces. el 1 — 2 couches dorsales de cellules un peu plus peliles et incrassées: chez C Schinijx-ri une senie assise venlrale d'eiii ycysles el 2 — :'> coucbes (loisales de cellules ordinaires. Campylopus Schwarzii Schimp. l-j- i Norge først sainlel a\ W'ulfsberg i 1S(;7 o^ likelcdes a\ ham først publicerl som norsk i Mol. Nol. 1n72. Likesom den foregående forekommer C. Sclurarzli kun |)a \'csllau(l(i, ncuilii^ pa stra-kningeu lucllcni l-'lckkcl'jord og Molde, bvor man har dens nordligsle lindesled ti2" \')' n. b, , og er i den slørsle del av delle slrøk. nemlig i begge Hergcnsamler. en niegel aluiindclig arl i de ylrc kyslliaklcr. nu-n den gar også fiS I. IIAGKN^ [19 14 p:i sine sleder, som i Iiulic Sogn, ind lil fjordbundene. og end- også nogel op i indlandet. Dens højeste kjendte voksested (på liømmeløen) ligger loO ni. o. h. Den trives på underlag av for- skjellig beskartenbet, pa nogenlunde tørre berg, på fugtige klipper, selv i fossestøN , men også pa jord, is;er torvagtig. Den er en kiselstø art. Dens Irugl er endnu ukjendt; de eneste hitlil beskrevne generalionsorganer, nemlig ])istillidier, er av Scbimper fundet pa A. IJlytls eksemplar fra Molde, men jeg har også set hunplanter fra et par andre steder, og på et enkelt eksemplar har jeg fundet hanblomster. De fiiiuinc blomsterplanter gir ingen oplysning om blomstringstiden. rtbredelse : LM. Xes, Bjørøen, Simonskirken : Kaalaas. .S7. Håland, Malle: Kaalaas; Skudenes, Syre: H.; Fos- san, Dirdal 800 m.: Kaalaas; Frafjord : Bryhn; Fossan, mellem Lysebrekken og Nedrebø, nær Tangen; Ard al; Hjelme land, Valle; Sand, \'ikedal: Kaalaas. Sli. Finnas; Stord ; Tysnes, Sund +: H. (ireve : Kvinn- herred, (Rosendal ? , cT : Kaalaas ; Varaldsø; Slrandebarm; Vikør; Fuse; Os; Fane; Arstad ; Askøen; Bergen; Haus; Bruvik ; Hamre; Hosanger; Alversund; Mastjorden. XB. (i u 1 e n ; H y 1 1 e s t a d ; A u r 1 a n d, Fosshej mfossen oO m . : Kaalaas; Xærødalen; Årdal, Vetli (ca. 300 m.": liryhn; Ask- ^• o I d ; X a u s t d a 1 ; K i n n ; B r e m anger; D a v i k e n ; S e 1 j e. 1{. Sande, Sædalen, (irøthornet; H e r ø, Hødalshornet : Jørgensen; Sunn elven, Marak: Fergusson ; Flydalsjuvet; Bor- gu ud, Vallerøen ; Ha ram, (landemshaugen: Kaalaas; Skodje, Ramsvik, Drynen $; A. l^lytl ; Bol sø. Otterøen: Kaalaas. — Heller ikke av ('. Schuxtrzii er banj)lanten tidligere beskrevet. Planta masciild, ut videtur, in cæspitibus propriis vigens, femineæ similis. Flos nuisciiliis origine terminalis, mox lateralis, solitarius, gracilis, ca. 2 mm. longus, ca. 0.3 mm. crassus; folia pcrif/oiiidlid e\teriora3 — 4ovato-lanceolata, caulinis similia, intima brevia, piofunde excavata, e late ovato cito in cuspidem aciitam anguslata, subeneivia, laxe contexta, auriculis nullis. Aiitlwridia (immalura tantum \isa |)auca, ca. 0.3 mm. longa ; paraphyses copiosie, longiores, liliformes, lutescentes. — En debors du port, cette espece présente des variations de caractéres. Sans j)arler du dévelop|)ement plus ou moins accusé No. ]l N()IUii;S DICI^VNACKÆ. (U) t'l (le hl roult'iw variable des oreillelles, les feuilles sonl lanlol loiil a l'ail lisses, abstraclion faile des denls ieiininales, lanlol linemenl héiissées a la partie sui)érieiire, aussi bien sur le dos (lii'a la marge, aspérilés dues au\ maniilles des cellules dorsales de la nervure. Tanlol la nervure esl eouverle sur le dos de cellules alloiii»ées [)res(jue liiiéaires, lanlol elle esl revelue de lellules beaucoup plus courles, brievenienl reclangulaiies el nieme earrées. Os varialions sonl en general eoml)inées de nia niere (pie les feuilles a dos el a conlour lisses présenlenl des cellules dorsales allongées, el (pie celles cpii sonl iK'rissi'es onl les cellules couvranl le dos de la nervure courles, inais cela n esl (pi'une legle générale donl il n esl pas dirticilc d ObseiNcr des exce|)lions. Os cellules dorsales courles exislenl aussi. selon M. Dixon. cbe/. la ixir. Ilunlii, niais je ne crois pas possible d'adniellre celle vaiiéU'" dans iiolre More bi v()l()gi(pie |)aice (|u elle doil avoir, d'apres la descriplion de M. Dixon, des caracleres (pi'on 11 Observe pas sui* nos exemplaires: la neivme doil elre beaucoup |)lus t'lroile el les cellules basilaires gonllées el ininces de manicTc a Ibriner un lissu spongieux, évideninienl la nu'-me sliuclure (pie présenlenl, cbe/ le nicrdiKxlonliini] (IriiiKhiliiin. les l'euilles cadu(pies . Xous avons, cependanl, (\v\.\\ aulres \ aiicHi-s, luir. jnhdhis Hreidl , el uiie iiu'dile: var. aibescens Limpr. mss. Ciespiles la\i, coloie dibilo, albido lulescenle luleo \iridi. ciéc'-e sur les lécolles de M. Kaalaas a Hallebergrosseii, K\iiin iH'ired. (Sil). Cam|)ylo|)iis fragilis l)i( ks \\v. cm Del loisle bekjendle rund a\ denne ail lier i lanilel dalerer sig anlagelig fia omkring ISjii, da {\vu a\ Moe blev sanilel xcd Slavanger Dens loreUonisl i Norge iKe\ nes iniidleiiid ikke i literaluren lor i 1 ^7 1 a\ Herggreii i Uol Nol.. Den er bos os kun lundel paa N'esllandel I la Krisliaiisaiul lil Molde, dens iiordligsle lindesled, r,-_'" lo' n. b , er den ganske almindelig pa o\ crsk yggele. .gjerne lill iiiglige. kalkl'ri bergllaler eller i deres spra-kker, sjcldnere derimol pa loiNJord eller pa magre, sandele iordskraningci Den lioldcr sii; sagodlsom iile 70 I. IIACKN. '1914 lukkende lil del ;ill;inliske omrade, idel kun el par lindesteder ligger i de indre kyslegner, og lil de nedre højdelag; der er iall'ald |)a signalurene ikke angil nogen sløire højde over liavel end L'iio ni. Fa nogen la sleder er den fundel med IVugl, som dog enlen er ganske ung eller oveimoden. Desulen er der fundel slerile hunphmter pa anche sleder. JJlomsliende i)h»nler er samlel i Slavanger og i Søndre Bergenhus aml "-" t^Vs ; desuten er i Ryiyike -" : i lo Ibrskjellige ar fundet avblonislrete planlei-. Voksesteder: LM. Oddernes. Banehejen; \'anse, Huseby; Hitterø; Xes, Bjørnøen, Flikke, Simonskirken: Kaalaas. .S7. Ha land. Malle: Bryhn; Stavanger: Moe; Rennesø: Bryhn; Skudenes, Kuviken; Bokn, Boknfjeldel stfjorddalen, at dens borgerret i vor llora blev anerkjendt. (!. (ilronircns ei- likesom de nærmest foregående en atlantisk ail, forsavidl som lyngden av dens ulbredelse ligger pa A'esl- landel, sierlig i lieigensamlerne, hvor den er oveimåte almindelig, men den skiller sig væsentlig fra sine Heste slegtninger deri, al den ved siden derav forekommer også langt ulenfor //<'.v-regionen, både længere ostover og nordover og i betydeligere højder over ha\el. Østo\er lindes den her og der |)a Sorh;r.c'.?l og gar like- som mange andr<' X'estlandsarter bade et stykke op i Sæbers- dalen og o|) i \'esttjor(i(lalen, men desuten forekommer den også pa Modum og langt oppe i Hallingdal, ja selv fra (lausdal har man i'l lindesled. Xordovei' optrier den |)a spredde steder indtil Leka i Nordre Trondhjems amt, hvor dens hittil kjendte nordgrænse ligger, (').")" (\' n. b.,) men den Ira'ITes også her inde i landet, idet den er fundel i Snasen. Den gar bade i)a kysten og i indlandet langt op i det subal|)ine belle, i Sælersdalen til '.•■')naliuer betelener pa (k-inu' mjitc, er Mo.sterøen i herredet av samme navn, eller del er Moster i Finnås, hvor han vites at ha s,fjort indsamlinger, er det mii* ikke nudig at avgjøre, o.^ jeg har derfor holdt mig til navnet, saledes som Iian har skicvet det. No. 1| NORGES DICRANACEÆ Dans uii Iravail de M. Henri((ues (IJoletiin da Sooiedadc 15roleriana Ml, p. •JU) Millen a doniio uiie descriplion de la planle infUe du (jiiu{)i/l()f)iis loijf/ipiliis lirid. l^ien (pie ce noin comprenne C poli/lrichoidcs cl (tlronirciis, el (pie (1. pohjlrivlioidcs soil admis dans la liste de M. Henii(|iies a ælé de C. l()niii})ilus. je ne doiile pas (ju'il ne s'agisse ici du C. poliitrichoidcs el non du C. (ilronirens, paice que la descriplion de Millen dilleie sur plusieurs points essentiellement de ce (jue j ai ohservé cliez k' C. (ilronirens. La plante male de ce dernier nélanl pas encoie d(*crile, j'en donne ci dessons la desciij)lion : PUiuUi iu(tscul(t inler t'eniineas vigens, cai)illaris. Hore crasso et innovalionihns hinis — lernis sul) eo egressis capilata ; /(;//(( cdiiliiKi reinola, ereclo j)alenlia, ca. 1.(1 mm. longa et 0.22 mm. lata, e basi ovali lauceolata, inlegra vel summo apice dentata neque decolorata, haud auiiculala, reli hasali |)aullo laxiore; folid conuilid illis caulinis j)Ianlæ leminea' similia. Flos lerminalis, solilarius, cai)itulirormis; folio jwrif/oiiiolio numerosa, a caulinis sensim diversa, intima e basi late ovala saccato-convolula in cuspidem brevem latam acutam contracta, inlegra, laxe contexla, sul)enervia; (inllwridia (11 vidi in uno Hore' 0.46 mm. longa, 0.11 mm. crassa, paraphyses copiosiores, longiores. lililbiines, luleæ. — C (ilronirens er temmelig sterkl varierende, hæv i larven og i bladliarets ulvikling. Wullsbeig har opslillel en fornid (jrdcilis fra Slrandeharm og en fonuo virens l'ia Bergen. Campylopus flexuosus L Ihid lians Siroms lirjiiiin /h.vnosnin er ifolgc hans hcihaiiiun Pdrdtciicohriitnn loiu/ifoliiini. og heller ikUe .Sommei fells Dicitiniini jUwiiosiiin i .Sn|)pi. I'l. Ia|)p. horer hil. Senere lokaiangiveiser. hvora\ der lindes liere, beror også pa lorveksling med andre moser av lignende nlseende, sa al neppe nogen omlale a\ planlen som norsk er grnndel |)a liglii^c heslemmelser Tor Wullsbeigs i Sogiielloraeii i I X(l'.> ; de lorsle eksemplar Ira Norl land \ar lo ar i ror\cjen samlel a\ ham i lorening med .\. Ulvll. C. /le.rnosiis er almindelii; pa slr;ek ningen niclleni Lindesncs og Slal, mere sparsom \islnok i Lisler og .Mandals saml Slavanger aml, derimol yllersl almindeli|L; i Sondre oi; likeledes megel hyppit; 74 I. HAGEN. [1914 i Nordre Bergenhus aml, men kun i de vire kyslegner. Øslenfor Lindesnes er den kun fundet ved Grimstad, og nordenlor Stal Undes den sporadisk indtil Leka i Nordre Trondhjenis amt på grænsen av Nordland (65° 6' n. b.\ De alier fleste voksesteder ligger lavl, dog forekommer den også i asregionen; Kaalaas an- fører al ha lundel den i Ryfylke i over (UJO m. og ved Molde i 400 m. højde. Den I rives både på fuglig og på mere tørt underlag, på ren torv eller lorvblandel jord og på jorddækte klipper, måske helsl ])a heskyllete eller overskyggele steder, f. eks. blandl græs eller i bergrevner. Likesom slegtens øvrige arier er den kalksky. Frugl lindes hist og her; lagfældningen synes normalt at linde sted i sidsle lialvdel av juli, men kan også strække sig ut i augusl; saledes har et eksemplar fra Florø, samlet ^° .s, endnu alle lag pasillende. Hunplanter er langtfra sjeldne, og blomstringen foregår ifølge el stort anlal overensstemmende iagttagelser fra '•^"/r — •'" 7 ; kun i el eksemplar fra Florø var den ])a sidst næ'vnle dato netop begyndt. ^'oksestedeI■: Nc. Landvik, Skiftenes ved Kva'rnbækken fr. : Conradi og H. LM. Vanse, Kjørreljord ; fiitterø; Nes, lijørnøen: Kaalaas. .S7. Håland, Hanemyren ; Fossan, Frafjord, Lysebrekken, mellem Lyse og Nedrebø: Kaalaas; Strand, .lørpeland: H.; Moslerø: H. Hartman; Bokn, Førresvik, Bokntjeldel 60 — 200 m.; Skudenes, Syre, Kvilhaug; Kopervik, i hejen syd for byen ;)0 — 50 m.: H.; Nerstrand, Inderdalen ved Helle: Jørgensen; Skjold, Hvalåsen 120 m.: H.; .leLse, Ombo; Sand, Lifjeldet, Hylen; Sul dal: Kaalaas. .S7^. Skanevik; Fjelberg; Finnas, Nornes fr.: Kaalaas); SI ord, inellem Diviken og Sagvåg fr. : Kaalaas); Fitjar; Tys- nes, iStore (iodøen fr., Ejningevik fr. : Wulfsberg; Kvinn- herred; Strandebarm; Var a Id sø, Skjelnes fr. : Kaalaas); Fuse; Os; Fane; Årslad; Askøen; Bergen. Sandviken fr.: Wulfsbergi; Hamre; Haus; Bruvik; Alversund; Manger, I Hadøen fr. : Wulfsberg). A7^ (lulen, Fvenvik fr., Fonnøen: Wulfsberg; Kirkebø, N'adejm; Hylles lad, Lervik — Hyllestad; Ask vold, Alden fr. : Kaalaas; Førde, Hundvebakken : Kiær; Kinn meget alm., også IV.; Bremanger, ved Indre Husevaln: Jørgensen; Kalvåg: Kaal- aas; Daviken, Marøen: Wulfsberg; Rugsund: Jørgensen; (llo|) pen, HesUnes: Kaalaas. Xo. 1 N()H(li;S DICHAXACEÆ. 75 /». Sande: Sunnelven, Marak; lU)rgiin(l. ^'allel•øt'^ ; Ha ram, (xainlenishaiigen; Holsø indtil 400 ni. o. li.; 15 ud, Farslad. Slenisliesten: Kaalaas; Kiisliansund: Lorenlz. .S7'. Hej ni, Hevnskjel; I-'illan, Heslviken : H. .V7'. J.eka, Skej: Kaalaas. — Le C. })(ir(((l().viis esl hien ceilainenienl unc simple vaiiélé du C. flc.riiosiis doiil il eonslilue un élal rahougri du a 1 iulluence d un milieu Irop peu i'avorahle. Le C. inicdii.s élabli en ].S7') par W'ult'sberg esl mainlenu par Lindberg, mais Limpricht le subordonne au C fle.viiosiis. L'examen des spécimens originaux ni'a fail accejiler la derniere maniere de voir; la création de celle cspéce esl évidemmenl due h des erreurs d'observalion. Les caraeléres jiar lescjuels il devrail se dislinguei' du (]. /Icxiiosiis, soul ainsi rorniulés i)ar i'auleui-: Ollularum marginalium series circiler qualuor. Diniidium folii superius a nervo fornialum. Apex leres ubicjue serralus , el les caraeleres o|)posés du C. /le.viiosiis soul: Ollularum margina- lium aeiireraium series duæ vel Ires. Pars sujierior I'olii lerlia a nervo solo Ibrmala. Apex Iblii semieanalieulalus vel brevissime subulilbrmis, paree serralus. Mais bien (|ue j aie éludié soigneuse- menl lous les exeniplaires originaux de Wulfsberg, el il y en a beaucoup, réeollés dans diverses loealilésj, il m'a élé impossible de Irouvei- une dilTérenee, niéme la |)lus legere, dans la eon l'ornialion du sonimel de la leuille: cliez C uiicans aussi bien <|iu' cliez C. /Ic.viiosiis il esl rornu' pai' la neivure el le liiiibe, eelui ei s élendanl jus(pi a I exlremité de la leuille de sorle (|ue la ner\ure n'esl jamais exeurrenle, ni eliez lun ni cliez l'aulre: ia denlelure de la parlie su|)érieure esl égalemenl accusée cliez lous les deux. Le somniel élant loujours canaliculé, I assertion (le Wiillsberg ipi il esl leres cliez le C. ii)ii(ins. ne peul etre londee (pie sur une illusion d ()pli(pu'. Quanl au Iroisieme caraclt'ii' (lislinctil, c Csl le noinbre non conforuu' des series de celltdes marginales ai-riliMcs, celle dilVerence, (piand on 1 Observe, ce (pii dépend en somme de I ap|)ré(ialion subjeclixc de l'obsei-valeur. esl trop laible |)our justilier, a elle seule, une separation sp('(irKpu' .Si, malgrc cela, je conserxc le C. iiiicdiis. ce n Csl (pi a iilit' de \aii(''t('' du C. /Jt'.iiinsiis. el en m appuyant sur un caractc-re negligé par Wiillsberg Dans les ioujk-s Iransversales des feuilles 7C) I. HAGKN. 1914 on observe iiiu' parlicularito ({ui ne se voil janiais chez le vrai C. fh-.viiosiis: les parois verlicales des cellules auriculaires el des y)asilaires les |)lus i)roches formenl, a leurs deux extréinités, des proéniinenees vastes, dounant liinpression de papilles inler- cellulaires, iiiais ce sonl, en réalité, les coupes de créles siluées le long des inlervalles des cellules. La seclion de la iiervure esl aussi uii peu dillereiUe: la division des cellules ventrales esl plus avancée de sorle ({u'on croil souvenL voir uue assise de cellules sléréides a la face venlrale des eurycystes. La ixir. inicans présenle une laille beaucoup plus élancée, alleignanl 7 cm. de liauteur, ce qui ne nianque pas d'exercer une inlluence sur le développenienl du lissu mécani(|ue de la tige; celle ci est composée délémenls cellulaires beaucoup plus forts (|ue dans lesjiece lype. Campylopus piriformis Sciuillzi Hiid. 131ev (under navn av C. iiirfdccus) først angit fra norsk voksested i Smålenslloraen ilS9()l Den var imidlertid samlet av Kiær allerede i 1871. Den er bos os kun kjendt fra ganske fa steder, dels i landets sydøstlige bjørne, dels pa Vestlandet, ber dog kun fra to langt fra binanden liggende lokaliletei- og blot steril. Da der skulde synes al være nok av lokaliteter for den pa vestkysten, fristes man til at aula, at vort nuvan-ende kjendskaj) til dens utbredelse ber er ufuldstæmdig; del kan også meget vel ta^nkes, at den i sin sleiile tilstand forveksles med andre moser, f. eks. en lilet ulviklel Diciutnclla Iwteroiudlld, og av den grund ikke indsamles. Voksestedet i Søndfjord (ved ()!" oG' n. h.^ er dens nordligste kjendle. Med bensyn til dens underlag foreligger der her fra landet kun den oplysning, al den vokser pa lorvjord, og «kun på de pielter i myren, bvor ingen anden vegetation findes, og bvor torven er i opløsningstilstand. Voksesteder: Sm. Hvaler, Akerøen ^ ; Onso, f'latskja'r, Lyngbolmen, Søndre Søster fr. : Rvan. .S7. Håland, Malle: Brybn. \Ii. Kinn, l'lorø + : Kia'r. No. 1 NORGKS i)i(:i^\.\A(;i:.K. 77 Campylopus brevipilus Hr. eur. Den første iiulsamling av denne arl liei- i landet l'andt sted i 1872 ved R. Hartnian, men planlen lindes ikke i literaluren anført som norsk før tyve ar senere, nemlii* i et arbejde av Bryhn i N. Mag. for Xalurv. l)d. iV2. Den er i Norge kun kjendt fra \'estlandet mellem .hederen og [''osen, mordgriense Go" 52' n. b.,^ og er også j)a denne stræk ning temmelig sjelden, idet den kun foreligger fra vel et halvl snes steder i de ytre kystegner. Intet tyder pa, al den stiger op til nogen synderlig højde over havet. Som det synes, vokser den kun pa jord, helst torvagtig og noget fugtig, på lyngklædde myrer og hejer, biule pa mere beskyllete og pA apne, selv j)a vindhårde steder. Frugten hos denne arl blev først beskrevet i isi).") a\ .lør- gensen efler et eksem|)lar fra Slordøen. Delle er del eneste norske, i hvilkel jeg har i)emerkel hanplanter; hunplanter lindes deiimol også i el |)ar andre. I et eksemplar fra Fitjar, samlet '" s, og likeledes i el fra Tysnes 'Vs sas to pistillidier visne i loppen, men med grøn buk, ved siden av el tredje heil grønt og lukket, men fuldsUendig utformel. Voksesteder: .SV. Helleland, Sleveland? ; H al a nd. Sole: Ihyhn ; >[alle: Ih-yhn c^ Kaalaas; Skud(>nes, Syre 70 m. ? ; Akre, Haringslad; Kopervik, hejen søndenfoi- byen 40 — 50 m.: 11. .S7^ l'iljar, liødland IV., Bekkervik; Tysnes, nier Dalen, mellem Myklestad og Morgen: Jørgensen; I' I len s van g, line: Kaalaas; Bergen, riiiken: .lorgensen; Masfjorden, Malre \ed llommelfossen : Kaalaas. .\/). K i n n, llovden + , undei" Skarkinn: Kaalaas. li. Borgund, \'alleroen: Kaalaas; (irvllen, Selnes: l{ Harlman. .S'7'. .lossuiid, \'all('rsund: Arnell. Campylopus Kaalaasii Hag. Dcmic ;irl l)lc\ i l'.Ml bcskrcNct som ny efler eksemplar, samlel a\ Kaalaas - : 1 '.ni7 .\v Noksesleder kjcndcs kun cl cncsle, '()2" :'.(»' n. b., Inor (ii'M lindes pa gra-sbcNokscl lorsjord, n;er sirandcii, ncndig /)'. Uoii'iMid, Xailciorn i : Kaalaas. 78 I. HAGKN. 1914 Siihlam DICRANOIDEÆ. F(3lin vi\ lenuiora ad margines (|uain ad coslani; celluhi' eorum angulares magis vel minus disliiu'la'; i)erichætium vagi lians; colhim c'a|)sulæ slrumosum vel nulluin; capsula slomalibiis inslrucla; peiislomii denles l)ieriires. On respecle eerlainemenl les aflinilés iialuielles d une maniere plus adécjuale en i)lacant ici le genre Ciiiiodonliiim (fu'en le rapprochant \). ex. des Oreoiveisia ou des Hhdhdoioeisia: en lous cas, il me semble que la sous famille des Dicranoidées constitue. ainsi limilée, une division bien naluielle; les aflinilés du genre Arctoci seul pouiraienl eUe mises en doule. En délinissant les genres j ai lenu comjjle de Irois caracleres (jui ne sonl j)as signalés ailleuis, ce soul la eonformalion des lleurs måles, la structure de la base des feuilles et la conligura- tion symétrique de certains périslomes. Quant aux bourgeons måles, ils sonl dans celle sous-famille, (absliaelion faile sur ce poinl des lleurs pygmées de (juelques Dicrduum,) ou gemmiformes ou caj)iluliformes. Les premiers dont les braclées sonl subilemenl dilVérenles des feuilles cauli- naires par leur forme, par leur minceur el par ral)sence de chlorophylle, se Irouvenl exclusivemenl dans les genres O ncop horns, Cijnodonlinm el le nouveau genre Gongronin: pour celui ci ce caraclére esl å comprendre parmi les constituanls en ce ({u'il empéche de le joindre au groupe qui renferme les Dicidnuni /al- catiim, Starkci elc. (>hez les lleurs capiluliformes les braclées sonl peu å peu dilTérentes de feuilles caulinaires å ce poinl (pi'il est impossible de decider si une des feuilles intermédiaires doil élre considérée comme caulinaire ou comme })racléale; les j)éri- goniales intérieures se contraclent insensiblemenl, dune base ovale, concave, mince, en un sommet plus long ipii a pres(jue la slrucliue des feuilles caulinaires; cette forme des lleurs måles se présente d'abord chez la pluparl des Dicidiiiiin. ensuile cbez les genres Arctoa el les nouveaux geni-es Kid-rici (Microcarj)us Kindb.) et Scijtalino. Le genre Dicrahuin lel qu'il a élé concu jus([u'alors présenle dans la lexture de la base des feuilles deux lypes; ou bien les cellules auiiulaires touclient immédialemenl aux cellules l)asilaires No. 11 NOKGKS DICHANACKÆ. <9 ordiiiaiies, ou l)ien il y a entre ces deux groupes (resp. entre les cellules angulaires el la nervure) un groupe d'éléments difterenls des unes et des aulres, présentant des cellules grandes, hvalines, vides, souvenl flétiies de bonne heure ([u'on peul nommer cellules basilaires inlerniédiaires. (^es cellules n'existenl i)as en deliors du genreDicrdiuun ; elles doivenl elre considérés comme caractéristi(jues de celui-ci. En consécjuence, les divisions chez Ies((uelles ce caraclere manque, Holodonlinm, Arcloa (fiilvella), Kiæria, Sci/falina, sonl a separer des vrais Dicranum ; les trois derniéres lormeront des genres pro[)res, mais ({uanl au groupe Holodontiiim l'avenir décidera sil constilue vraiment un genre ou s'il esl mieux de le subordonner au genre Blindui. Va\ lout cas, le raltacbemenl de ce dernier groupe au genre Dicnimim souligne un [)oint faible dans le syslerne, car déja l'inllorescence auloi([ue et les denls péristomiales indivises sonl des caracleres qui ne se retrouvenl pas chez les vrais Dicranum: a ces diltérences il y a lien d'ajouler maintenant, comme je I ai dil, l'absence des cellules basilaires inlerniédiaires. La seule plante de celle calégorie (pie j'ai eu l'occasion d examiner, — un /). pumiliim Palagonia occ, in insulis Guaitecas '-* 4 1897 leg. P. Duscn) — ressemble, l\ 1 élal sterile, jus(pi a sy méprendre, a cerlaines I'ormes du Bliiulia aciila, avec lecpiel elle ne montre mcme sous le microsc()|)c aucune diflérence essentielle. Or, il ressort (pie Millen (pii lélablil dans les Muse. austr. am. p. (il, dislingue (p. IH) les genres liUudin cl Dicvttmim au moyen de la capsule, le ])remier ayant une Tbeca parva, demuni lurbiuala el le deiiiier uue Tbeca cylindracca, recla vel curvala. D'aprt's cela il laudiail regarder le 1). piimilum comme uii Dicidniiin. Mais celle mauiere de dislinguei- les deux genres n Csl pas généralemenl ado|)lée: OU Irouve |). e\. cliez ('.b. Miiller el aussi cbez M. Hrollierus uu lilindid IcplolrichocdijKi de la Terre du l'eu (pii doil, a eu juger d'a|)rc's le iu)iu, avoir la l'oiine eapsiilaiic reseivi'c par Millen aux Dicrdiuini. Oiioi(pu' j aie ('U' emp(''elu'' d examiiu'i- de plus pres celle (pieslioii, la couelusion senible se lirer d file iu('uu', å sa\()ir cpi il exisle, dans les parlies les plus nu-ridionales du coulineul auu'ricain connne a la NouNclle /('lande un groupe d'espi'ces -i denls p(''risloniiales enli(M('s, a capsule (•ylindri(|ue. el sans cellules basilaires inlernu'diaires, donl les es|)eees onl 80 i. HAGEX. [1914 été regarclées ((uehjues unes coninie des Dicrdmnn, d aulres comme des Blindia. Il sera avantageux pour la syslémalique de retrancher du genre Dicraniini ces espéces soit pour en faire un genre propre (Hohdontium), soil pour les rattacher au genre Blindia. Quanl an péiislome, je reviendrai plus has a la symélrie (jui caraclérise cel organe dans le genre (hjnodontiiun. Le raisonnemenl (|ui doil etre, a mon avis, le determinant pour le delimitation des genres, est done in niice le suivant: Je reserve le nom générique Cijnodontium aux espéces å péristome zygomorjjhe, c est pourquoi le C. slrumifernm doit étre éloigné de ce genre. De meme, le caractére essentiel du genre Dicrannni se trouve dans la présence des cellules hasilaires intermédiaires; ])ar consé(pienl, des espéces comme I), fnlnelhim, falcatum, Starkei (lihjtlii), (u-cticuin. u^ontnnum, flagelhtre (pii ne possédent pas ce caractére, ne peuvent y demeurer; cerlaines differences exislant entre eux leur assignent place dans j)lusieurs genres distincls. Les /). enerne et longifolinm (Sauteri) présentent dans l'intérieur de la nervure des cellules chlorophylleuses, caractére (pii doit élre propre a la famille des Leucohryacées. j Dioicum; cellulæ hasilares intermediæ distingvendæ; Hores 1 \ masculi ca[)iluliformes vel nani Dicranum \ Cellulæ hasilares intermediæ nulkv 2 I Perislomium symmetricum; capsula slriala ; Hores 2 I masculi gemmiformes; monoicum Cijnodontium I Perislomium regulare 3 ., S (>apsula regiilaiis; Hores masculi capiluliformes 4 ( Capsula symmetrica; monoica 5 Ca|)snla cylindrica, hånd striala; perislomium ereclum; dioica Sciit(dina (Lapsula lurhinala, slriala; perislomium radialim expansum ; monoica Anion \ Flores masculi capiluliformes Kiærio I Flores masculi gemmiformes (> S Capsula Uevis Oncopliorus / (Capsula demum sulcata Gongronia. Oncophorus Brid. Lim|)r. S Margo foliorum reclus O. Wahlenhercjii i Margo foliorum retlexus O. virens. No. 1] NORGES DICRANACEÆ. S] Oncophorus Wahlenbergii i')ri(i Del a'ldslc ()|)l)evarele norske eksemplar a\ denne arl er samlet av M. Vahl i I'inmarken i 1786 eller 1787. I lileraturen lindes den førsl angil her fra landet i Bridels Hr. nniv. (182(;, nemlig fra Nordland, vistnok efter eksemplar, samlet av W'ahlen herg. Den vokser pa vatt underlag, jord og herg, underliden i hække og elvesand, og er også fundet j)a de slerkl sallholdige strandenger ved Rinnan i Levanger Landsogn, men fornemmelig voksei' den ])a lallenl Irævei'k, |)a stuhher og vindfald ved hækker og i myrer. Den er ingen sjeldenhet i asregionen og i det suh alpine helle, men ei- sondenljelds sjelden i lavlandet, dog er den fundet sa langl ned som ])a Smalenskyslen. Den stiger også op over skoggrænsen, men nej)j)e eller kun undlagelsesvis over vidjegrænsen : dens liøjesle lindesteder med angiven højde ligger nemlig i \'alders linidm., i Lom loOO m. over havet; på Dovre fjeld skal den forekomme ved Snehætten, uten at højdemal er angil, men der kan med denne hetegnelse nep|)e vjere ment højder under l">.()] 7 mm. lahe; sela brevis; capsula abbreviala. So. I-\iuske, Indre l-^iuskeas 40(1 m.: II. Oncophoriis virens Sw. lirid. l'>r likesom den foregående arl samlet i Xorge allerede i det 1 Sde århundrede, nemlig av lians Strøm, som imidlerlid ifølge eksempjarci i hans iicrharium anlok den for linjuii) prllu- lidmu. under hvilkel navn han omhandler dvn i sil l-'ørsle Stykke 17s>> . Som Dicidimm virens er den først angil for Xorge av Wahlcnherg i V\. Lapp. (1812); |ilanlens beskrivelse i delle verk lyder pa var. scrrdtus. 1 likliel med O. Wdhicnhcnjii vokser den pa \all underlag av foiskjellig beskafTenhet og har nogenlunde samme ulhredelse som denne, men den gar sjeldnere ned i iaxlandet. s;i ;it den forulen i Lister og Mandals anil også mangler i .hulsherg og Lar\iks ami og i Smalenene; den er desulen megel sjeldnere i lUii;(iilius;imlerne. Inor man kun hai- lemmelig få Mndesleder. Derimol er den uInIIsouiI :dmindeligere i indlandsamleine og i Trondelagen. Der ei iniit iindesled ;ingil med sI(hic højde i»ver ha\el end i:'.(t(i m. .S4 I. iia(;i;n. lid 4 l'iii_^l{Mi er i i('i>('l{'ii lilsledc og modnes lidlii^ |);i arel; hlaiull alle l'oreligij;ende eksempiai- er el fra Sylling, saiiilel ' r,, og el IVa Loniseggen '^ : de enesle, som liar i)asilleiide lag, selv pa planter, som ■' r, og i' i; er samlel i 'rrondhjemslraklen, er de avstøtt. BU)mslringsliden er hos O. nircns nogenlunde den samme som hos O. Wdhlciihirf/ii og s\arer omlrenl lil midten a\ juli; al den imidlertid oga her kan slr;ekke sig ul o^■er el hengere tidsrum, viser et eksemplar Ira Sylling, samlel ' ., i hvilkel endel individer har unge IVuglanheg, medens andre hefinder sig i l)e- gyndende hlomslring; el eksem|)lar Ira ()|)dal son m. var : i hlomslring. ril)redelse: A. Ejdsvold, Dal: Sørensen; Åker. Liggeren: W'uU'sherg; Rådalen: M. N. Blyll: Bjerum, ved Lysakerelven; Askei-, Solli: Kaalaas. Hu. Lier; Moduni; Hole; X order hov; Ada len; Sand- sver; Xore. Hr. Telemarken: (^hr. Smith; Tinn, (iausla: Kiær. AV. Valle, Slavedalshejen: M.X. Blyll: Bykle, Mejenljeldet 1800 m.: Bryhn. SI. Sand, Liljeidel: Kaalaas. SB. Skanevik, Skulet 700 m.: Kaalaas; Høldal, Valdalen ; LUvik, Dåsefjeldel: ^^'ult■sberg; Gran vin, Xesejmhorgen 9oo m. : Havås; Voss," Ejmslad: M. X. Blyll. \B. lUjrgund, Sullinden: S. Møller; Arda 1, Skogadalsnase: \\'uirsherg; Jolunsa'ler: Kaalaas. R. Grytten, NVhlungsnes: Lenslrøm. K. Gran; Xordre Land; \'eslre Slidre; \'ang; Faberg; A'eslre Gausdal; Østre Gausdal; Ringebu; Søndre Fron; Xordre Fron; Våge; Lom lil 1220 m.; Dovre; Lesje. //. Am ol; Sto relved alen ; Li lleel ved a I e n ; Tonset; Kvi k n e. ST. Røros; Alen; Opdal lil loOOm.; Rennebu; Støren; H ølandet; Selbu; Tilder; Slrinden; Trondhjem; Malvik. A'7'. S I i r d a 1 e n ; L e v a n g e r ; O g n d a 1 e n ; S n å s e n ; G r o n g ; Xordli. A'o. Hattjeldda len; Ve tsen ; Al s la h a u g; Xesue; Mo; Melø; Bejeren; Saltdalen; Fauske; Sørlolden; Ankenes. 7V. Bardo; Målselven; Tromsøsundet; Karlsø; Lyn gen; Xordrejsen. F. Alten; Talvik; Ham merles I ; Ki sti- and; 'l'anen; A'ardø; Xessebv; S vci va ra uger. Xo. 1 N()l',(;i;S DK.I'.AN.VCKÆ. 85 La luir. srrrdtiis (|iii esl cerlaiiuMncnl la fornu' la micux (l(''\el<)|)|)é(' (le celle espeee, se disliiii^ue du lype non seuleinenl par les leuilles denlées, niais aussi |)ar les cellules aiigiilaires beaiu'oup iiioins disliiu'les (|iie cliez le lype; elles soul meme luilles (Ians bien de eas, el les aiilres celiiiles hasilaires sonl si élroiles (prelles ])euvenl ("Ire considérées comme liiiéaires. (le- |)endanl. ees caraclcMes dislinelils ne sonl |)as eonslanls; d iine paii j'ai \ii des indi\i(lus (pii sans aucun doule ap|)ailiennenl a la varii'U', porlei- des leuilles a base j)ies(pie auiiculée el a celkdes angulaires aussi d(''\el()ppées (jue eJie/ le lype, el d aiilre |)aii. j'ai vii les cellules angulaires |)res(|ue absenles ipioicpic les aulres caiacU'res lussenl ceux du lype. Knlin, les leuilles j)(''ricbéliales du lyi)e nioiilicnl parlois, immédialemenl au-dessus de la base engainanU', une lendance a se reliécir subilemenl, de sorle (pie la i^aine esl en baul pres (pie arrondie el souvenl oncUdi-e ou plissée, landis (pie dans la vaii(''l('' la Iransilion esl loujours insensible el egale. O. lurrns el Wdlilcnhcrf/ii dilleienl aussi dans les lleurs males; les biacU'es de cellesci sonl cbez le |)remier larges, Ires concaves el l)ri(-\emeiil cuspidées, cbez le dernier étroilcs, |)res((ue |)lanes, le |)lus larges au milieu; les anlliéridies de 10. Wdhlcnhcn/ii sonl, sur uii pc'dicelJe i)eauc()U|) j)lus long. plus élroiles ([ue celles du premier. Gongroilia n gen. ('.(■lliiLc rolioruin basilares inlermedia' niilla'; Mores nionoici, in;isculi gemmacei: capsula symmelrica, slrumosa, demuiii sul cata: perislomium regulare. ()n icnconlic ca cl l;i dans la lilh'-raliirc lOpinion (pie le genre ('.iiikkIoiiUiiiii se dislingiic diriicilcnicnl des genres allii's. II en rcsullc (pi il lanl considc'rer comme imporlani pour la syslcm;ili(pic 1 obscrx jilion (pie la slruclnre du p(''iisl()mc prcscnlc dans ce genre iiii caracU're lies sp(''cial; aussi lanl il mainlcnir ce carach'rc. l-'acbeuscmcnl on le lail disparailrc si on pcrsisic a rallaclier le C. slriinii/rriiiii ;in iiK'nic i^cinc (pie les cspcccs a p(''iislome /vgomorpbc : le piolil poiir la s\ stcinalicpic n esl complcl (pien cloignanl des aulres celle espéc'c a perishniie regiilier Ce deplaceineni esl iuslilit'' aiissi par des cdiisideraliitns 86 I. HAdKN. [19U (le j)liyl()g('Miie; le périslome s\ iiuHiicjiie exislanl cliez Irop (I espc'ces pour ipi il puisse élie le résiillat dune varialioii paralléle OU convergenle, il laul supposer (jue la separation entre le C. slrumifenim et les aulres s'est ellectuée avant (fue ees dernieres se soient différenciées entre elles, de sorte (jue le C. sfniinifermn est, au point de vue phylogénétique, ('■(luivalent a l'ensemble des especes conservées dans ce travail sous le nom Cijuodontium. Comme il ne peut etre attaché ii (piekjue autre genre existanl, il laut en créer un nouveau. ()n ])ourrait penser a leprendre l)our lui le nom ancien Cecdlijphum PB., mais comme ce genre disparu est un (jeniis mi.vtiun, il est préférahle de la laisser dans l'oubli. Le nom (i<>iuir<>iii(( est dérivé de yoyyou'n')^, goitre. Gonyronia strumifera Ehrh. Hed\v.\ Dicidniiiu slrumifenim Khrh. V\. cry{)l. no. S4 ilTsi; iiomci} niidum. Fissidciis slriimifer Hedw. Descr. et adumbr. II, p. 88 (1788). (hinodonlinm siriimifcrum De Nol. Ej)il. ]). 280 (1869). etc. — Det var at vente, at en så almindelig art vilde vise sig at vjere samlet meget tidlig her i landet, og i virkelighelen ligger den i Hans Strøms herbarium (sammen med (Ajnodonlinm jiohj- c(irj)um) under navn av Brijum vcrticillaliim. Som Dicrduum strumiferum blev den av Hornemann angil fra Norge i Fl. Dan. fo.sc. 2a (18081 Den er almindelig uti)redd over store deler av landet, nem lig hele Østlandet. Oplandene og Sørlandel, mangler derimot i Lister og Mandals amt og er på Vestlandet en .sjeldenhel i kyst- egnene, men angis også fra denne landsdel at være almindelig på sine steder i de indre fjordstrøk. Nordentjelds er den måske, (nar man undtar Lofoten, hvor den er meget hyppig, mere spredd, men gar dog nordover til 70", den højeste bredde, som den, savidt vites. overhodet når. Hyppigst lindes den i lavlandet og skog heltet, men gar hist og her oj) over Ira^graMisen, således ved (Ijendin til 1050 m., ved I^ollfos i Skjak til 1200 m., i Trold- hejmen til 1150 m. over havet. Den vokser |)a berg, i revnerne og pa siderne av klipper og stener ulen synderlig hensyn til eks|)<)silionen : den foreti-;ekker torre steder og er en hyp|)ig g.j;est Xo. 1 N()H(;i:S DICIiAN.VCKÆ 87 pa bergsider og vaiulivblokker selv i de lonesle l)arskoger; ved Marisliien er den også fundel j)a lia-r. Søiideiifjelds er den kisel.slø; den lorekomnier nemlig her kun pa grundfjeld, erup- tiver og kalkfrie skil'ere, og den synes også nordenfjeUis al fore- lrække kiselherg, idel den hei' ulNilsonU er hyj)|)igsl pa Lol'olens granil. Da jeg loi- al lelle mil arbejde ikke har undersokl mikro- skopisk mer v\m\ en del a\ del sloic maleriaie av denne arl, lør jeg inlel sikkeii ullale om hyppighelen av intr. scdhrior (Cijno- (lonlium slruDiifcrum mir. scahrior Hag., men jeg har del indliyk, al den er \e! sa aimin(ielig som hovedarien. HIomslriiigcn foregår |)a de llesle sleder i i\en sidsle uke av juli og i begyndelsen a^ augusl; dog har jeg fra Sljørdalen et blomstrende eksem[)Iar, samlet "-•' n, og pa den anden side et fra Åker, samlet '-' s, Inis pistillidier vislnok var utformete, men endnu grønne og lukkete. l'iuglen, som man næslen aldrig savner, taper lagel i tiden fra slutningen av juli til midlen av augusl; i Salldalen \ar lagfieldningen dog endnu ikke begvndt -^ s. rtbredelse. .S'/;j. Borge: (ilemminge; Kiakerø; Onsø; Rade; \'arlejg; Omark; 'i'røgstad. -1. I\jdsvol(l: l'llensaker; Sorum; Skedsmo; Xesodden; Åker; Ua'rum; Askei-. Jill. Modum; Hole; Nore; Nes. .//.. Sande; liolne; Sem; Sandeherred; Tjømo. lir. Ilande; iOjdanger; Hillerdal; Tinn; Lårdal: Xissedal. AV. (Ijerstad; Moll: Audi: FjuMe: Landvik: Bvgland ; \'alle. .S7. Skjold. Skjoldeviken: H. . Sli. I'^ise; IkMgen : Osterøen : Haus; ("iran\in; N'osse- slraudeu A7^ l)orgund: Laidal; Lysler; .Sogndal; Aurland: j-'ørde; Kinn. /»'. \'annel\('n; Sande; Søkkeheii; Haram: (iivlten. A'. Laud; \'eslre Slidre; \'ang; Tolen; l'aberg: \'eslre (laus- dal; Øslic (lausdal: llingebu; Sondre Lrou; Xordir l^on; Scll; \'age: Lom; Skjak; Dovrc. //. Nordic Odalcn; Lojlcn; .\mol; SlorcKcda len ; .Sollicn: Touscl. K\iknc .SV. .\lcn; ()pdal. Itcnnchu; .Scllm: Melhus; Troitdhjem; Malvik. .\"/'. Lanke; .Sljordalen; .Skahal, .\sen, \;erdaleu; .Snasen. .\i>. X'elseii; M(»; Hejeicu . Salldalen; Lauske; \';ero. LIak slad; liuksnes; \a:;an. Sorlland; Dverberii. SS 1. IIACl-N. [1914 '/'/■. TrondtMies; Malaiigcii; I.envikt'ii ; Beii^: Skjcrvø; Xord- icjsen. /•'. Allen; Kislrand; IvarasjoU. Cyiiodontium haud Medw. Brid. I^r. eur. eineiul. Schiinp. Le genre Cijnodonlium de nolre é|)()(|iie n esl pas eelui de Hedwig. Le pere de la l)rv()logie comprenail dans -son genre, (donl il redigea le noni d une maniere nioins coirecle. (Ujnon- lodiiiiu.) (1. ccrnuitiu, ( Brijum iilisiiin). (l.hiriduin. (= Didij- modon). C.. cdpilUtccnin, ( ^ Distichinin) el C. incUi\(tlum. ( = Disli- chiiiin). Le genre de Hedwig lul abandonné apres ini el le noni dispaiul nierne de la lilléralure ius(|u'en 1S40; il lul ie|)ris a eeile dale dans la 15r. eur. \)ouv designer loule aulre eliose. Les auleurs de celle (X'uvre classicpit' l'iniposerent au nouveau genre (pi'ils élablirenl poui- Dicntmun Hninlonii Sm., dislrail |)ar eu\ du genie Dicramtni a eause de son périslonie iniparlail. l^^n 1S.")(;, Sehinipei-, dans le C.orollaire, augnienle ee genre en y ajoulanl ])lusieurs aulres es|)eees. Mais en 1S(')<) Milde, nialgré ces lails hisloritjues, lil ren Irer (1. linmlonii dans le genre plus réeenl Orcowcisiu : il conserva néannioins le genre (liiuodouliiun |)our des especes dilTérenles de celle sur la(|uelle lul élahli ce genre dans la Hr. eur. Ce procédé, bien ((ue déraisonnable, non seule nienl au poinl de \ue hislori(|ue, mais aussi pour des raisons de sysléniali({ue, comme je monlrerai plus bas, a élé néanmoins adoplé aussi j)ai- des brvologues distingués. Dans lexposé sui- vanl, le genre |)eul elre designe, cependanl. i)ar le nom lii'é de la 15r. eur., |)arce (|u'il rel'erme aussi le (]. nriintonii. Les avis diffeienl au sujel de la place a allribuer a ce genre dans la classilicalion: généralemenl rajiporlé aux Dicrana cées, il esl par Limpricbl el Brolherus complé i)armi les Pxbabdo weisiacées. Mais la lenlalive de Limpricbl de distribuer les genres alliés en deux lamilles selon (jue leur ca|)sule esl plus OU moins slriée, esl peu beureuse, ces slries élanl aussi dislincles cbez nicrdiuiiu fnsccscciis (pie cbez un (UinodoDliiun. el le C. (d- pcstrc ne les ayanl pas |)lus mar((uées (pie p. ex. Årelod fidnclld. Olle difficullc'' disparail si l'on reslreinl la famille des Rbabdo weisiacées (les DicranoweisioYdées dans ce Iravaib aux esj)éces a denls piM-islomiales indivises; alors le genre (Ujnodoidinin No. li N{)l'.(;i;S DK.P.ANACK.I-; SU trouve phu'f prc-s du i^eiiic Dicrdiiuni (\uv |)liisieiirs niileuis Iroiiveul (liriicile a srparer de liii. .le iie IraiUMai pas ici dans loule son anipleur la dislinclion de ces genres, je nie horneiai :i ra|)peler (pi'il exisle, ehe/ \es (Uinodonlimn, nn caraclere pi()|)ie: ils onl nn |)érisl()nu' zygoniorphe, el loiis les anlres genres oiil lin périslonie régulier. (^esl l:i nn phénoniene des |)his raics paiini les mousses. En ellel, on ne eonnail juscpia ee jour (pi un seul genre, et nierne un genre ni()noly|)e, (pii olVie (piehpie cliose de seinhialtle. Dans le périslonie de Sl:()llshcr(/i(i les 5» denls dorsales sonl Ires courles, les 7 denls \enlrales deviennenl pronipleinenl plus longues, justpia deux fois aussi longues (pie les dorsales. L'inégalilé des denls des (jinodonliiim se inaniresle dans un seiis conlraire. Si on délaclie ropercule p. e\. dun (^. siiciiiiim OU (/rdcih'srcns. on voil un périslonie en lornie de e(")ne: ee ecnie n'esl pas droit eoinine eliez les aulres mousses, inais ohTKpie, peiu'hé du vC)[v venlral voir lig. 1 ; el si on lend suivanl une coupe longiludinale la capsule en deux pailies syniélri(pies, on apercoit en regardant les dvu\ nioiliés du périslonie (|ue la longueur des denls diiiiinue réguliérenienl du ccMé dorsal vers le venlial, el (pie cluupie dent esl asyniélricpie, son axe élanl incliné ncis le ccMé veiitral, voir lig.- el Limpr. Lauhm. 11. \. Deutschl., Oesl. u. d, Scliw., I. lig. Itli; (pu représeiile dviw denls de (1. polfiidrpiim faisant parlie de la moilié gauclie dun péii slome, de l'acon (pie les denls de la moilié droite sonl peneliées a droite, el celles de la moilié gauclie xcrs la gauclie. Taiiliil celle dillereiice de longeur esl considéralile, les denls dorsales élanl ius(pra 'Jit pcl. plus longues (pie les venlrales, laiihM elle esl nioins marcpiée, coninie dans le pi-rislome raccourci de C. al- pcslrv. niais elle esl loul aussi inaniresle. La seule esp("-ce cluv. iaipielle ce carai'lére lail délaul, cCsl le C. liriiiilonii : s il a\ail line capsule gymnoslome, ses ariiiiiti's le placeraieiil encoic dans ce genre, inais son périslonie indi(pi(' (piand iiiéine (pie celle place esl la |)lus nalurelle; rédiiil, comme il esl, ius(pi a re\anonis senienl de la disposilion caract(''risli(pie des ('.ijniuliinlitint. il esl »•ependanl assc/ bien (l('\('loppé poiii otVrii un Irail (pii s Oppose a son rallachcmenl soil aux Onowrisut soil au\ Dit rdiinircisni : 90 I. HAGKN. 1914 les rudimenls des deiils sonl l)iliii(jiu''s el [)()iiiviis, ii leur face venlrale, d uiie ligne niédiane. Ce genre a élé j)arlagé en subdivisions de nianieres Irés différentes. (,. (ilpcslre loiine ehez Liniprichl, en eoniniun avec (.. scl}isli. la division (^i/nodontielhi: C. BriinUmii constilue la divi- - -X__U..i,^ (AiiKxIdiiliiim (irdciicsrcns. Fij4. 1 : ("onc pcTislominl ; lig. i^: Moitié droitf diiii périslomc. si(jn Phctu/odoii Lindl).: (]. I^iipcrborciun lul oiiginellenienl décril comme un Årelod el a élé ])lus laid généralemenl considéré comme un Dicidniiiu, mais on pourrail, giace a son périslome aherranl, Ibnder sur lui luie division propre, comme la lail Liniprichl pour I)'ur — ") inm. longa 2 ., I Perisloniiuni male exoluluni CJ. liriinlonii I l'erisloniium lypieuni :*> I .Margo Iblioriun rectus vel sj)oradice lanluni ieeui\alus :; I (1. snccicnm I Margo Iblioruui lellexus I , ( Folia ohlusula, sela llexuosa — eygnea C. (jrdcUcsccus \ Folia ai'ula, sela slriela •"> j Peiislouiii denles renioli, luleo luhii, aniudus vix dislinelus ■") C. Icnelliuu \ Perisloniii denles eonligui, liisci <> l'olia |)i;eserlini lacie venliali maniillis allis insliuela; cosla doiso dense denliculala; annulus nullus ('.. fdlldx l'olidiuni nianiilhe liuniiles vel nulhe; eosla apiee exaspe- rala; annulus Iriplex (]. poliicdrptmi. Seel. dijicslrid. Cynodoiitium alpestre W'ahlenl). Lindh. I W'alilenhcrgs i*'l. lapp. I M J l)le\ den under na\n a\ hiiiftiiimi (dprslii- beskrexti som n\ og sammen med luif. nidjiis. som sandsynligvis er ideulisk med C. Icncllnm.) angil al Ibic kounnc Icmmclii; li\p|)ii; i hele Lapponia . Spei'iell Ibr Norge lindes den anlorl i Ilarlmaus Skand. k'l. ed. "_', men del er mig ikke hckjcndl, li\:i(l dcnuc meddeli-lsc sloller sig lil: de a'ldslc fkscmplar. jci; liar sej. er ncndig a\ M. X. IJlyll sainlel i 1 s;'.f. Den lilliorcr de o\ re lag a\ skoghcllcl t»i; hojljeldel. Ii\«»r den i;ar op lil iallald iTmi m., men den er oi;sa liisl oi; lier i) 2 I . H A Cl I-: N . li) 14 rundel pa sleder, som lii^i^ei- leiiiinelig laiii;! ncdeiilor Ira'i^raMisen. i \'al(l(Ms saledi's i '^^H) m. højde, i (liidhraiidsdalen maske endnu lavere, og ved Porsangerrjorden forekommer den i ganske uhe lydelig højde over havllalen. Søndenfjelds er den, l'orulen pa el enkell sled øversl i Sælersdalen, kun iagllal pa spredde sleder i Jolunljeldene og deres ulløpere; i Dovrelraklen er den nogel ahiiindeligere og er også kjendl Ira Ti-oldhejmen, men heilVa er der el langl sprang i dens nlhredelse, idel den hverken er tun del i Nordre 'rrondhjenis eller i Nordlands aml; del er forsi i de indre deler av Tromsø og Finmarkens amler, al den igjen viser sig. Dens utbredelse er saledes i hovedlrækkene den samme som for mange andre kontinentale, øsllige arier. Man linder den pa joidda'kle herg og blokker i skogene. ulenfoi- disse helsl i ly i revner og kløfter; stenens sammens;etning synes ikke al være av betydning. Samtlige eksem|)lar har frugt, men da intet av dem er sam let før lode juli, er lagfaddningen i alle tilendebragt. De har samtidig helt litvoksele frugtstilker uten eller med svak opsvulm ning i to|)pen. N'oksesteder: AV. Bykle, Stojlskarel KXMI m.: Bryhn. A'. \'ang, folen av Horntinden: Bryhn; ved I^ergselven lOd m.: Kaalaas; Kvamsklejven : M. N. lilytt; Nordre Fron, Tarud : Uvan; N'age, Lejrungsboden lOoO m.: Kaurin; Don re, Hjerkin: y\ N. l^lytt. //. Fil leel veda len, Rålåsjøbøen IJOO m.: Con rad i. .S7'. ()])dal, loppen av Knutshøen 1 1700 m.: Kaurin; Kongs vold ii)()0 m.V Kiær; Drivstuen: Hyan; Olavsbergel ca. (WlOm.': lirvhn; Skarbækken pa \'angsfjeldel: Kaurin; Bennebu, Lang fjeldet 1150 m: H. '/'/■. Bardo, Bergskletten: Arnell; Lyngen, i lavbeltet ved ("luolasjavrre, Nieiddadalen ; Nord rejsen, Fossen: Jørgensen. r. Allen: M.N.Blytt; Kistrand, Karhukoski: IL; Manler mukka: Bvan. Seet. tviu'lUi. CynocioiitJiim Bruntonii Sm. Br. eur. Den første samler a\ denne art her i landet var Myrin. som også selv olTenlliggjorde sil fund i Sv. \'el. Ak. Handl, is:', 1. No. 1 N()i!(ii;s i)i(.UA.\A(,i:.i:. 9;; 1 Noriic lioldci' (Iciiiic ail sii; lil kysl(>n iiu'llcin (it-n s\tMisko i^ni'nsc og 'l'roiullijcmsljordcir- , hvor dcii aiilai^clig liar sin nord i^ia'iisc (>:'>'' i'T' ii 1). ; den l'olgcr pa cnUelU' steder fjordene ind lii hunden, uUai cIolj noji;elsleds al Ijeine sii^ nier end nogen la kih)nieler l'ra sjoen. Den er nepix- l'undel i nogen helydeligere hojcU' ()\{'r havel; 1 Jn ni. er nemlig (k'n slorsle angi\iie, hvorfor del nia anlas, al den oNcrall holder sig lil la\lan(]el. Den vokser |)a l)eig, lielsl i ly a\ kralskog eller pa den skrå underside av ul()\('i- heldende klip|)eniasser, søiidenfjelds vislnok ulelukkende pa grundljeld eller erupli\er, ved 'rrondhjeni også pa klorilskifer. f'rugl lilldes pa alle vore eksemplar; pa el, som er samlel pa Ilxaler '-■':., ei' den endnu aldeles umoden, medens de o\rige, som alle er indsamlel i juli eller augiisl, har apnele kapsler. I*a eksemplar fra Nesodden ' ' s og Sniolen ' '^ \ar hlomsliingen endnu ikke hegyndl. N'oksesleder : Sin. Id, nu'llem As og Pra'slehakke: Myrin; H\aler, Sondre Sando, Asmaloen; Onsø, Alehergene: Hyan; Krakero. Trold dalen; liorge, ivavnehergel ; 'l'une, (ireaker: II.; Agnall, Slang: Hyan; N'arlejg, Hergsland: II. ,1. Nesodden, Ildjernasen : Ki;ei-. .//.. Saiideherred, Meljoidhunden, KamljordsNarden, l'jeld vik, Iljerlasen, Sluh: .lorgensen; Iledrum, xt'd Lagen: Nyman; Hru n la nes, .\mli : Ki;er. .W. I)yp\ag, IJoioen: II I.M. Oddernes, Odderoen: Hryliii. .S7. Sla vanger, IJjeigsled park: liryhn, Kaalaas. .S7). Ty s nes, Tysnessala: W'uMsherg. />'. ImIo. oslsiden av Smoleii : (lelieeh. •SV. Trondhjem. I!s\ik hergene; .SI ri uden, Ladehamnu' ren: II. I Ihnliii Skiind. I'l. r{\. ID ;mL;is di'ii :il v;i'rc sainicl ;i\ llohiii^mi \e(l liodo. i .M;dscl\cn o^ \(' (18771 Oncophoriis ni(/ri(((ns Kindl). in Bol. Nol. 1S8'2, ]). 146. Ci]nt)(l<)ntiun\ lorfjucsccirs Limpr. Laul)ni. 11. Deulschi., Oesl. n. d. Schw. 1, p. 288 (1886). — Il e.sl contraire aux régles de la nonienclaUiie d (Mn|)l()yei- ])Our celle planle le nom spéc'ifi([ue /o/7///<'.srr/),s- (pii lui a élé im])Osé par Bruch sans elre acconipagné de descriplion. La dénoininalion C IcncUiim, aii conlraire, a élé, ii mon avis, publiée dune nianiére (jui lui as.sure la validilé. Nan'værende art blev i ældre lid kaldt Dicranniu (frdcilcsceiis og omtales som sådan allerede av Sommeifell i hans Supi)l. Fl. lapp. (1826); en prøve under dette navn i hans herbarium iVa Saltdalen viser sig også at tilhøre C. Icnelliiin. Del ;eldsle ojjbe- varete norske eksemplar er dog samlet av M. \'ahl |)a en av hans rejser, 1786 eller 1802. Når vestkysten undtas, er (.. tciwlliiiu en ganske almindelig art. På kysten fra Lister av og til Romsdalen mangler den om- trent helt, idet man kun hai- et par lindesleder, men ellers er den like almindelig søndenfjelds som nordenl]eIds helt til Ham- merfest og Sj'dvaranger. I de højarkliske egner synes den ikke al lindes. I lavlandene og skogregionen er den jevnt utbredd, og den stiger også op over trægrænsen, men er her sjeldnere, dog forekommer den endnu pa loppen av endel højere fjeld, som Hårtejgen (1690 m.) og Knutshøen (1707 m.'. 1^'ra Kiistianiatrakten og Ringerike angis den kun al vokse pa kiselberg, og den er også i I^ofolen almindelig på granit, mon del er pa den anden side ikke tvil underkastet, at den i)a andre sleder. f. eks. i Gud brandsdalen, optrær på noget kalkholdige skifere, og fra Salten er der liere lindesteder i rene kalktrakler. Den vokser utelukkende |)a lørie eller ialfald kun ])eriodisk vate klip])er, pa deres frie flåter eller i spræ'kker og revner, såvel pa apne som |)a mere beskyttete steder. Når man bortser Ira foiskjellen i dimensioner mellem planler fra forskjellige voksesledei', varierer (\vn megel lilel; den eneste No. 1] NOIU.HS DICHANACEÆ. 95 avvikelse, som rorljener al nævnes, ei-, al den undeiiidcn optrær med iiogel })øjel l\aj)selstilk og saledes ved lørsle øjekasl kan 'ligne en C. (fidcilcsccns. Frngl lindes i alle eksenij)lai-; den kasler lagel for del niesle i begyndelsen av jnli. i Jarlsbeig liadde den dog alle ka|)sler apnet ^Voj men man (inder ofte eksemplar ikke blol IVa del sidsle avsnit av juli, men også Ira begyndelsen av augusl, som endnu har mange lag j)asillende. Blomslringen synes al begynde i juni, (el eksemplar Ira l-"redrikslad. samlet i denne måned, var saledes avblomslrel,) for at forlsa'lles gjennem juli og tildels i begyndel- sen av august; den fandtes saledes ved Larvik i blomstring '' -. l'lbredelse: .S'/;j. Hvaler; Borge; (ilemminge; Krakerø; Onsø; Hade; Tune; Varlejg; Valer; Askim; Trøgstad. .4. Ejdsvold; Hurdalen; Xesodden; Åker; Bjerum. Ihi. Hurum; Lier; Rker; Hole; Xore; Nes. .IL. Skoger; Sande; Bolne; Andebu; Sem; Tjømø; Sande heired; Tjølling; l-'redriksvaMii; Brunlanes. Br. Saude; Gransherred; Tinn; Xissedal; Kvitesejd; Lar dal; \'inje. AV. (ijerstad; ])vj)vag; Holt; FjaM-e; Landvik; Bvgland. LM. Van se. .S7. Bokn. Sli. Køldal; riiensNang; L'lvik; (iranvin; \'osseslranden ; I'^ise; Bergen; Haus. Xli. Borgund; La-rdal; Lysler; Sogndal; Vik. R. Sunnelven; Borgund; Bolsø; (Irylten; Bud. K. (Iran; Noidre Land; l^lnedalen; \'eslie Slidre; Vang; l'aberg; W-slre (lausdal; Øslre (iausdal; liingebu; Sondre l'ron ; Scll; \'age; Lom; Dovre; Lesjr. //. Piomedal; Amol; Slorelvedalcn ; Lilleelvcdaicn ; Tonset; K\ikne; Tolgen. .SV. Børos; ,\lt'n; ()|)(ial; l»ennebu; Soknedalen; .Selbn; llølandel; Borsen; Melhus; Slrinden ; Trondhjem ; Malvik; llcjin. .\'7'. Sljordalen; Hegre; Skal\al; Mcrakcr; Sparbuen; Nordli. Ovi-rliaiien : N'emundvik. .Vo, llalljelddalen; Vcfscn; Alslahang; Nesne; Mo; Sall crlicill(i(iim. Del er saledes disse arier, som han under (Ullc na\n bciiandici- i sil l'oislc Slvkke s. .'.(i'J 1,17^8), 102 I. HAGEN. [1914 medens den planle, som han i sit Andet Stykke s. 379 (1791) omtaler under samme benævnelse, og som «voxer meget paa Siderne af Vandgrøfter* , må være en anden art, muligens, som jeg i « Norges bryologi i det 18de århundrede* har formodet, en Oncophoriis. Tar man hovedarten og var. laxirete under et, så er C. poly- carpiim utbredd over hele landet like til polarkredsen, og den findes også, om end meget sjelden, længere mot nord indtil 70*^, hvilken geografiske bredde den når også i Grønland, men intet- steds overskrider; der er imidlertid den forskjel på de to formers utbredelse, at medens varieteten er en avgjort kystplante, som kun på få steder går noget længere ind i fjordene og ellers neppe fjerner sig mange kilometer fra havet, så er hovedarten spar- sommere på kysten, men forekommer til gjengjæld i indlandet, dog neppe nogetsteds med større hyppighet. Var. laxirete holder sig til de lavere egner og synes ikke at gå højere op end til 5 — 600 m.; hovedarten derimot, som vistnok også har sin største utbredelse i de nedre højdelag, går på enkelte steder noget op over trægrænsen; man har således fra Søndre Trondhjems amt et par voksesteder i 1000 m. højde. Den vokser på tørre klipper og stener, på deres frie fiater eller i revner, åpent eller beskyttet, og holder sig til kiselberg. Så godt som alle eksemplar har frugt; lågfældningen foregår vistnok i begyndelsen av juli eller måske noget tidligere. Blom- stringen finder i regelen sted sidst i juli og først i august; dog er der ved Trondhjem fundet eksemplar i blomstring noget før midten av juli, og endnu tidligere i denne måned i Ranen, (Dønna Vt, Løkta Vv); et eksemplar fra Grimstad, samlet ^Vt, har frugtanlæg, som synes at måtte være omkring 1 måned gamle. Voksesteder: .S/77. Krak er 0, Troldalen; Borge, Tosekilen: H. A. Ejdsvold, Byiud: Sørensen; Åker, Ryenbergene: M. N. Blytt; Grefsenåsen: Kaalaas; Mellemkollen: Bryhn. Bu. Hurum, Holmsbu: Kaalaas; Modum, lleresteds ved badet, Ringkollen: S. Møller; Hole, Krokskogen: A. Blytt; Erte- lien; Al, Haugastøl: Biyhn. JL. Sande, Kalmo: Kaurin; Tjømø, Berstad, Sundene: Bryhn; Sandeherred, Østerøen, ved skibsverftet: Jørgensen; Brunlanes, Torpvatnet, Helgeroen: Kiær. No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 103 Br. H ilterdal, Tinoset: Kiær; Tinn, Vestfj orddalen: M.N. Blylt; Krokan, Gaiista: Kiær; Ra uland, HoUvik: M. N. Blytt. Ae. Ytre Søndeled, ved Risør; Holt, ved Tvedestrand: H.; Fjære, Søm: Conradi; Bygland, Histri 600 m.; Bykle, Byklestigen: Bryhn. LM. Kristiansand; Flekkefjord: Kaalaas. St. Fossan, Lysebrekken: Kaalaas; Skjold, Skjolde- viken: H. SB. Etne, Stølelien: Chr. Sommerfelt; Vosses tranden: J. Greve; Haus, Lone: Kiær. NB. Borgund, Maristuen: S. Møller; Lærdal: Sommerfelt; Vindhellen: A. Blytt; År dal, Skogadalsnåse: Wulfsberg; Lyster: Lindblom; Hafslo; Sogn dal, Kaupangerskogen: Wulfsberg; Gildreskreja; Vik, Hoveåsen 400 m.: Kaalaas. R. Sunnelven, Gejranger: A. Blytt; Sande, Knøttehornet: Kaalaas; Grytten, Veblungsnes: Kiær; Setnesfjeldet: A. Blytt; Ormejm: Ryan. K. Land: Sommerfelt; Vestre Slidre, Olberget: Printz ; Vang, Kvamsklejven: M. N. Blytt; Bergselven: Kaalaas; Østre Gausdal, Kilikampen: S. Møller; Ringebu: M.N. Blytt; Nordre Fron, Tårud: Rvan; Våge, Tessfossen: Brvhn; Dovre, Hjerkin: M. N. Blytt. H. Lilleelvedalen, Stejnen: Ryan; Veslekletten: Kaurin; Kvikne, Kleppen 400 m., Insetlien, Ulsberg: H. ST. Røros, Kvernskaret: Wulfsberg; Opdal, Kongsvold: Kaalaas; Hesthågåklejvene ca. 700 m.; Rennebu, Skrikhøen 1000 m.; Selbu, Hestsprangbækkcn 200 m.; Fil Ian, Grindvik: H. iV7'. Skalval, Forbordfjeldet: Bryhn; Folderejd: Som- merfelt. F. Kisira ud, Brændelven: Ryan. var. laxirete Dix. Celle varieté ful décrite par M. Dixon en 1896; ignorant sa publication j'élablis en 1S99 mon C. polycarpnm var. hvin- folium : plus lard, en 1901, ^L Grebe oleva au rang d'espéce la varieté de M. Dixon. Trois ans aprés, le dislingué bryologue anglais en fail une sous-espéce de C. poliicarpiim, (juand enfin, en 1910, II acccple avec (piekpie hésilalion l'opinion de M. Grebe cl traitc la phmlc en (piesliou sous le nom de Cijnodon- iium Jcnncri iSchimp.i. Tandis cjuen 1899 je ne lenais compte (el peul élre aussi M. Dixon en 1896) (pie du lissu cellulaire, M. Grebe, å la suile dune élude aijprofoudie, ;i in(ii(pié loule une .serie de caraclércs (pii (IoInciiI scloii lui juslilier lespéce. 1": In rcuillc csl |)liis largi-, s|)éc'ialtMiUMit le soniuu'l (pil csl 104 I. HA GEN. [1914 aussi plus plat; 2°: la lame de la feuille est, dans toutes ses parties, monostromatique, méme aux marges; S*^: les mamilles manquent complétement aux deux cotés de la feuille; 4°: les cellules foliaires sont plus claires et translucides, plus de moitié plus grandes (comme la feuille elle-méme); 5°: le col de la capsule est plus distinct, renflé avant la maturité du fruit å former presque une apophyse; 6°: l'anneau est compose de 1 — 2 rangées de cellules (au lieu de 3); 7°: les plaques dorsales des dents péristomiales sont plus nombreuses, 15 — 20, (chez C. polycarpiim 8 — 15). Parmi ces caractéres il attribue le plus d'importance aux no. 2, 3 et 7. Si on ajoute que le C. Jenneri n'existe en Norvége que sur les cotes, tandis que le C. polycarpiim se trouve surtout dans les parties intérieures du pays, on est porte a con- sidérer cette espéce comme excellemment fondée. Et pourtant il n'en est pas ainsi. Ces caractéres distinctifs ne sont pas constants; pour ne sen tenir qua ceux relevés par M. Grebe, la marge foliaire peut étre, dans le méme individu, unistratifiée sur quelques feuilles et bistratifiées sur d'autres; les mamilles peuvent exister, plus ou moins distinctes (souvent tres bien développées) sur les feuilles appartenant sans aucun doute au C. Jenneri; j'ai trouvé mélées dans un méme péristome des dents å plaques étroites (0.012 mm.) et d'autres larges (0.02 mm.). Mais cette variabilité se manifeste plus évidemment encore par le croisement des caractéres des deux soi-disant espéces qui s'impose å tous ceux qui étudient nos collections. On trouve des exemplaires a feuilles monostromatiques et sans trace de mamilles qui portent au méme temps des dents péristomiales dont les plaques dorsales ont la hauteur normale du C. poly- carpiim, OU on rencontre des plantes å plaques péristomiales étroites, mais dont les cellules foliaires, quoique grandes, sont pourvues de mamilles plus ou moins nombreuses, souvent peu élevées, mais néanmoins distinctes; ou il se présente d'autres combinaisons de ces caractéres entre eux ou avec ceux de valeur secondaire. D'aprés mon expérience, les caractéres que M. Grebe regarde comme les plus constants, sont précisement les plus variables; il m'a semblé que les dimensions plus consi- dérables des cellules foliaires et la largeur plus grande des feuilles (qui dépend certainement de l'agrandissement des cellules), No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 105 sont les traits les plus essentiels. Le col capsulaire saute aux yeux tant qiie la fruit n'a pas atteint la maturité, mais sur les capsules vides il est flétri et ne peut plus étre dislingué du pédicelle. Je ne puis énoncer aucune opinion quant å linipor- tance du développement de l'anneau; peut étre ce caractére est-il positif, mais comme M. Grebe le dit lui méme des caractéres qu'il admel, aucun deux ne suffit a lui-seul pour rendre stable la position spécifique de son C. laxirete. Tout bien compris, en raison de la variabilité accusée de ces formes, il sera plus rationnel de les renfermer en une seule espéce et de restituer å C. Uixirele (Jenneri) sa qualité originelle de varieté. Voksesteder: Sm. Hvaler, Papper: Ryan; Tune, Greåker; Råde, Fugle- vik: H. .//>. San de her red alm.: Jørgensen; Rrunlanes, Kjose, Malmøen, Vasbotn: Kiær. Br. Ejdanger, Kokkersvold; Tinn, Vestfjorddalen: M. N. Blytt. Ae. Ytre Søndeled, Kjøndalen; Holt, ved Tvedeslrand; Landvik, Skiftenes; Fjære, Gros: H.; Bygland, Brejdablik: Bryhn. LM. Van se, Sellegrod ; Hal så og Hart mark. Hal så vatnet: Kaalaas. St. Bjerkrejm, mellem Ørsdalen og Maudal 5 — 600 m.: Jørgensen; Bokn, Bokntjeldet 250 m.: H.; Sand, Rossejmsnibba, Lifjeldel: Kaalaas. SB. F'innås, Siggen ; Fitjar; Stord, Tyseskarel; Tysnes, Tysnessåla, Godøsund: Kaalaas; Fjningevik: Wulfsberg; Kvinn- herred. Sunde: Kaalaas; Os, Skeje; Arstad, Haukelandsvatnet: Jørgensen; Ulriken: Wulfsberg; Bergen: M. N. Blyll; Askøen, Laustakken: Jørgensen; Alversund, Store Okse: Wulfsberg; Haus, Asejm, Lone: Kiær; Hosanger, Husefjeldet: Jørgensen; Voss, Grasiden 500 m.: Kaalaas. \B. Lyster, lOj kuren; Sogndal, Stedjeåsen, Ylvisaker: Wulfsberg; Vik, Hoveasen 500 m.: Kaalaas; Kirkebø, Vadejm : Wulfsberg; Førde, Halbrendsnipa: Jørgensen; Hafstad; Kinn, HaviUbolnen : Kia>r; oen Kinii: Brom anger, Frojen; Gloppen. Skjcrdalcn : Kaalaas. li. Bolsø, Kvani: KiuT; Akeio, Ollcioen: Kaalaas; Kvcr nes, Ave roen: Kia-r. Si. Opdal, N'arsligcn: Berggren; Melluis, N'asfjeldet ; Trond lijcni, Hcgdaleii, llsvikcii; .Slrindcn, KorsNikiMi, Reppe; 106 I. HAGEN. [1914 Malvik, Viken: H.; Mostamarken: Ångstrøm; Filian, Grindvik; Ro an, Bessaker: H. A'7'. Snåsen, Rennset; Grong, Aursladlien; Vemundvik, Mærraneset: Kaalaas; Folderejd: Sommerfell; Indre Viklen: Kaalaas. No. Alstahaug, Alslenøen: Kaalaas; Dønnes, Dønna; Nesne, Tomma: A. Blytt; Handnesøen: Burchard; Bodin, ved Bodø; Sørfolden, Djupvik: H.; Buksnes, Stamsund; Vågan, Svolvær: Kaalaas. Tr. Skjervø: Kaurin. Arctoa Br. eur. emend. Ce genre fut établi en 1846 et comprenait A. fulvella et A. hyperhorea, mais il était insufissamment défini. Son créateur, Schimper, reconnu cela plus tard et le fit passer, en 1860, au rang dune division du genre Dicranum sous le nom de Dicrana ful- vella: entre temps il avait été augmenté dune autre espéce boréale, A. Anderssonii Wich. (de 1859). x\prés Schimper personne n'a repris ce genre jusqu'en 1910; å cette date M. Loeske a réuni sous cette denomination les A. fulvella, hyperhorea, Anderssonii, falcata, Blyttii et Starkei: mais ce nom a été appliqué par plusieurs auteurs a un groupe d'espéces de Dicranum embrassant les 6 nommés et en premier lieu, sans doute, par Lindberg qui l'employa en 1879 dans son Muse. scand., sans toutefois le définir par une diagnose. En 1883 ces espéces furent disposées autrement par Kindberg; les A. fulvella et hyperhorea devinrent des Blindia, tandis que les D. Blyttii, Starkei et falcatum formérent chez lui une division propre du genre Dicranum, Microcarpus, å laquelle il rapporte aussi le D. molle. A part Terreur qu'il a commise comme tous les autres auteurs, en liant A. hyperhorea a A. fulvella dans le méme genre, bien que ces deux espéces présentent des differences génériques marquées, sa combinaison est essentielle- ment correcte; il faut separer l'A. fulvella des Microcarpus et il faut égalemént accepter l'opinion du bryologue suédois quant å l'étroite parenté de cette espéce avec les Séligéracées, qui est la plus rapprochée peut ctre du sous-genre Blimliadelphus. Il se peut qu'on trouve plus tard convenable d'exprimer dans la filiation systématique cette affinité, mais mcme dans ce cas il ne sera No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 107 pas raisonnable d'aller aussi loin que Kindberg el de faire de VA. fuliH'lhi une espéce du genre Blindia. Comme je l'ai fait remarquer précédemmenl, le péristome de VA. fulvella dilTére du lype dicranoide normal: la couche ventrale est tres mince et dépourvue de lamelles, la dorsale, au conlraire, est épaisse et présente a la base des Irabécules bien développées; aussi la sculpture de la face dorsale des dents est elle toute autre qu'elle est ordinairement chez les Dicranacées; les stries longitudinales, dans leur grande majorilé du moins, ne sont pas dues å des lignes poinlillées, mais a l'alternance de petites cretes et de lignes continues enfoncées. Les dents sont entiéres ou I'endues au sommet. Pour l'autre espéce de ce genre, 1.4. Aivtcrssoiiii, les illustrations du péristome de M. Dusén et de M. C. Jensen concordent avec la préparation dun péris- tome (anormal, cependant, par certains caractéres,") que je dois a la bonlé du premier de ces deux confréres, en ce qu'il n'y a ([ue des lignes continues; dans la mcme préparation et d'aprés la figure de M. Dusén les trabécules font dislinctement saillie. Si le tissu cellulaire de VA. fulvella varie parfois dans la j)arlie supérieure des feuilles jusqu'a étre presque carré au lieu d étre allonge, cela ne nous autorise pas a parler de transition entre cette espéce et Cijnodontium hyperhoreiini: la grandeur des cellules est assez différente i)our empécher toute hésitation quant a la determination. VA si Ion prend en considération les dilfércnces du sj)orogone, on est amené a conclure (jue les deux j)lantes sont tres distinctes. Arctoa fulvella Dicks. Hr. eur. liv ifølge et eksemplar i universitetsherbariet samlet hvv i landel allerede av SommerlVIl i Salldalen lS_'-_>, men blev av ham i Suppl. V\. lapp. (182(j) kaldt Dicramim /hwuosnm: beskrivelsen her passer dog til I). f'ulvcUui}\. L'nder del sidste navn angis lien for første gang som norsk i Hartmans Skand. Fl. ed. o l'S3.S) efter eksemi)lar, samlet av Ahnfell i Sælersdalen is-jc. Arien er alpin og s|)eci('ll hyppig |)a i'^ilefjeld og i .lolun Ijcidcnc, \islii()k noget sjcldiicrc pa Dovrefjeld og kun fundet hisl og her i det nordcnl jcldskc Den lindes også pa SpilsheigiMi. Medens deii gar sa liojl op |ki Ijeldene, som i\vv o\t'ihodel kan 108 I. HAGEN. [1914 vokse mos, (den er således fundet ved foten av Galdhøpiggen, 2300 m. o. h.,) så er den meget sjelden nedenfor trægrænsen, og i de indre fjeldtrakter synes den i det hele tat ikke at fore- komme nedenfor skogbellet; derimot er dette utvilsomt tilfældet på Vestlandet, og ved Lysefjorden er den endogså samlet i kun 50 m. højde. En lignende abnorm forekomst i ringe (160 m.) højde har man ved Trondhjem, og det er efter dette ikke på- faldende, at den i Senjen er fundet så nær havflaten som 80 m. over denne. Den findes i de lavere deler av fjeldregionen på underlag av berg, voksende på deres frie flåter eller i sprækker og kløfter, især hvor der er nogen fugtighet tilstede, og findes på sådanne steder altid med frugt, men i de højere lag av den alpine region går den over på bar jord mellem stenene i urer eller stenete lier og kan her danne store, flate matter, som i almindelighet er sterile. Det fremgår av dens hyppigere fore- komst på Ulefjeld og i Jotunfjeldene, at den foretrækker hårde, kalkfri stenarter, dog optrær den i Vefsen på kalk, og skiferne i Salten, hvor man har fundet den et par steder, er gjerne sterkt kalkholdige. Frugten, som (mer og mindre rikelig) findes i de fleste til- fælde, taper låget i juli eller august, alt efter stedets forhold. Blomstrende eksemplar er samlet i Søndmøre ^ 8, i Sollien ^V«, i Nordfjord 26/7 og Vs, i Ytre Sogn, Ryfylke og Senjen -"li; et eksemplar, samlet Vs i Meraker, har dels gamle, dels umodne anteridier; i Rondene var blomstringen Vs såvidt begyndt. Voksesteder: Bu. Sigdal, Augunshøen: Bryhn; No re, Hallandsfjeldet : Kiær; Gol, Bjøberg: Kaalaas. Br. Tinn, Gausta: Th. Jensen; Vinje. Haugakollen ved Heggestøl: Jørgensen. Se. Valle, Holefjeldet 1000 m. ; Bykle, Kvervtjønnuten 1100 m., Svålufgrænden 1300 m., Mejenfjeldet 1250 m.: Bryhn. St. Fossan, Andersåen 50 m., Nedrebø sæter. Ødegård sæter; Suldal, Skaranuten 500 m. : Kaalaas. SB. S kane vi k, Håfjeldet 900 m.; Ulien svang, Haugse- nuten: Kaalaas; toppen av Hårtejgnuten 1690 m.: Havås; Røl- dal, Valdalen 1100^ — 1250 m.: Jørgensen; Hårehejen 1150 m.: Bryhn; Granvin, Nesejmhorgen 1000 m.: Havås; Voss, Løne- horgen: Kaalaas. Xo. 1] NORGES DICRANACEÆ. 109 NB. Borgund, Sultinden: S. Møller; toppen av Sadlen (1526 m.): Binstead; Ard al, Stølsnåsæken, Dyrhaugtinden ca. 21oOm.: Wulfsberg; Kirkebø, Blåfjeldet 550 m.: Kaalaas; Lavik og Brekke, Laviksåta; Førde, Nipa: Wulfsberg; Haf- slad; Kinn, Storåsen ved Lillevatnet, Havikbotnen: Kiær; Hå- stejnen: Jørgensen. R. Ørsten, Sauhornet 700 m.; Sunnelven, Djupvashytten 1000 m.: Kaalaas; Skjæringsdalsbræen: Kern. A'. Vang, Stugunøse: Lind blom; Østre Gausdal, Skej- kampen: S. Møller; Våge, Langedalsbræen, Lejrungsboden: Kau- rin ogByan; Veslefjeldet: Bryhn ; Lom, Galdhøen 1500 — 1880 m.: Kaurin ogH.; foten av Galdhøpiggen 2300 m.: O. K. Vole; Røjs- ejm: S. Møller; Lesje, Kampen ved Mølmen 1540 m.: Kaalaas. H. Sol lien. Blåkampen: Kiær; L illeel veda len, Tron- fjeldel: Xyman ; Mjåvaskletten, Fiatsæteren: Kaurin; Digerronden: Bryhn; Råtåsjøhøen 1200 m., Langhøen 1200 m.: Conradi. ST. Røros, Vigelspiken: Wulfsberg; Opdal, Snehætten: Th. Jensen; Kalveldalen: Kiær; mellem Kongsvold og Varstigen: Winther; Strinden, Uglen nær Tyvatnet 160 m.: H. AT. Meraker, Fonnfjeldet: Bryhn. Xo. Vefsen, Øjfjeldet 250 m.; Alstahaug, «De syv søstre» 350 m.: Kaalaas; Xesne: Arnell; Mo, Mofjeldet 400 m.: Fridtz, Kaalaas; Bredikfjeldet: Fridtz; Saltdalen: Sommerfelt; Solvåg- linden: Drake; Fauske, nedenfor Suliljelma 950 m.: H. Tr. Ibbestad, Goarvvecokka lOOOm.: Fridtz; Berg, Havn 80 — lOOm., Slorvasbolnen 300 m.: Kaalaas; Lyngen, Guolasjavrre; X ord rejsen, Snefonnljeldel : Jørgensen; Skjervø: Kaurin. F. Østfinmarken (vistnok Vad sø): Deinboll. var. nana (Kern). Dicrannm j'ulvellum var. naniini Kern in Jahresb. Schles. Ges. f. valerl. Gull. LXXXIX, zool. bol. Sect., p. 8 (1912^ nomen niidiini. Minus; sela flexuosa — cj'gnea. En hungerform fra de mest utsalte, vejrhårde steder på højfjeldet. Kiæria n. gen. Dicratiiini sccl. I S{-liim|). Goroll. Br. eur. p. 14 (1857) ampl. Dicraiui fdlcdht Scliimp. Synoj)s. ed. 1, p. 78 (1860) amjil. Dicrannm ffff l'dlcata Harlm.lil. Skand. Fl. ed. H', II, p. 108 (1871). 110 I. HAGEN. [1914 Dicranum Abth. S. Microcarpiis Kindb. in Bih. K. Sv. Vel.- Akad. Handl. VII, no. 9, p. 93 (1883) nec Microcarpon Schrad. Gmel. 1791 (Micmcarpiim Lem.) nec Microcarpæa Brown-Lond. 1810 (Microcarpiis Post & Kunze 1904) nec Microcarpiiim Spach 1839 nec Microcarpæa Schum. 1894. Cette liste de synonymes montre ce qu'est ce nouveau genre. En general, il cadre avec les Dicrana falcata Schimp., mais avec l'addition de D. glaciale Berggr., (D. arcticiim Schimp.,) de maniére a occuper la méme étendue que dans la Flore scandinave de Hartman. Il est également identique avec la division Micro- carpiis Kindb., mais il différe du sous-genre Arctoa Limpr. par l'exclusion de D. fiiluelliini et de D. hijperhoreiim et par l'admis- sion de D. arcticiim. Les diagnoses des auteurs anterieurs étant trop incomplétes pour justilier le traitement de ce groupe en genre autonome, et la description de Limpricht n'étant pas parfailement concordante, il y a lieu de la remplacer par la suivante: Cellulæ foliorum basales intermediæ nullæ, angulares costam longe non attingentes, sæpe parum distinctæ. Flores monoici vel polyoici, masculi capituliformes. Capsula symmetrica, pro more strumosa. Peristomium regulare; dentes erecti apice incurvi. Cette diagnose nest a aucun point de vue incompatible avec celles données par Schimper, Hartman et Kindberg dont elle nest en réalité que le perfectionnement; mais si on l'accepte, il faut supprimer deux passages de celle de Limpricht. Quand eet auteur dit de la nervure: «Deuter fehlend, alle Zellen gleich- artig (homogen)», et des cellules foliaires: «nicht getiipfelt*, il signale des caractéres insoutenables; ils ne peuvent étre maintenus pour ce groupe méme avec la delimitation qu'il lui donne. On n'a pas besoin d'examiner un grand nombre de nos exemplaires de /). Blijftii et de D. Starkei pour se convaincre que les cellules foliaires sont souvent poreuses; cette porosité offre tous les degrés; elle peut étre å peine visible, comme aussi elle est souvent distincte et assez dense. Cette structure est si fréquente qu'on est étonné de ne la voir mentionnée dans la littérature qu'une seule fois, (M. Williams in Bull. N.Y. Bot. Gård. II, p. 111 observe de D. Blijttii: «walls sometimes thickened and pitted, especially in the perichetial leaves a little above the base»). No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 111 Le second des caractéres donnés par Limpricht et men- tionnés plus haut ne peiit pas non plus etre conservé: les elements de la nervure ne sont pas homogenes. S'ils le sont peut étre chez D. falcatiim, ils ne le sont pas chez D. fiilnelliim, espéce traitée par lui avec les espéces citées, et ils le sont mol ns encore chez D. Bhjttii et Starkei: chez ces espéces la couche moyenne esl composée de cellules heaucoup plus grandes que la ventrale et la dorsale, de sorte qu'on pourrail, avec bien des raisons, les regarder comme des « Denter »; et de fait M. Morin nemme eurycystes ces cellules seules, mais non les ventrales ni les dorsales. Mais si en délimitant notre groupe ces caractéres ne peuvent étre pris en considération, il n'existe plus aucun obstacle å placer ici le D. glaciale (arcticum), chez lequel les cellules foliaires sont encore plus distinctement et densement poreuses et chez le(|uel l'assise cellulaire moyenne de la nervure est plus nettement difTérenciée des contigiies qui sont vraiment stéréides. En elTet, le D. glaciale trouve ici sa place naturelle; déja rinflorescence monoT([ue, la forme et la struclure de la capsule indiquent que le D.Slarkei esl son parent le |)lus proche; cette affinité est assez forte pour créer parfois des difficultés pour leur dislinction. Limité a ces espéces, Kia'iia forme un genre homogene, et les differences avec les autres genres de la sous-famille, lelles (|u'clles résullenl de la clé page SO, suflirenl jileine- menl pour lui assurer co rang. Je le dédie a la mémoire de Franz (^iirisiophkr Ki.i;r dont le nom mérite d'étre conservé dans la hryologie a cause de ses recherches |)crsonnels dans nolre pays et aussi des services qu'il a rendus a la science en encourageant les inissionnaires norvégiens a recueillir dans l'AIVitpie méridionale les bryo|)hytes de cette |)artie du globe. Le nom appli(|iu'' par Kiiidherg esl moins heuroux, il :i élé employé cl rrcm|)l<)yé plusicurs fois (.(juoique avec désinences variécs . 1 C.clhihi' ca|)s;(l;r cpidciinica' ininores, bene incrassake 1 /\. falcata \ (a'IIuUc capsuLe ej)i(lermicæ majores, Icnues - ^ f C.osla cellulas slereideas nullas conlinens K.SIarkci \ C.osla celluhis sU'rc'idcas conliiuMis K. glacudis. 112 I. HAGEN. [1914 Kiæria falcata (Hedw). Dicranum falcntum Hedw. Sp. muse. p. 150 (1801). — Sommerfelts meddelelse om denne arts forekomst i Saltdalen (i Phys.-æc. Beskr. 1827) er vistnok den første omtale av den som norsk; imidlertid findes der blandt hans efterlatte moser intet eksemplar av den herfra. Det følgende år anfører han i Mag. f. Naturv. at ha fundet den på sin rejse til Vestlandet, og et eksemplar fra det der anførte sted findes også i hans her- barium. Den var i 1825 også samlet av M. N. Blytt. D. falcatum er nærmest at betegne som en alpin-atlantisk art. Dens atlantiske karakter fremgår av, at den her i landet med overvejende hyppighet forekommer på Vestlandet, er meget sjelden i Sverige og mangler i Finland, medens den findes flere- steds på fjeldene på de britiske øer. Men i likhet med mange andre moser, hvis væsentlige utbredelsesfelt ligger på Vestlandet, forekommer den også, dog mere spredd, utenfor denne landsdel; den findes således også i Sætersdalen, i Telemarken, hvorfra den strækker sig frem til Norefjeld og til Gol i Hallingdal. I Kri- stians amt findes den kun i det nordvestlige hjørne, og fra Hedemarkens amt er den ikke kjendt. På Dovrefjeld er den sjelden, likeså i Trøndelagen, derimot atter noget hyppigere i Tromsø stift, hvor den likesom søndenfjelds foretrækker kyst- strøkene. Den er ikke kjendt nordenfor 70° 25' n. b. Det er i fjeldregionen, at den har sin fornemste utbredelse, og her går den like op til snegrænsen ; på den anden side er det, uagtet specielle højdeangivelser mangler, utvilsomt, at den på Vestlandet går langt ned i skogregionen, og i Lofoten nærmer den sig hav- flaten. Den findes især på fugtige berg, især' sådanne, som ikke indeholder kalk; det er kun på enkelte steder i Nordland, at den optrær på kalkholdig underlag. Længst oppe i fjeldregionen går den imidlertid over på bar, våt jord, fornemmelig i nær- heten av snefonnerne, og findes her, især på steder, hvor sneen blir liggende langt utover sommeren, i utstrakte flate matter, som gjerne er mer eller mindre sværtet og ikke sjelden sterile. Frugten findes oftere, end den savnes; den synes at tape låget i løpet av juli måned. Blomstringstiden er inden visse grænser avhængig av de stedlige forhold; blomstrende eksemplar No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 113 er samlet dels i juli, (f. eks. i Vefsen ^Vt,) dels i august, men på den anden side var blomstringen endnu ikke begyndt i et eksemplar fra Sørfolden, 500 m., samlet Vs. Voksesteder: Ihi. Sigdal, Høgevarde: Bryhn; G ol, Bjøberg: Kaalaas. Br. Tinn, Gausta: Holmgren; Nissedal, « Hornetten » *): C. Rosenberg; Vinje, Kistenuten, Vagslinuten: S. Møller. AV. Bygland, Rausthejfjeldet 900 m.; Bykle, Kvervljøn- nuten, Mejenfjeldet 1300 m.: Bryhn. SI. Fossan, ved Andersaen : Kaalaas. SB. Skåne vi k, Håfjeldet 900 m.; Ty snes, Tysnessåta 550 — 600 m.: Kaalaas; Hovlandsnuten: Jørgensen; Vi kør, Tør- viknulen, Torefjeldet 1100 m.; Ullensvang, Haugsenuten: Kaal- aas; Rejsæler: Sommerfelt; Rø 1 dal, \'aldalen: Jørgensen; Hårehejen : Bryhn; Ulvik, Dasefjeldet: Wulfsbcrg; Hallingskejet: Sommerfelt; (iranvin, Nesejmhorgen 1(»10 m. : Havås; Voss, Gråsiden: M. N. Blytt; Haus, Gulfjeldet: Kiær; Hosanger, Mo- dalsfjeldet: Greve. XB. Ard al, Jotunsæter: Kaurin; Lavik og Brekke, Lavik- såta; Gu len, Dalsbygden; Førde, Nipa: Wulfsberg; Hallbrends- nipaToOm.; Daviken, Tuva, RaudalskamuKMi 9()ii iUke linde iiojieii anden torklarinu lierpa end den, al del skal l)ele^ne SkarnnU-n. i-l Iji'Itl. som liji^jor like ved Nisseda! kirke oj^ del lidli;iere skydsskille Tvejt. 8 114 I. HAGEN. [1914 No. Vefsen, Øjfjeldet 700 m.; Alstahaug, « De syv søstre » 350 m.: Kaalaas; Nesne, Handnesøen; Hemnes, Grønfjeldet, Laupen: Arnell; M o, Hauknesfjeldet 700 m.: Kaalaas; Huse- fjeldet: Jørgensen; Vesterfjeldet: A. Blytt; Tespåfjeldet: Fridtz; Fauske, «Ny Sulitjelma» 850 m.; Sørfolden, Djupviksfjeldet 500 m.: H.; Flakstad, Rejnevatnet 70 m., Rejnebringen 30 m.; Vågan, Tuva400m.; Sortland, Sortlandsfjeldet 400 m.: Kaalaas. Tr. Berg, Storvasbotnen 300 m.: Kaalaas; Tromsøsundet, Fløjfjeldet: Berggren; ovenfor Kaldsletten 300 og 370 m.: H.; Nordrejsen, Gakkovarre: Arnell. F. Kistrand, Olderfjorden 100 m.: H. En var. vaginans fra Ålesund er av Berggren beskrevet i Bot. Not. 1872 p. 45. Tilsvarende eksemplar med næsten kvadra- tiske, oventil avrundete og tvert brådspidsete indre svøpblad har jeg ikke truffet under gjennemgåelsen av vort materiale. Kiæria Starkei (WM.). Dicramim Starkei WM. Bot. Tasch. p. 189 (1807). — Dicranum Starkei créé en 1807 par Weber et Mohr, et D. Blyttii, établi en 1847 dans la Br. eur., ont été considérés comme deux espéces distinctes, sauf seulement par Boulay qui fit en 1884 de D. Blyttii une sousespéce, mentionnée dans le texte seulement comme «une simple varieté » de D. Starkei. M. Dixon nest pas éloigné de partager la méme opinion puisque il remarque dans son excellent Handbook au sujet du dernier: «In its smaller and less developed states it bears great resem- blance to D. schisti», (= D. Blyttii,) «especially in the capsule, and I have seen piants that could scarcely be determined except by the position of the male flower.» Lorsque je me suis mis å l'étude de ces formes, j'ai pensé néanmoins pouvoir les distinguer a l'aide des caractéres donnés dans la littérature ou du moins par quelques-uns d'entre eux. D'aprés les descriptions, le D. Starkei a les feuilles courbées, homotropes, lisses, compo- sées au sommet de cellules allongées en une seule couche; la fleur måle est située a la base du périchéze, la capsule striée et å la fin sillonnée; chez D. Blyttii les feuilles sont étalées en tous sens, mamilleuses dans la partie supérieure, formées au sommet de cellules carrées disposées sur deux couches au moins sur le contour; la fleur måle doit terminer un rameau spécial No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 115 relativement long, et la capsule est dépourvue de slries et de sillons. Malgré lout cela la distinction spécifique ne tarda pas a se montrer impraticable; il se présenta une longue serie de formes fort variables offrant les caractéres cités avec une grande diversité de combinaisons. Boulay a déjå expliqué comment la direction différente des feuilles dépend de l'exposilion; en effet, nos exemplaires donnenl pleine occasion d'observer qu'une seule et méme touffe conlient parfois pcle-méle des individus a feuilles homotropes et d'aulres å feuilles étalées, et que dans une louffe les unes sont homotropes et jaunåtres, les autres vertes et dirigées en tous sens, difference due évidemment a ce que les unes ont été exposées å la lumiére, tandis que les autres se sont trouvées a l'abri des herbes, dun arbuste ou dun pierre. L'aire de variation de la forme des feuilles est assez restreinte; elles peuvent élre un peu plus courtes ou un peu plus longues, généralement aigiies, mais parfois méme (chez une varieté se rapprochant du nar. Blyttii) obtuses; c'est un fait plus rare de trouver la base des feuilles excessivement développée au dépens du som mel de maniére a devenir ovales a sommet raccourci. Les cellules angulaires offrent un aspect tres varié, elles sont plus marquées chez certaines formes de Kiæria Starkei ou elles se font reconnaitre par leur couleur brune, mais on les observe aussi peu dilTérentes de l'aulre lissu basilaire ({ui est souvent dans sa lolalilé assez låche. Il arrive méme que leur développement faible ou nid donne l'imijression que la plante apparlient a un aulre genre; d'ailleurs dans deux cas, ce fait a causé la créalion d'espéces nouvelles, (Oncoplwriis riparius et Oncophorus Hambenjii). A un aulre [)oinl de vue les cellules angulaires peuvent occuper uiu' étendue pkis ou moins considérable, bien ou mal délimitée; elles peuvent parfois monter le long du contour etc. Lo lissu basilaire vaiie dans des limiles aniples; il y a une dilVéicMUH' remarcpiable entre le réseau pr()senchymali(pie du K. Sbirkei type et le lissu lache, jiresfjue parenchymaticpie de certaines formes alliées :i la luir. lihiltii (p. ex. la lutr. hixirclis), e\trémes réunis néannioins par lous les degrés df transition. La méme varinbilité du lissu cellulaire se retiouve dans le sommcl des reuilies (pii est, chez I\. Shirhci type, monostionialiipie el pios- ('ncliyniali(|U('; mais il nCsl pas rare di' tiouNcr ciilicniéiées 116 I. HAGEN. [1914 des cellules tres courles, meme dans les exemplaires les plus typiques, ou on voit sur des individus dont toutes les autres feuilles sont composées de cellules linéaires, une feuille unique OU quelques feuilles dont les cellules apicales sont distinctement carrées; et il y a des cas dans lesquels il est impossible de decider laquelle des deux formes cellulaires est la prépondérante. De telles formes frayent done le chemin au réseau apical déci- dément carré ou plutot carré-rhombique. Mais ces derniers cas ne sont pas non plus homogenes; meme en faisant abstraction du cas OU Ion trouve les rangées cellulaires intérieures du sommet allongées et la rangée marginale seule carrée, et en sen tenant a cellules apicales toutes carrées, on les observe tantot assez grandes et vides, diplostromatiques a la marge seulement, de maniére que le sommet de la feuille est en general transparent, tantot excessivement petites, remplies de chlorophj^lle et disposées dans toute la largeur du sommet en deux ou plusieurs couches qui rendent le tissu parfaitement obscur. Dans cette derniére variation le sommet est souvent obtus (var. ohtiisiila). Les cellules allongées apicales du K. Starkei type sont généralement lisses, mais on les trouve parfois mamilleuses; ce caractére peut se presenter aussi dans des formes dont la marge n'est pas assez denticulée pour les rattacher a la var. siibdenticiilata Limpr. Depuis la description donnée dans la Br. eur. on sait que la fleur måle est située chez le D. Starkei å la base du perichéze, chez le D. Blyttii plus bas ou au sommet dun rameau spécial. Il est å remarquer, cependant, que chez cette derniére forme des plantes purement måles sont loin détre rares; elles présen- tent, par intervalles, plusieurs fieurs, chacune terminant å l'ori- gine une innovation speciale. Il est å supposer que la position de la fleur måle est stable pour les diverses formes (ce que je n'ai pas du reste examiné méthodiquement,) de sorte qu'on doit avec M. Dixon y voir un caractére propre auquel on peut se fier. Mais ce caractére est-il suffisant en soi pour justifier une distinction spécifique? Je pense que non. Les stries capsulaires ne manquent jamais chez les formes å feuilles homotropes et å cellules apicales allongées, mais elles se trouvent aussi quelquefois chez des formes å feuilles étalées dont les cellules apicales ont la méme forme; par contre, elles No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 117 font défaut aux feiiilles a cellules apicales carrées, qu'elles soient homotropes ou étalées. Le plus souvent, mais pas loujours, les capsLiles striées sont contraclées au dessous de lorilice a la face inférieure. D'aprés cela il esl clair (jue Dicraiuiin Slarkei el Blijttii ne sonl pas des espéces dislinctes; en raison des nombreuses formes de transition on fera bien de les regarder comme des membres dune serie ininterrompue de formes qui se continue, dun cote, au-dela de /). Blijttii type (jusqu'a la var. obtusula), et qui se rapproche de l'autre du I), (jhtciale (arcliciini). Cetle derniére espéce quand elle se présente sous des formes rabougries, peut étre en effet difficile a distinguer du I). Starkci (jui, de son c(Mé, produit parfois des formes robustes. Cependant, on pourra distinguer ces deux espéces au moyen des caractéres anaiomi- ques: le I). Starkei est dépourvu de cellules stéréides tandis que le I), glaciale en présente au contour de la tige et réunies en deux faisceaux dans la nervure; généralement aussi les cellules foliaires du I), (jlaciale monlrent des pores en grand nombre. tandis que dans le 1). Starkei les pores sont peu abondantes ou nulles. Je n'ai pas l'intenlion de donner des noms a toutes les formes com prises dans la serie Starkei — Blijttii: eu égard au nombre enorme de combinaisons (jui non seulement [)euvenl étre imaginées, mais existent de fait, une nomencialure compléte ne pourrait pas étre élablie uni(juement au moyen de binomes ou de Irinomes, il faudrait employer dans cerlains cas des dé- nominalions h six ou sept termes. Gest pourquoi je me borne a imposer des noms a (jueUjues formes plus caracléristiques. sans lenir comple des nombreuses formes inlermédiaires. II faut signaler loulefois (|ue les exemj)laires purs sont rares, (|u il se Irouve le plus souvenl, dans une m("nu' loiiHV, des réprésen tants (le plusicurs lormes, el (luimc seulc lige peul varier dans ses diverses j)arlies. A. N'aiiélés a feuilles élalécs en lous sens. 1. var. obtusula n. var. l'^olia liclcromalla, ipso apice obliisula, superne obscura. MKuuilios;!, siralis 2 — 8 cellularum (juadralarum minularum con slrucla; cclUila' aiii;iil;ii es (iislincia'. 118 I. HAGEN. [1914 2. var. Blyttii (Br. eur.\ ? Bnjiim schisti Gunn. FL norv. II, p. 138 (1772). Dicraniim Blyttii Br. eur. Monogr. p. 26 (1847). D. schisti Lindb. in Aet. Soc. se. fenn. X, p. 11 (1870). D. Starkei * Blyttii Boul. Muse. de la Fr. I, p. 488 (1884). Folia heteromalla, aeuta, alis magis vel minus pellucidis, mamillosis, pro more strato marginali tantum duplieato; eellulæ quadratæ — rhombeæ, majores; eellulæ angulares satis distinctæ. formå siililæi'is n. f. Folia apiee minus distinete mamillosa — lævia. formå porosa n. f. Cellulæ folii inferioris magis vel minus distinete porosæ. 3. var. laxiretis n. var. Folia heteromalla; eellulæ folii inferioris polygono-ovales, tenues; cellulæ angulares aliquantum diversæ. 4. var. riparia (Lindb. -fil.). Oncophoriis ripariiis Lindb. -fil. in Medd. Soe. p. f. f. fenn. XXIV, p. 28 (1900). Folia heteromalla; cellulæ angulares haud distinetæ. 5. var. alpestris n. var. Folia heteromalla, integra, superne eellulis elongatis con- strueta; cellulæ inferiores persæpe porosæ. B. Varietés a feuilles homotropes. 6. var. faliax n. var. Folia hamata; eellulæ superiores quadratæ. 7. Le Kiæria Starkei type se distingue du préeédent par ses cellules apieales allongées et du suivant par sa taille plus robuste. formå siil^mamillosa n. f. Folia superne magis vel minus mamillosa. formå siihdenticulata (Limpr.). D. Starkei formå suhdenticulata Limpr. Laubm.-fl. v. Deutsehl., Oest. u. d. Schw. I, p. 343 (1886). Folia margine et dorso eostæ denliculala. 8. var. glacialis (Zett.). D. Starkei nar. glacialis Zett. in K. Sv. Vet.-Ak. Handl. XIII, no. 13, p. 13 (1876). Varieté des hautes montagnes, rabougrie et déprimée. No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 119 Zetterstedt a en outre décrit une var. intermedium du D.Starkei, mais je n'ai pas réussi å saisir les caractéres par lesquels elle doit se distinguer du tj^pe. — I sin «Revisio critica iconum in Flora Danica* fremsætter Lindberg den mening, at tab. 538 fig. 2 (1770) i dette verk frem- stiller den art, som almindelig kaldes Dicranum Blyilii, et navn, som han på grund derav erstatter med D. schisti. Hvis denne opfatning er rigtig, så må planten være fundet her i landet, {på Ekeberg ved Kristiania,) allerede av Oeder, men den kan ikke underbygges med så sterke grunde, at det er tillatelig utelukkende på dette grundlag at forkaste artsnavnet Blyttii. Når så er, må imidlertid den i 1807 opstillete Dicranum Starkei betragtes som artens typus. Den første, som med sikkerhet kan påvises at ha fundet i Norge nogen av de herhen hørende former, er Chr. Smith, som fandt et par sådanne på sine rejser i Telemarken, og den tidligste underretning om artens forekomst i vort land blir da at søke i Sommerfelts Suppl. Fl. lapp. (1826). Denne meget foranderlige art er i sine forskjellige former almindelig over det meste av Norge. En sammenstilling av voksestederne for samtlige former gir imidlertid det uventete resultat, al den er ukjendl fra et ganske betydelig område i landels indre, nemlig hele Søndre og Midtre Gudbrandsdalen og de lavere strøk av Nordre Gudbrandsdalen, og da disse deler av landet hører til de godt undersøkte, så kan det med sikker het sies, at den her mangler; om noget lignende kan ullales om de sydligere parlier av Hedemarkens amt, hvor den ikke er kjendt søndenfor Sollien, er mere usikkert pa grund av vorl ufiildsUendigo kjendskaj) til delle ainls bryologi. Dens ulbredelse i ()j)hin(lsamlerne er saledes, savidl vi vel, begrænset lil Land og Valders, lil .lolunfjeldene, de lil disse amter hørende partier av Dovrefjeld, Rondene, og lil del lidligere Nordre Østerdalens fogderi. Ellers er den jevnl ulbredd over hele landel, Ibrsavidl som delle er undersokl, like fra de sydligste li! de nordligsle punkter, og gar eiidiui hrngcr mol nord, nemlig pa Spitsbi'rgen lil henimol Si" n. h I analogi . hermed er den al linde i alle hojdelag, fra haveis ni\a lil l()p|)en av de hojesle fjeld, vf t'ks. Gausta. 1S90 m.\ Den vokser pa berg og klip|)er uli-n slorre hensyn lil (icics (•ks|)osi!ion ol; dcics liigligliel : deiiniol er (ii>l 120 I. HAGEN. [1914 utvilsomt, at den er avhængig av deres kemiske beskafFenhet. idet den nemlig er kalksky, og det endogså (ifølge Berggren^ endnu på Spitsbergen. At den desuagtet findes i utprægete kalktrakter, som i Ranen og Salten, tør bero på, at den her ikke vokser på selve berget, men i jordfyldte revner eller på andre jordansamlinger, hvis humussyrer neutraliserer kalkens indflydelse. På fjeldene kan den gå over på selve jorden. Et materiale på omtrent 60 iagttagelser viser, at blomstrings- tiden strækker sig ut over et længere tidsrum, ikke alene for den hele formkreds, men også for hver enkelt form. Blomstrende eksemplar av hovedformen er fundet i Ranen ^^,7 og ved Molde ^Vs, medens den var avblomstret på Snehætten ^/s og på Hornet i Opdal Vs ; ganske unge frugtanlæg fandtes i Lom ^*'/8 og i Fauske ^Vs. Var. fallax hadde endnu ikke begyndt at blomstre i Røldal Vs, i Nordrejsen ^Vs og ^Vs, medens den fandtes blomstrende i Ranen Vs; var. alpestris hadde begyndt blomstringen i Foldalen 2^7, og denne var litt længere fremskredet i Ranen ^^/s; frugt- anlæg på omtrent samme utviklingstrin, (antagelig omkring 4 uker gamle,) fandtes i Bykle ^ s og i Nordfjord -^/9. Var. Blijttii var i blomstring ved Fredrikstad ^^/e, på en lang række steder til forskjellige tider i juli, i Hardanger Vs, ved Larvik ^/s, i Søndhordland først ^Vs, og med denne lange blomstringstid stemmer iagttagelserne fra de unge frugtanlæg i forskjellig ut vikling; var. obtiisiila var i blomstring ved Arendal ^^/fi og avblomstret ved Tvedestrand ^Vo, men også i blomstring ved Larvik ^V7 og Vs. — Lågfældningen foregår i landets lavere egner i løpet av juni måned; i Sørum på Romerike var den begyndt allerede ^Vs, og på øerne i Ranen tilendebragt V7; på fjeldene indtræffer den senere, fra Gausta er den således iagttat på et eksemplar, samlet Vs, og i de højere liggende deler av Tromsø amt synes den først at indtræ 2 uker senere. Voksesteder for hovedformen: A. Åker, Mellemkollen: A. Blytt; Kikutskårene: Wulfsberg. Bu. Nore, Hallandsfjeldet: Kiær; Gol, Bjøberg: S. Møller. JL. Brunlanes, Klejver: Kiær. Br. Telemarken: Chr. Smith; Tinn, Gausta: Jåderholm; Vinje, Vehuskjærringen, Haugakslen ved Heggestølen: Jørgensen; Haukelisæter: S. Møller. Ne. Valle, Holefjeldet: S. Møller. No. 1] NORGKS DICRANACEÆ. 121 St. Bjeikrejm, Ørsdalen — Maudalen5 — 600 m.: Jørgensen; Lyse, Ødegårdsæleren: Kaalaas. SB. Rø 1 dal, Valdalen, Hellemo; Ty snes, Såta oOO m., Tofjeldet 300 m., Hovlandsnuten : Jørgensen; Os, Gulfjeldel 300 m. (f. siibdenticiilata) : Knalnas; Ulvik, Dåsefjeldet : WuHsberg; Gran- vin, Nesejnihorgen 1000 m.: Havås; Voss, (iråsiden 1100 m.: Kaalaas; Arstad, Ulriken: Wulfsberg; Isdalen 300 m. (f. siib- denticiilata); Haus, Trengerejd: Jørgensen. XB. Ardal, ,]oiunsæler (f.siibdenliciil(ita): Kaalaas; Lyster, Sognefjeldet: Ryan; Vik: Sommerfelt; Førde, Nipa : Wulfsberg; HixUn-endsnipn (f. suhdenlicuhitd) ; Kinn, Strandefjeldet: Jørgensen; Daviken, Raudalskammen 900 m.: Kaalaas; Breim, Rreims- fjeldet: Kiær. R. Sande, Grøtbornet: Jørgensen; Sunnelven, Djupvatnet 1030 m.: H.; Grytten, Stigfjeldet, Ulvedalen; Skodje, Mien; Molde; Bolsø, Moldebejen: A. Blytt; Kvernes, Mekknoken : Kiær; S u rend alen, Gjelabætta 950 m.: H. K. Vang, Filefjeld: Moe; Stugunøset: Brybn; Våge, Lange- dalsbræen: Kaurin ; Lejrungsboden: Kaurin og Ryan; Lom, Vis- dalen: Moe; Galdhøen 1700 — 1950 m.: Kaurin og H.; Sletbavn 1220 m., Rundbøen 1400 m.: H.; Lomseggen 1000 m.: Kaurin og H.; Dovre, Hjerkinsbøen: Kaurin; Lesje, Rauberget ved Mølmen 920 m.: Kaalaas. H. Lilleelvedalen, Storbøen: R. Hartman. .S7'. Røros, Ryen 900 m. : H. ; Opdal, Snebællen: Kaurin; Nyslubøen: Zetlerstedt; Kalvella: Kiær; Kongsvold : Kindberg; Vårsligen : Zettersledt; Finsbøen : Lorentz; Orkelbøen, Olmbergel, Hornet: Kaurin ; Vangsfjeldel: Kiær; Rennebu, Langfjeldel 1 lOOm.; Trond bj em, Grakallen 500 — 540 m. (f.suhdcnficulald), Lillekallen 450 m.: H.; Malvik, Moslamarken: Angslr(5m. XT. Meraker, Fonnfjeldel: 15rybn; Vemundvik, MaMia- neset: Kaalaas. \(). Vefsen, Trangskaret: Kaalaas; Dønn es, Lokla: Arnell; Nesne, Hugla: A. Blyll; M o, Ørlfjeldet: Arnell; Salldalen: Sommerfell; Fa u ske, nedenfor Suliljelma 950 m., Indre Fauskeås 300 m.: H.; Lofoleu: Frilze. Tr. Malselven, Alapen: llolmgren; lierg, Slorvasbotnon ved Havn :')()() m. : Kaalaas; Tro msøsundel, Tromsocns vestside: Kaurin; fløjfjeldet (f. snbdcnlUuUda): Zetlerstedt; Ly ugen, Guolasjavrre: Jørgensen; Nordrejsen, Gapperus: Aincll; Kvien angen, Karvikfjeldcl. Slirovarre: Jørgensen. F. Alten, SkiKx^c^evarre, Kaljord. Nonskarljt'ldi't ; Talxii^. N'asbotnijcldct: Zetlerstedt; Hammerfest, SV for Storvatnet. Molden: Joigensen; Maso, Ilavosund: Kaurin; K i strand, Fvlleelven: Rvan; Nessebv, Kastegaissa: Kaurin 122 I. HAGEN. [1914 Voksesteder for var. fallax: Bil. Gol, Bjøberg: S. Møller. Br. Tinn, Vestfjorddalen: M.N. Blyll; Gausta: Jåderholm; Lårdal, Ejdsborg — Ravnejuvel: Jørgensen; Vinje, Haukelisæter: Kiær. \e. Bygland, Rausthejl'ieldet 800 m.: Brvhn; Valle, Hole- fjeldet: S. Nløller. St. Fossan, mellem Lysefjorden og Kvæven i Sirdalen: Ny man ; Hjelmeland, Førde: Kaalaas. .SJ5. R øl dal, Hårehejen: Bryhn ; Vikør, Tørviknuten: Kaalaas; Granvin, Nesejmhorgen 1020 m.: Havås; Voss versus Vik: Sommerfelt; Bruvik, Vaksdal 250 m.: Jørgensen. XB. Borgund, Brunshøen: S. Møller; Lyster, ved en av Skagastølene: A. Borgen; Førde; Daviken, Raudalskammen: Kaalaas. R. Sande, Sædalen: Jørgensen; Sunnelven, Gejranger: A. Blvtt; Djupvatnet 1030 m.: H.; Borgund, Sulen: Holmgren; Gryften, Setnesfjeldet: A. Blytt; Soggefjeldet 600 m.: Ryan. A'. Vang, Hermundstad: Printz; Våge, Langedalsbræen: Kaurin; Lom, Rundhøen 1400m. : H.; Dovre, Rondene: Zetter- stedt. H. Lilleel ved alen, Tronfjeldet: Nyman; Råtåsjøhøen 1000 m.: Conradi. ST. Opdal, Snehætten: Lorentz; Nystuhøen: Zetterstedt; Finshøen: Lorentz; Trondhjem: M. N. Blytt. A'o. Vefsen, Trangskaret: Kaalaas; Hemnes, Lejrskar- dalen : Arnell; mellem Stolpefjeldet og Bjørneryggen; Mo, Jar- fjeldet: A. Blytt; Hauknesfjeldet : Kaalaas; Bejeren, Knabben 550 m.: H. Tr. Bardo, Jerdnevarre: Arnell; Tromsø sundet. Fløj- fjeldet: Holmgren; Nordrejsen, Gapperus, Gakkovarre: Arnell; Skjervø: Kaurin; Kvænangen, Karvikfjeldet, Slirovarre: Jør- gensen. F. Alten: Zetterstedt; Hammerfest, SV for Storvatnet: Jørgensen; Må sø, Havøsund: Kaurin. — Voksesteder for var. alpestris: A. Åker, Nordmarken: Kaalaas. Bn. Sigdal, Norefjeld: S. Møller. Br. Ejdanger, Valleråsen: Kaalaas; Tinn, loppen av Gausta 1890 m.: Kiær; Kvitesejd, Vråliosen 400 m.: Kaalaas; Vinje, Haukelisæter: S. Møller. Ne. Bygland, Sommerhjemmet, Årdalsnuten 600 m., Raust- hejfjeldet 1000 m.; Bykle, Bosvatnet: Bryhn. SB. Ullensvang, Hårtejgnulens top 1690 m.: Havås; Fuse, Våganipa; Årstad, Isdalen 300 m.: Jørgensen; Voss: M. N. Blytt. No. 1] NORGES DICHANACEÆ. 123 NB. Ardal, Jotunsæter: Kaalaas; Gloppen, Ejkeneshesten: Wulfsberg. R. Bolsø, Moldehejen 1000 m.: A. Blvlt. K. Vang, Filefjeld: M. X. Biytl; Galden ved Tvin: Kaal- aas; Våge, Besshøen: Kaurin; Lom, Galdhøen 1950 m.: Kaiirin og H.; Lejrdalen 700 m., Rundhøen 1400 m.: H.; Dovre, Rejn hejm 1650 m.: H.; Lesje, Mølmen: Kaalaas. H. Lilleelvedale n, Kirkekletbækken : Kaurin; Tronfjeldet: Nvman; Slorhøen: Kaurin og Rvan; Tolgen, Hummelfjeldel 1050 m.: H. ST. Opdal, Snehætten: Kiær; Stropla: Kaurin; Nystuhøen: Bryhn; Vårstigen: Zetterstedt; Finshøen: Lorentz; Hornet: Kau- rin; Tr ond hjem, Lillekallen 450 m.: H. Xo. Dønnes, Tomma; Hem n es. Stolpefjeldet; Mo, Ørt fjeldet: A. Blytt; Bejeren, Knabben 600 m.; Fauske, «Ny Suli- tjelma» 520 m., Lommi 140 m.: H.; Flakstad, Rejne: Kaalaas. Tr. Trondenes, Harstad: Kaalaas. Voksesteder for var. riparia: K. Lom, Slethavnl220m.fr.; Dovre, Rejnhejm 1770 m.: H. Voksesteder for var. laxiretis: Br. Tinn, Gausta 1100 m.: Kiær. Xe. Valle, Holefjeldet: S. Møller. H. Lilleel vedalen, Rålasjøhøen 1000 m.: Conradi. ST. Opdal, Nystuhøen: Berggren. Voksesteder for var. Bhjttii : Sm. Borge, VisurcT: H.; Onsø, Ålebergene, Lille Fjelle; Tune, Dalen: Ryan; Mingeødegard : H.; Råde, Vansjø: Ryan. A. Nes:Woin"; Kjdsvold, Tjærebrålen, Barlidalen; Fering, Skreja: Sørensen; Sked s m o, Losby: A. Blytt; Åker. p]keberg, 15ogstadåsen: M. N. Blytt; Voksenåsen, Sognsvatnet, Kikut: Kaal- aas; fleresleds i Nordmaiken: A. Blylt; Bierum, Østernvatnet: Kaalaas. Bil. Norderh ov, Ivingkollen; Sigdal, Fosslien :)00 m., Norefjeld: Brvlin; Sandsver, Skrim: W.Boeck; Gol, Bjøberg: S. Moller. .//.. Sa ndchcrrcd llereslcds: Jørgensen : lledrum, Lauve: Kiær; Tjølling, Syrrist: .Jørgensen; Lar\ik: Ny man; Brun la nes, N'asboln, Kjose: Kiær. Br. Fjdanger, Lander, Haøen: Kaalaas; Tinn, Veslfjord dalen: M. X. Blyll; Gausla: Ghr. Smilli, samme.sleds 1(150 u\ Kaalaas; Rauland, Mogen; .lorgcnscii ; Vinje. Haukelisa-lcr: Kiær; Lilieiuipen ved liaukeli: S. Moller Se. Vire Sondelcd, ved kirken ; 1 1 o 1 1, Oslera : 1 1 , Hardo, Langsævvalncl; Landvik, Skiltciics II ; Bygland Sommer 124 1. HAGEN. [1914 hjemmet, Frøjsnes, Rausthejfjeldet 800 m.; Valle, Hallandsfossen : Bryhn. LM. Krisliansand ; Mandal; Flekkefjord: Kaalaas. St. Fossan, Frafjord: Bryhn; Dirdal oOO m., Lysebrekken, Lyse, Tangen, Ulburfjeldet; Hj el mel and, Ombo; Sand, Hylen: Kaalaas; Skjold, Skjoldeviken; Bokn, Boknfjeldel 80 — 2oO m.; Avaldsnes, Sund: H. SB. Etne, Støledalen: Chr. Sommeifell; R øl dal, Valdalen Jørgensen; Øsldalen, Røldal — Ejde: Kiær; U Ile ns van g, Odda Wulfsberg; Fitjar: Kaalaas; Ty sne s, Myklestad, Vernøen Jørgensen; Kvinnherred, Sandal: Kaalaas; Ulvik, Ejde, Må- vasstølen. Dåsefjeldet: Wulfsberg; Gran vin 500 m.: Havås; Voss, Gråsiden: M. N. Blytt; Årstad, Ulriken: Greve; Bergen: M. N. Blytt; Haus, Veset: Kiær; Bruvik, Vaksdal: Jørgensen; Hamre: Kaalaas; Alversund, Store Okse: M. N. Blytt. XB. Borgund, Brunshøen: S. Møller; Ard al, Jotunsæter: Kaalaas; Storutladalen; Hafslo; Sogndal, Stedjeåsen; Kirkebø, Ytterdalen: Wulfsberg; Blafjeldet ved Vadejm; Førde, Halbrends- nipa: Kaalaas; Kinn, Strandefjeldet; Bre manger. Gulesletterne: Jørgensen; Frøjen : Kaalaas; Daviken, Rugsund: Wulfsberg; Breim, Breimsfjeldet: Kiær. R. Sande: Kaalaas; Sunnelven, Gejranger: A. Blytt; Maråk: Rvan; Borgund, Sulen: Holmgren; Grytten, Veblungs- nes: A. Blytt. K. Søndre Land, Høgfossen: Kiær; Nordre Aurdal, Fulsen: Bryhn; Vang, Bergsfjeldet: Moe ; Skineggen: Kaalaas; Stugunøset: Bryhn; Våge, Lejrungsboden, Langedalsbræen: Kau- rin; Lom, Lauvhøen: Zetterstedt; Slethavn 1220 m.: H.; Loms- eggen: Kaurin og Ryan; Dovre, Rondene: Zetterstedt. H. Sollien, Storfjeldsæteren: S. Møller; Lilleelvedalen, Tronfjeldet: B.Esmark; Sølenkletten: Kaurin; RåtåsjøhøenlOOOm.: Conradi. ST. Røros, Ryen 900 m.: H.; Opdal, Snehætten: Kaurin; Kalveldalen: Kiær; Kongsvold: Sillén; Finshøen: Lorentz; Storli 850 m.; Rennebu, Skrikhøen 850 m.: H.; Trondhjem, Ils- viken: Wulfsberg; Malvik, Halvorspladsen 200 m., Venna; Filian, Børøsund: H. XT. Stjørdalen, Sutterøen; Meraker, Fonnfjeldet: Bryhn; Sparbuen: Ryan; Højlandet, Grungsladvatnet: Kaalaas. No. Alstahaug, De 7 Søstre: Kaalaas; Dønnes, Løkta; Nesne, Hugla, Hammerøen; Hemnes, Tverfjeldet, Bryggefjeldet, mellem Stolpefjeldet og Bjørneryggen; Mo, Bredik, Ørtfjeldet: A. Blytt; Hauknesfjeldet: Kaalaas; Saltdalen: Sommerfelt; Fauske, Lejvset: Conradi; Tortenli 200m.; Sørfolden, Djupvik: H.; Sortland 150 m.; Dverberg, Prestdalen 200 m.: Kaalaas. No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 125 Tr. Trondenes, Harstad: Kaalaas; Maise 1 ven, nedenfor Alapen : Holmgren; Tromsøsu ndel, Tromsøen: M. X. Blytt; Fløjfjeldet: Arnell; Skjervø: Kaurin; Kvænangen, Karvik- fjeldet: Jørgensen. F. Alten, Kongshavnsfjeldet: Lorentz; Tal vi k, Vasbotn- fjeldet: Zetterstedl; Hammerfest, Molden: .Jørgensen; K i strand, Fylleelven: Hyan; Olderfjorden 10(» m.: H.; Tanen, Birkelund: Kaurin; Vad sø: Brotherus. — Voksesteder for var. obtiisula: A. Åker, Ljanc/: Kaalaas; Ekeberg: M. X. Blytt. Bu. Modum, Hovlandsfjeldet: A. Blytt; Xof derho v, Ring- koUen: M.X. Blytt; Sigdal, Høgevarde: Bryhn. JL. Hed rum, Lau ve; Tjølling, Malmøen; Brun lånes, Bakken: Kiær. Br. Skåtø: Jørgensen. Xe. Holt, Sleltehejen, Mariendal: C.Rosenberg; Øjestad, Rygene: Kiær. St. E^kersund: ^L X. Blytt; Fossan, Kvernviken : Kaalaas; Skare, Djupskarfjeldet: H. SB. Bergen, Sandviksfjeldel: Friele. XB. (lulen, Evenvik: Wulfsberg. R. Su nnel ven, Gejranger: A. Blytt; Djupvashytten 1000 m.: Kaalaas; Bolsø, Moldehejen : A. Blvtt; Surendalen, Foldals- hvtten 530 m.: H. H. Kvikne, Ulsberg 380 m.: H. NT. S tjørda len, Su tierøen: Brybn; Asen, Mossing: M. Borgen. A'o. Bodin, Honviksberget: H.; Fauske, Lejvset: Conradi; Sørfolden, Djuj)vik: Xyman. 7>. Skjervø: Jørgensen. F. Alten, Kongshavnsfjeldet: Lorentz. — Kiæria glacialis (Berggr.). Dicrdiniiii ShtiLri var. luollc W'ils. Br. bril. |). 74 (1855). I), niolle W'ils. 1. c. ul syn. I). Idhradoricum ihaud Miill Hal. Ilarlm. lil. Haiulb. Skanil. Fl. ed, ;t, II, p. 67 (1864). 1). (/Idcifilc Bergg. Bidr. lil! Skand. bryol. (Aet. Soc. Lund. 1865, Malh. orli Xaturv., VII j). 19 ('^5 1S66 vel j)rius\ /). (/cniciihilnin Bciggi-. 1. c. ut syn. I), iirclictini Scliim|). Muse. eur. nov. iBr. eur. Suppl.\ fase. III I\', p. :•> i iscir. 1). horcdlc Hampe mss.; Scliini|). 1. c. ul syn. D. Sldikci iHir. rohiislmii Brucli mss.; Sihimp. 1. c ul syn. 126 1. HAGEN. [1914 Le nom mollis devant, selon les régles de nomenclature de 1905, élre rejeté puisqu'il ful publié comme nom de varieté et qu'il n'était, en qualité de nom spécifique, qu'un synonyme jusqu'å 1879, on a a choisir entre les noms glacialis et arctica qui furent publiés, l'un et l'autre, en bonne forme en 1866. Lequel fut publié le premierV La date de publication de l'ouvrage de ^L Berggren dans lequel il établit son Dicranum glaciale, peut étre fixée avec quelque sureté puisqu'il en fit sa thése de doctorat. Or, cette thése fut soutenue le 26 mai 1866, et d'aprés les lois académiques de l'université de Lund, la publication de la thése doit avoir eu lieu au moins une semaine avant l'acte lui-méme; le D. glaciale a done été créé au plus tard le 19 mai 1866. Quant aux livraisons 3 et 4 de la Br. eur. Suppl. qui contiennent la description de D. arcticum (ce nom avait été un nomen nmliim depuis 1864), il n'est pas possible de préciser méme le mois de publication. Pour savoir si ce nom a pris date avant ou aprés le 19 mai, on n'a recours qu'å des pro- babilités. Ce calcul nous permet de dire que la publication aprés le 19 mai est presque deux fois aussi probable que celle d'avant cette date; la conclusion å laquelle nous arrivons par cette voie, est done que l'ouvrage cité de Schimper est paru dans les derniers mois de l'an 1866; cette conclusion trouve un fort appui dans le fait que les livraisons 3 et 4 de la Br. eur. Suppl. ne sont mentionnées dans la littérature qu'en 1867, (remarquons qu'il va de soi que les revnes speciales ont du s'empresser d'analyser une nouveauté de telle importance). Le nom spécifique glacialis doit done étre préféré et celui de arctica devient un synonyme. — Det ældste av vore eksemplar, som med nogen sikkerhet kan dateres, er fundet av M. X. Blytt på Alstenøen, altså i 1841 ; et andet er samlet av W. Boeck i årene mellem 1833 og 1846. I literaturen nævnes den fra Norge først av C. Hartman i hans Skand. Fl. ed. 9 (1864), men under det urigtige navn Dicranum labradoricum: i 1866 blev den beskrevet fra Norge både av Berg- gren (som D. glaciale) og av Schimper (som D. arcticum). Den kan neppe sies at være nogen sjelden art i de deler av landet, som utgjør de øvre lag av skogbeltet og som ligger ovenfor dette op til snegrænsen ; derimot er den meget sjelden No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 127 i skogbeltets nedre lag og mangler vistnok ganske i lavlandet; den er overhodet ikke fundet hverken i Snialenene eller i Jarls- berg og Larviks amt; at den heller ikke kjendes fra Lister og Mandals amt, tør bero på, at de indre strøk av dette endnu ikke er undersøkt. Den synes ikke at gjøre nogen større for- skjel på de forskjellige landsdeler, skjønt den på Dovrefjeld neppe er så utbredd som mange andre alpine moser, medens den er meget hyppig i kysttrakterne. Den findes også på Spits- bergen til henimot SO o n. b. Den vokser kun på mer eller mindre fugtig jord, dels på jorddækker på fugtige berg, dels mellem stener og mellem græs i skyggefulde lier, ofte med eksposition mot nord; på højfjeldet derimot findes den vel så ofte på nøken, våt jord, på myrlændte steder eller (undertiden i sand) på bække- eller elvebredder. lalfald søndenfjelds holder den sig til kalkfrit underlag, og det samme angis fra Spitsbergen ; hvorledes det i den henseende forholder sig med dens optræden i Nordland, er måske tvilsomt. Den er ikke sjelden steril. Lågfældningen foregår i løpet av juli og august og trækker sig ut i september. Frugt, som ikke er helt moden, er fundet i Foldalen -^7, i Ranen -^ s; frugten synes moden, men lågfældningen er ikke begyndt på eksemplar fra Bygland ^Vt, Sigdal "s, Gjendin «august ; den var netop begyndt ved foten av Snehætten -^ s. Planter i låg- fældningsstadiet foreligger fra Bykle, samlet ^-/s, Jotunfjeldene 1400 m. og Meraker «august>, Ranen ^Vt; de Ileste planler hadde kastet låget i eksemplar fra Voss V9, Rondene -^ «, Snehælten 1200 m. «august», og denne proces var nylig endt i Hygland ^Vt, Bykle ^8. Elne "^/t, Skånevik Vs, Kvinnherred -■' 7, Davikeii -/s. Et eksemplar fra Vik i Sogn " «) har dels aldeles umoden, dels na'sleii moden frugt. Blomstringen var ikke begyndt pa eksemplar fra Snehælten "V7, Meraker ^/s. Ranen V 8, Kistrand '^"7; dvn var derimot indlradd i Skånevik Vs, pa Sncliiellen -*"' s, i Ranen ^ 8, Bejeren * k, Senjen "'^7, Allen 'Vt. Voksesledei- : A. ': M N lilyll, en lili-n lue i el ek.semplar av Dicramim lionjcdiui: de enesle i)esteml angivne steder ved Kristiania, hvor M. N. iJlylt bar samlet den sidst na-vntc. rr Skadalen og (irefsenåsen. 128 I. HAGEN. [1914 Bu. Kongsberg: W.Boeck; Sandsver, Jonsknuten: Wulfs- berg; Sigdal, Høgevarde: Bryhn; Gol, Bjøberg 1200m. : Kaalaas. Br. Telemarken: Liebmann; Vinje, Haugakslen ved Hegge- slølen: Jørgensen. Xe. Bygland, Histri 600 m., Rausthej fjeldet 800 m. ; Valle, Bjørnvashyllen 1000 m.; Bykle, Væringsdalen 1200 m., Kjønne- broti 1250 m., Svålufgrænden, Brejvik, Støjlskaret 1000 m., Mejen- fjeldel 1300 m.: Bryhn. St. Fossan, ved utløpet av Lyseelven, Ødegården: Kaalaas; mellem Kvæven (i Sirdalen) og Lyse: Nyman. SB. Etne, Stølehætta: Wulfsberg; Skånevik, Håfjeldet 900 m., Skulet 720 m.; Kvinnherred, Melkhaugfjeldet 600 m.; Vikør, Tørviknuten 700 m.: Kaalaas; Røldal, Hellemo: Jørgen- sen; Hårehejen 1000 m.; Ulvik, Finse 1220 m.: Bryhn; Gran- vin, Dåsefjeldet, Nesejmhorgen: Wulfsberg; Voss, Gråsiden 750 m. : Kaalaas; Fuse, Møsnuken: Jørgensen. NB. Lyster, Turtgrøsæteren: Ryan; Aurland,Opsetl000m. ; Vik, Storskaret 1000 m.: Kaalaas; Lavik og Brekke, Lavik- såta; Førde, Nipa: Wulfsberg; Naustdal: Jørgensen; Daviken, Raudalskammen, Rugsund: Kaalaas; Tuva; Gloppen, Skjer- dalen, Ejkeneshesten: Wulfsberg. R. Ørsten, mellem Erdal og Stejnstølen; Ulstejn, Mæls- hornet: Jørgensen; Sunnelven, Gejranger: A. Blytt; ved Djup- vashytlen 1000 m.: Kaalaas; Borgund, Sultjeldet: R. Hartman; Ålesund: Berggren; Bolsø, Tusten: Kaalaas; K vernes, Aver- øen : Kiær. A'. Våge, Langedalsbræen, mellem Bygdin og Gjendin, Besshøen: Kaurin; Memurutungen 1400 m.: Kaurin og Ryan; Lom, Gravdalen 1400 m.: Bryhn; Rundhøen 1300 m.: H.; Dovre, Rondene: Zelterstedt; Digerronden: Bryhn; Storhøen ved Fok- stuen: Berggren; Lesje, Holåker: Ryan; Storhøen på Lesjeskogen 1700—1900 m.: Kaalaas. H. Lille elve da len, nordsiden av Tronfjeldet: Jørgensen; Fiatsæteren: Kaurin. ST. Opdal, fleresteds omkring Snehætten: Solms-Laubach, Lorentz o. a. ; Kolla: Berggren; Nystuhøen: Kaurin; Høgsnyta: Adlerz og P. Olsson; ved utspringet av Sjørdøla 1450 m.. Hornet: Kaurin; Storbækhøen: Ryan; Rennebu, Svarthætta 920 m.. Langfjeldet 950 m.; Trondhjem, Gråkallen 540 m., Lillekallen 450 m.: H. AT. Meraker, Mandfjeldet, Fonnfjeldet ned til 700 m.: Bryhn; Grong, Gjejtfjeldet; Folderej d, Grønlandsfjeldet: Kaalaas. No. Alstahaug, Alstenøen: M. N. Blytt; De 7 Søstre 400 m.: Kaalaas; Nesne, Handnesøen: Arnell; Hugla ovenfor bjerke- grænsen; Hem n es, Skarhogen nær toppen (916 m.): A. Blytt; No. 1] NOKGES DICRANACEÆ. 129 Lejrskardalen: Arnell; Sæterfjeldet; Mo, Hauknesfjeldet, Mo- fjeldet 400— 700m.: Kaalaas; jarijeldet: Arnell; Ørtljeldet, Silho- javrre ved Nasa: A. Blytt; Melø, Hovlandsrjorden : Fridlz Bejeren, Knahben GOO m.; Bodin, Løpsfjeldel 800 m.: H. Saltdalen, Ølfjeldet 1800 m. : Fridlz; Fauske, Rappisvaari Lorentz; «Ny Suliljelma» 600 m.; Sørlolden, Djiipvikfjeldet 600 m.: H.; Lød in gen: F'ridtz; Flakstad, nedenfor Kejne- vatnet; D verber g, Okla 850 m.: Kaalaas. Tr. Trondenes, jNIiddagsfjeldet 5(J0 ni.: Kaalaas; Bardo, Jerdnevarre, Bergsklelten, Rnbben: Arnell; Lenviken, Gibostad; Berg, Havn: Kaalaas; T ro m søsn nde t, Tromsøen : Arnell; Fløjfjeldet: Kaurin; Lyngen, Nordnesfjeldet, Mandalen, (iuolas- javrre; Nordrejsen, Snefonnfjeldet: Jørgensen; Gapperus, Javrreoaivve, Gakkovarre : Arnell ; K v æ n a n g e n, Karvikt^jeldet : .Jørgensen. F. Alten, Skuo95evarre: Zetterstedt; Kongshavnsfjeldet: Lorentz; Talvik; Hammerfest, østenfor Storvalnet: Jørgen- sen; Akkarfjorden : Arnell ; Måsø, Havøsnnd: Kaurin; Kjelvik, Hornviken: Brollierus; Kis tra nd, Juovve: Kanrin; Olderfjorden: Ryan; Tanen, Algasvarre 250 m.: Fridlz, Kanrin; K arasjok, Raslegaissa: Kaurin. Scytalina-^ n. gen. Dicnmum Secl. Orlhodicrdunm Mi'ill.-Hal. Syno|)s. I p. 871 (1848) |).p. DicidiKt orlhocarpa Schimj). Syno[)s. ed. 1, p. 80 (1860) p.p. Dicrdiuim li Dicrduiimff Limpr. Laubm. Deutsclil., Oosl. u.d. Schw. 1, p. 864 (1886). Orthodicranum Loeske Stud. Morpli. Sysl. Laubm. p. 85 (1910) noim-n nudnm. — ■ Celluhe foliorum basilares intermediæ nulhe; Hores dioiri; planla mascula vix lenerior ([uam feminea; eapsuki regularis. erec'ta; pro|)erist()niium nullum. Scytalina montana (Hedw). Dicidniim nionhtiiiin} Hedw. Sp. muse. p. 148 (1^01). Den første ()|)lysning om lilsledeværelsen av .S. n\oi\tttnti i Norge lindes i Wablciihcrgs l'l. lapp. (l.srj\ livor den augis al forekomme in Nordiandia inferali)ina ad railiees aiborum el eaudiees decisos passim. *) oxfrriA*/ = cylindre. 130 I. HAGEN. [1914 Omkring Kristianiafjorden og noget længere vestover er S. niontana almindelig, og det samme synes at være tilfældet i Ut- trøndelagen og de indre deler av Tromsø amt, men i alle øvrige strøk av landet hører den til de sjeldnere arter, om den end forekommer i alle amter indtil 70° n. b., hvilket er dens nord- grænse. Men uagtet den således er litet hyppig over store deler av Norge, så kan man dog regne den blandt de arter, som fore- trækker indlandet og skyr vestkysten; i de ytre kyststrøk er den nemlig avgjort sjeldnere end inde i landet. Den er hyppigst i lavlandet og de nedre lag av skogbeltet, men lindes undtagelses- vis indtil trægrænsen, som den kun av og til overskrider. Ned- faldne, råtne stammer og morskne stubber både av bar- og løv- trær er dens hyppigste underlag, men den findes også på de nedre partier av levende trær, især på deres bare røtter, men også nederst på stammerne, i det sidste tilfælde vistnok hyppigst på bjerk; træffes den ovenfor trægrænsen, er dens underlag tørre, blottete røtter eller gammelt træverk. Den kan også, men meget sjeldnere, findes på klipper i skogene; i Alten synes den at være fundet på jord. På Østlandet sætter den ikke sjelden frugt, men ellers er den hyppigst steril, på Vestlandet, som det synes, altid; dog er frug- ten fundet så langt nord som i Støren; eksemplar fra Kristiania, samlet i forskjellige år i de første dager av juni, har tømte, friske kapsler med vel vedlikeholdt peristom; i Vestfjorddalen derimot er den "s fundet med fuldmodne frugter, som har alle låg påsittende ; i Bygland var fruglen ^0/7 på det nærmeste moden ; ved Bolkesjø hadde den ^^/s endnu ikke nådd sin modenhet. Hanplanter er vistnok hyppigere end hunplanter; blomstringen foregår sidst i juli og først i august; planter fra Helgøen 'Vs er dels i blomstring, dels har de umodne pistillidier; i Vestfjord- dalen var den et år ^-Vt og et andet '/s nylig avblomstret; i Jelse var blomstringen ^^/i avsluttet, et pislillidie hadde dog endnu grøn fot; i Kolverejd foregik den ^8. Voksesteder: Sm. Onsøfr. ; Kråkero; Glemminge; Borge fr. ; Tune; Var- te] g; Rade. A. Ejdsvold; Nesodden; Åker fr. ; Bærum fr. ; Asker fr. Bu. Lier, Asdøl: Conradi; Øvre Eker, nær Kirken: Kiær; Rinserike alm. if. Brvhn. No. 1] norgp:s dicranaceæ. 131 JL. Sande; Andel)u; Sem; Tjømo alni. if. Rrvhn; Sande- herred; Hedruin; Tjolling; Brunlanes. Hr. Bamle; Solum; Sannikedal; Gransherred; Tinn (Vest- fjorddalen llerest., også fr.). Ne. Holt; Tromø; Landvik; Øslie Moland; Bygland, Soni- merhjemmet, Vasenden: Bryhn. LM. F 1 e k k e tj ord: Kaalaas. .SV. Fossan, Dirdal, Lyse; Jelse: Kaalaas. Sli. Varaldsø, Skjelnes: Wulfsberg; Kvinnlierred, Onai- hejm: Kaalaas; Ulvik, fjeldet mellem Ulvik og Ej de: Wulfsberg; Gran vin: Ha vås. A7i. Borgund, nedenfor Sultinden: S. Møller; Sogndal, Kaupangerskogen, Stedjeåsen; Lavik og Brekke, Laviksala: Wulfsberg; For de, Hafstad: Kiær; Gloppen, Ejkenesheslen: Wulfsberg. R. Sunnelven, Maråk 100 m.; Sokkelven, Andeslad- vatnet 80 m.: Kaalaas; Grytten, Soggebergene: A. Blylt. K. Torpen, Haug: H.; Etnedalen, Bruflal: Moe; Vårdal, Stokke; Biri, Redalen: H.; Fåberg, Rejslad: Ryan; Ringebu: Sommerfell; Stulsbroen: Liebmann; Lom, Visdalssætrene 900 m.: II. //. Tonset, Eggan i Tyldalen 900 m.: H. ST. Røros, Skårhammerdalen: Wulfsberg; Ålen, nedenfor Lien 4oO m.; Opdal, Ileresteds i Varstigen 9()() m.; Rennebu, Grindal 240 m.; Støren, Spjeldet fr. ; Hølandet, Høgåsen 420 m.; Tilder, Hejmdal; Slrinden, Tvvandet 1(>0 m.; Trondbjem, Trolla: H. " \T. Hegre, Fornes: Biybn; Folderejd, Stejnulasen ved Aunel cf : Kaalaas. Ao. Hatfjelddalen, Halfjelddalen: Fridtz; Vefsen, Dol siadåsen: Kaalaas; Nesne: A. Blylt; Mo, Selforsfjeldet: Kaalaas; Saltdalen: Sommerfelt; Vik; Fauske, Sandnes, Fauske; Sor- foldcn, Djiipvik: II.; Lofoten: Fritze. Ir. liardo Ileresteds; Malselven. I'^leskmoen ; Malangen, Haugefjeldel, Meslerviksøen, Meslervik; Nord rejsen. Sap|)en, Nyelvliolmen: Arnell; I-'ossen: Jørgensen. /•'. Loppen og Øksljord, Øksfjoiden: Gollel: Allen, SakUahani, Skuo(^(^evarre. Bossekop; Tal vik, Vasbolnljeldel : ZellersU'dl ; K i si rand, ved Laksclvcn: II. var. pulvinatiim IMell Dliidniiin iiKmldiiiiiii luir. j)nlrin l >^1,S71) forekommer hist og her soiidenfjelds: el eksemplar Ira .S"7'. Opdal synes ogsii ;d malle fores hil. 132 I. HAGEN. [1914 var. flaccidum (Ryan & Hag.). Dkranum montcmnm var. flaccidum (haud Wulfsl).) Ryan & Hag. in D. K. N. Vid.-Selsk. Skr. 1896 no. 1, p. 82. Sm. Var lej g, Bergsland: H. tafter at jeg har hat anledning til at se Wulfsbergs original og overbevise mig om, at den er identisk med Dicranum fiisce- scens. blir det nødvendig at stryke hans navn som autor for denne varietet. Scytalina flagellaris (Hedw.). Dicranum flaijellare Hedw. Descr. et adumbr. III, p. 1 (1792). Denne lovmos blev av Sommerfelt i 1827 angit at vokse i Saltdalen, (Phys.-oec. Beskr.,) og den blev i løpet av et halvhun- drede år bakefter gjentagende angit fra andre steder i Norge. Men alle disse ældre angivelser er fejlagtige; den første rigtige er Kiærs i Kr.a Vid.-Selsk. Forh. 1884. Det ældste opbevarete eks- emplar er samlet av frk. Rosenberg i 1856. Den forekommer (foruten på et enkelt sted på Vestlandet) søndenfjelds kun på Østlandet omkring Krislianiafjorden og på Ringerike, samt på Sørlandet vestover, nordover op til Hallingdal og langt op i Valders; i Gudbrandsdalen er den ytterst sjelden, derimot noget hyppigere i Hedemarkens amt. Fra det norden- fjeldske har man ikke mer end et eneste voksested, omtrent ved 64V2^ n. b., hvilket er dens nordligste hittil kjendte; det tør dog være sandsynlig, at den i likhet med andre østlige arter går læn- ger mol nord i det indre Sverige end i Norge. Da den vokser på rållent træ*, stammer og stubber, (helst på fugtig skogbund eller endogså i myrer,) så er den bundet til skogregionen, i hvilken den på enkelte steder stiger højt op, uten dog, såvidt vites, at overskride dens øvre grænse. Alene eksemplaret fra Trommald- fjeldet i Hallingdal synes at være vokset på anorganisk under- lag, (jord eller berg). Frugten er i Norge kun fundet på ganske få steder; på Ringerike er den ^Vio fuldmoden uten endnu at ha tapt laget. Et eksemplar fra Jelse i Ryfylke, samlet ^ 8, er avblomstret med endnu friske, dog delvis i toppen avblekete pistillidier. Voksesteder: Sm. Hvaler, Papper; Onso, Oksviken, Dammyr, Åle; No. 1] norgp:s dicranaceæ. loo Glemininge, Bjørndalen: Ryan; Skjeberg, Branstorp: H.; Tune, Agnalt: Ryan. A. Åker, Mærradalen; Bæruni, mellem Vold og Tjernsrud- tjernet: Kaalaas; Tjernsrud: Kiær. Bil. Øvre Eker, nær Kirken: Kiær; Modum, ved Badel: S. Møller; Nord er hov, Hovsfossen, Follum skog fr.. Svinefossen fr.; Ådalen, Hen fr., Somdalen; Nes, Trommaldfjeldet 800 m.: Bryhn; Beja 400 m.: Kaalaas. JL. Våle, Langøen: Jørgensen; Tjømø alm. if. Bryhn. Br. 15a mie. Herre: Ryan; Gransherred, Bolkesjø: Kiær. AV. Holt, Slettehejen, Mariendal fr. : C. Rosenberg; Tromø: Kiær; Landvik, Kvernbækken, under Voreheja; H.; Bygland, Brejdablik, Urdviken: Bryhn. .S7. Jelse, Barkåsen: Kaalaas. A'. Fluberg, Høgfossen: Kiær; Nordre Land, Røste: H.; Vestre Slidre, Olbergel; Vang, ved Vangsmjøsen 500 m. (usik- ker); Ringebu, nedenfor Rankiev: Kaalaas. H. Elverum; Løjten: Bryhn; Amol, Deset; Sollien, ved vejen til 151akampen: Kiæ^r. \T. Nord I i, Skogen: Hassier. Dicranum Hedw. Le cai^actere le jjjus signilicatif du genre Dicninum esl fourni par la struclure de la base des feuilles. Le plus grand nombre des genres de cette famille s'aceorde en ce (|ue les angles foliaires présentent un tissu cellulaire par- ticulier, compose de eellules presque carrées, l)eaucoup plus grandes et souvent plus fortement colorées (jue les aulres, ordi- nairemenl formées de deux ou j)lusieurs assises. landis ([ue (huis les nulres |i;nlies de l;i fcuille le réseau cellulaire monlre des elements allonges ou, asse/ rarement, irrégulieiemenl polygonaux. toujoiu-s |)lus élroils dans le sens transversal. Le genre Dicnmmu. lel (|u'il esl coiu-u ici, se dislingue cependanl des aulres p;\r l'existence, duns I'intérieur de la base des leuilles el louchant aux eellules angulaires, d'un groupe de eellules de la nu'ine forme environ et parfois d'aboi'd colorées de l;i menu" leinle, mais se (h'coloriinl de bonnc hcurc, ;"i |);ir()is niinccs (|ui nc tardcid p;is a se llc'lrir pour linalemenl se resorbei- en laissnnl uni' fenélre pellucide ou un Irou, el disposées. a ce (|u'il semble. en aulanl de couches cpie les vr;iies eellules angulaires. (".e soul ces i'i'llules li\;dinrs ininces (pu- j ;ii propose de nonnuer liasilairt's inler 134 I- HAGEN. [1914 médiaires». La transition entre ces cellules et le groupe angu- laire est plus ou moins brusque; chez les espéces a grande taille dont les cellules angulaires forment deux ou plusieurs couches et se trouvent en plusieurs rangées, le contrasle est net, mais chez I), elongatnm et les espéces affines il en est autrenient; le groupe angulaire est ici habituellenient réduit a tiois series longi- ludinales de cellules dont la moyenne seule est diplostromatique; ♦ en méme temps la transition aux cellules intermédiaires est moins brusque, ces cellules sont elles memes monostromatiques, plus durables, se flétrissant beaucoup i)lus lard. A l'intérieur le groupe intermédiaire se continue par des cellules foliaires ordinaires ou touche å la nervure, et il arrive parfois qu'il empiéte sur celle-ci qui devient dans ce cas, par conséquant, plus étroite å l'inserlion qu'un peu plus haut. — Gest un fait \nen connu (jue les plantes måles des divers Dicraniim oflVent un développement tres difierent; dun coté, le D. fuscescens måle ne le céde point, quant å la taille, å la plante femelle, mais de l'autre, chez des espéces comme D. intermedium et riigosnm les individus måles sont extrémement réduits, jusqu'å prendre la forme de gemmules pygmées naissant dans le feutre caulinaire, et de durée passagére. Mais on ne semble pas avoir observé cjue ces deux extrcmes sont reliés ensemble par des formes de transition. De la plante måle simple rappelant la forme dun Ephemernm p. ex., il ny a qu'un pas å la plante pygmée ramifiée qu'on trouve dans le feutre presque aussi souvent que la non ramifiée, ou å la forme qu' on rencontre chez D. elonga- tnm oii ces ])lantes se trouvent au sommet des touffes sans étre contenues dans le feutre; ici les parties génératrices sont presque de la méme forme que chez les gemmules naissant des radicelles, mais les pieds se conlinuent en bas en produisant une tige gréle de plusieurs millimétres de long. Une etape plus avancée sur la méme ligne de développement est atteinte |)ar d'autres formes de D. elongatnm et de D. gronlandicnm dont les plantes måles, quoique extrémement gréles, atteignent néanmoins la longueur totale de la toufTe et poussent des innovations solitaires sous la lleur terminale, de facon å offrir un aspecl noduleux. Gest seule ment la gracilité el les feuilles éparses qui éloignent celte for- mation de celle du I), fnseescens. Avant de (|uiller ce théme il No. 1] NORGKS DICHANACEÆ. 135 faul souligner lobservalion de Boulay que les gemmules males radiciilaires ne se Irouvent que sur la plante femelle; je n'ai réussi a les dccouvrir qu'en examinanl des planles IVucUriées. — Limpricht indique comme un caiaclere commun aux Dicrana- cées l'ahsence dun ochrea. Opendanl, il lésulle de mes an- notations (jue i'ai observé cetle membrane chez plusieurs espéces de Dicrduiim, savoir aiujiiisliun, Bonjcduii, cloiujdlnni, fiilniim, intermedium, ludjiis, Miihlenheckii, riigosnm, scojxiriiim, Scoflidiuim, .s])iiriiim et strictiim. — Chez plusieurs espéces, p. ex. chez I). Bonjediiii, les de- scriptions mentionnent l'absence d'anneau. Mais si on détache de la capsule, avec tontes précautions, l'opercule, on apercoit entre ces deux parties une langée de cellules incolores contenanl un noyau, adhéranl quelques unes å l'opercule, d'aulres a l'orilice capsulaire; j'ai mcme Irouvé, chez une varieté de celte espece, deux telles rangées de cellules incolores. L'anneau de ces espéces ne pouvant élre observé qu'au prix dune préparalion minutieuse, je recommande d'éludier attenlivement les autres espéces chez lesquelles on n'a pas encore observé l'anneau. — Dresser une clef ({ui permelte de distinguer avec certitude les espéces de ce genre a l'état sterile est tout simplement impos- sible; les caractéres végétatifs sont énoiménicnt variables cliez un grand nombre, peut étre chez la plupart des Dicrdniim, de sorte (jue leur determination déjiend dune appréciation person nelle. Kxercice el pratique jouent, dans teis cas, un roJe pré dominant; cependant je donne tout de méme la clef ci dessous ([ui est basée exclusivement sur des caractéres végétatifs, en cspérant (pi'elle pourra étre de (lueUpic ulilité, soil iMuployéc seule, soit concurreniment avec d'autres: . \ Hele lolii superioris parcnchymalicum '-' ' Hetc folii superioris |)rosenchymaticum II ., \ CelUila- lolii sujx-rioris majores, bene iucrassala* '•> ' Ccllula' lolii superioris ininuta', |)aruni incrassatæ ... S ., S l-"olia apice obtusata, nndulata . I). Inlermediiim ' l'olia scnsini cuspidata I \ C.elluhe basilarcs intermediu' nuuicrosa- I). Sriullnrri ' (".clluhe basilari's iiilciincdia' |)(r|)auca' •> . S I'olia haud IVagilia , '' ' l'"olia nio\ (lilViacta 136 I. HA(iKN. [1914 ^ i Costa validior (usque ad Vs), D. elongaliim ( Costa tennis (Vio — Vs) D. f/ronhindicnm r- \ Costa 1/5, cellulæ basilares salis tenues I), siriclnin i Costa V.s, cellulæ basilares bene incrassatæ D. fraosta dorsa lamelligera D. scoparium I Costæ" dorsum sine lamellis 21 \ Cellulæ apicales lineares, leniler flexuosæ /). majiis / (Cellulæ apicales reclangulæ I), congestiim. 21 Ces espéces sont, par les divers auteurs, distribuées en deux OU trois divisions; (^h. Muller les reparlit dans les seclions Oncophoriis et Orthodicranuin, Schimper (Synops. ed. 1) parmi les DicrdiKi orthocdrpd, scopdrid et undiihitd: Lindberg a établi les divisions Aporodictijum el Kudicrduum, Limpricht, auquel se joint Brotherus, Dici'diuim p.s.d., Leiodicrdiuim et Ci'dssidicrduum (et aussi un Pdrdlemobn/um). >L Dixon a repris les divisions de Lindberg, mais en les délimilanl un j)eu aulremenl. De ces No. 1] NORGES DICRANACKÆ. lo7 groupes, Eudicraniim Lindb., (Oncophoriis MiilL-Hal., Dicrana scoparid et iindiilata Schimp.,) est assez homogene, landis (jue l'autre coiitienl des formes Irés dilierenles enlre elles. C'esl de ce mélange ((ue Liinpricht a créé (a colé de Pdrdleiicohrijnin (jiii ne noLis interesse pas ici,) son Crassidicidniim et son lA-iodkrdniuu. On sinipliliera la systématicjue eii suppriniant ee dernier groupe. Il est compose de deux especes, (D. strictnm et Scotlidiuini.) bien ditlerentes dans tous leurs caractéres spécilicjues essenliels et concordant seulement dans laspect des dents périslomiales auxquelles mancjuent les series (ie Ibssettes pointillées et qui pour cette raison paraissent lisses. Par ses aulres caractéres, I), slricluiu montre une aflinité manifeste avec D. cloiu/dtuin et les especes alliées; I). Scottidimm se rattache au contraire aux Crdssidicrdnum. Otte derniére division, (I), fiilvum et viridc,) est basée par Limpricht sur la struclure des feuilles composées de deux couches cellulaires; mais il est peu recommandable d'attacher a cecaractere rimi)orlance principale; si au lieu de cela, on insiste sur la struclure interne de la capsule (conjointement avec sa forme cvliiidricpie,) et sur la |)iésence dun pr{)|)éi-istome, on arrive cerlainement a une classilication plus naturelle. On est alors amené a attribuer a ce groupe non seulement le 1). Scottidnum. (dont le propéristome n'apparait guére au dessus de lorifice.) mais aussi le I). Mdijrii Brolh., dont les pUujues propérislomiales .sonl tres bien dc'veloj)pées, et vraisemblablement aussi d'autres esj)t'ces e\()ti(pu's placées par M. Hrotherus parmi les Lviodicnuid. Le 1). ((iiuiiicnsc regardé |)ar eet auteur comme un Lciodicrdiiiini. apparlient aux Siijhdind. el I), dciphijlliiin avec ses allii-s lornu' piohahienu'nl un gr()U|K' a part. .Siir c"e londenu'iil, (Irdssidiirdiiiiin est maintenu dans ce lia\ail a lilre de sous-genre, Iuidicr. stofiarid el les I). iiiiduhdd parail hop pen iialurcllc, il sera prrlrrahlc de sa|)- |)uyer surlout sur le développemenl plus ou moius avance de la base des feuilles; ce |)iincipe conduil a si'ijaicr les I). rhtn- ven, ved hjælp av hvilken man har forsøkt al opretholde ifnr. spluigni som egen art, hvilket dog er ugjorlig, i nervens slørre og mindre længde ete. Foruten sådanne former som doiurnsc og siihfi(i(/ilif(>litiiii. som er opstilt eller eksemplar, samlet lu-r i landet, og den na'vnte ixir. sphdijni liai- vi også luir. JhujclUfcrum Th. Jens.; sandsynligvis kan også imr. iiilidiini og roluislmn (".. Jens. opfores blandt di' uorsUc former. Disse varieteter forekom mer her og der inden hovedarti-iis omrade uten al Ireinby noget karakteristisk i sin utbredelse. r^rugt er ikke sjelden; den ta|)er laget i august, vistnok oftest i denne maneds sidst(> liaKdi'l .\\ blomstiiaide eksempiai' er tli'r 142 I. HAdEX. [1914 kun iagltat meget lå; et fra Molde var samlet i august, et fra Bardo Vs; frugtanlæg fandtes i et eksemplar fra Allen, samlet ^Vt; et sådant fra Bykle ^/s hadde allerede de nye frugtstilker utvokset til sin fulde længde. Voksesteder: Bu. Norderhov, Ringkollen 700 m.: Bryhn; Sands ver, Jonsknuten: Wulfsberg; G ol, Bjoberg: Kaalaas; Al, Haugastøl: Bryhn. Br. Telemarken: Chr. Smith; Hitterdal, Tinnfossen; Tinn, Gausta: Kiær; Svadde 400 m.: Kaalaas; Krokan: A. Blytt; Vemork; Vinje, Vehuskjærringen: Jørgensen. Xe. Bygiand, Rausthejfjeldet 800 m.; Bykle, Bosvatnet, Hovden 800 m., Bykleli: Bryhn. St. Fossan, Dirdal, Lyse, Utburfjeldet: Kaalaas. SB. Tysnes, mellem Gjerstad og Såta: Jørgensen; Røldal: Wulfsberg; Ullensvang, Hårtejgnuten 1G90 m.: Havås; Ulvik, fjeldet mellem Ulvik og Ejde: Wulfsberg; Hervardseggen nær Opset sæter 1700 m.; Voss, Gråsiden 1100 m.: Kaalaas; Bergen. Isdalen: Jørgensen; Haus, Lone, Hausbergfjeldet: Kiær. NB. Borgund, Bleja: Dixon; Årdal, Skogadalsnåse, Fieske- dalen: Wulfsberg; Vik, Rambæren 700 m.: Kaalaas; Lavik og 15rekke, Laviksata: Wulfsberg; Kinn, PZndestadnipa: Jørgensen; Da vik en, Marøen; G lop pen, Skjerdalen: Wulfsberg. R. Vanneiven, Løvoldsnipa 550 m.; Grytten, Veblungs- nes ved stranden: Kaalaas; Setnesfjeldet; Bolsø, omkring Molde: A. Blytt. K. Torpen, Finnen: M. N. Blytt; Vestre Slidre, Olberget 680 m.; Vang, Vænisfjeldet, Bergselven: Kaalaas; Syndinvatnet 2700': Printz; Fåberg, Mesna: Schiøtt; Vestre Gausdal, Dritju- dalen: Ryan; Ringebu: Sommerfelt; Sell, Lårgård: M. N. Blytt; Våge, Lejrungsboden ca. 1050 m.: Kaurin og Ryan; Lom mange- steds op til 1880 m.: H.; Dovre fleresteds; Lesje, Mølmen: Kaalaas. H. Storelvedalen, Musvolsæteren: Sørensen; Sol lien, Atnebroen: Kiær; Lilleelvedalen, mangesteds både på Tron- fjeldet, i Glåmdalen og i Foldalen; Tonset, Grønfjeldet 1000 m.. Haveren 800 m.: H.; Skalsæteren; Jvvikne, Brobakken: B. Esmark; Tolgen fierest.: H. ST. Røros fleresteds: Wulfsberg; Opdal almindelig, ialfald til 1600 m.; Rennebu, Skrikhøen 850— 1000 m. ; Soknedalen, Vindåslien 350 m.; Melhus, Vasfjeldet; Strinden, Korsviken; Trondhjem, Ilsvikbergene, Gjejtfjeldet: H.; Baklandet: Wulfs- berg; Ro an, Bessaker: H. NT. Nedre Stjørdalen, Gevingåsen; Meraker, Renåvolden, No. 1] NOUC.KS DICRANACEÆ. 143 Mandfjeldet: Bryhn; Snåsen, Bergsåsen; Grong, Gjejlfjeldet 660 m.; Indre Vikten: Kaalaas. No. Hatfjelddalen, Snsenfjeldet: Fridlz; Vefsen; Alsta- haug: Kaalaas; Dønnes, Dønna: A.Blytt; Hemnes, Grønl'jeldet: Arnell; Mo mangesteds; Bejeren, Knabben 600 m.; Bodin, ved Bodø: H.; Saltdalen fleresteds: Sommerfelt, Fridtz; Fauske, Lejvset, Lommi 130 ni., Finejdet; Sør folden, Djupvik: H.; Anken es, Ødejorden, Rombakbotn: F'ridtz; Lød ingen: Ek- strand; i Lofolen, (Værø, Flakstad, Biiksnes, Vågan, Sort- land, Dverberg,) ahn. if. Kaalaas. Tr. Trondenes, Harstad: Kaalaas; Ibbeslad, Høgtinden: Fridtz; Bardo almindelig: Arnell; Målselven, Alapcn: Holm- gren; Fagerlidalen; Malangen fleresteds: Arnell; Berg, Havn: Lenviken, Gibostad: Kaalaas; T rom sø su nde t, I'^lojfjeldet, Grindøen: Arnell; Lyngen Ileresteds; Nordrejsen almindelig; Kvænangen, Slirovarre: Jørgensen. F. Alten: N. Lund o. a.; Talvik: Zettersledt; Hammer fest, Akkarfjorden: Arnell; Kistrand fleresteds: Ryan, H.; Nesseby, Vesterelven: Kanrin; Stivran 100 m.: Fridlz; Polmak: Collet; Syd ^■a ranger. Elvenes, Svartvatnet: Fridtz. Dicranum gronlandicum Brid. I). Uibnidoricum Miill.-Hal., (hvilket navn ellers er synonymt med 1). (/ronlandicnin,) findes i Harlmans Skand. Fl. ed. 9 (1864) angit som samlet i Norge av Solms Laubach, men navnet er i dette verk brukt i betydning av Kiæria (jlacudis, og del samme er vistnok tilfældet i Blytts Sognefiora (1869). I 1871 anføres den av A. Blytl som fundet i Ranen; hans D. scnpariiim var. snhin- tc(/rif()linin (nomen nudnm) viser sig nemlig at være denne art; i 1S76 l)cskrev Zellersledl sin I). Icnuinervc, et tredie synonym, eflcr sine eksemj)lar fra Finmarken. Planten er for forsle gang samlet her i landel i 182S pa Dovrefjcld av W. lioeck, som i del ar rejsle sammen med Hiibener og Kurr. Som del vil fremgå av listen over voksestederne, er I), (/rnn- Inndicnm ingen almindelig art i Norge. Sondenfjelds findes ilen kun i de ovre hojdelag, nemlig i el belle pa i)egge sider av bjerkegrænsen, uleii. som del synes, al slige lavere ned i-nd lil omkring s.')(» m., medens den pa den anden side nar op lil ial fald ICOd m. Men selv i delle hoidelag er i\cn sjelden; ilen kjendes kun Ira nogen fa sleder p;i Filcl'jeld ol; i .lolnnl'jeldene saml de iiaTincst lilgra-nsende fjcldslrok ; dcrimot er den noget hyppigere 144 I. HAGEN. [1914 på Dovrefjeld og dets utløpere, men kan heller ikke her sies at være ahiiindeHg. Nordenfjelds kjender man den fra øerne på Namdals- og Helgeland sky sten, hvor den altså forekommer i liten højde over havet, samt fra nogen steder i Tromsø amts indland. I det arktiske Nordamerika går den så langt mot nord som til 76V2° n. b. Den findes pa noget fugtig grund, ofte på torvagtig jord, og på større eller mindre jorddækker på bergene, på deres overflate eller i deres rifter. Alt efter voksestedets mer eller mindre utsatte beliggenhet A'arierer den ikke så litet; snart er tuerne kompakte med korte, tiltrykte blad, snart er de løsere og bladene længere, opret ut- stående, (var. jotiinicum Kaur. & Hag.,) i hvilken tilstand den minder om D. Bonjeanii var. JiiniperifoUiim. Del kan være et spørs- mål, om D. grunlandiciim virkelig bør betragtes som art, eller om den ikke snarere er en form av den variable D. elongatum. Den er ofte steril. Et eksemplar, samlet i Vårstigen (850 m.) ^Vt har fuldmoden frugt med lågene påsittende. I blomstring er den ikke bemerket. Voksesteder: Bu. G ol, Bjøberg: Kaalaas. Br. Hitterdal, Tinnfossen: Kiær. A'^e. Bykle, Kvervtjernsnuten 1300 m.: Bryhn. SB. Gran vin 950 m.: Havås; Haus, Lone: Kiær. NB. Årdal, Fleskedalen, Melkedalen, Tyin: Wulfsberg; Kejseren 1600 m.: Bryhn. R. Ørsten, Mælshornet: Jørgensen. K. Sell, Hovringen 1000 m.; Våge, Veslefjeldet 1500 m.: Bryhn; Langedalsbræen: Kaurin; Lom, Visdalen, Lomseggen: Moe; ovenfor Raubergstulen 1230 m.; Slelhavn 1220 m.: H.; Dovre, Hjerkin: Bryhn. H. Lilleelvedalen, Odsæteren: Kiær; toppen av Storhøen: A. Blytt; Tonset, Grønfjeldet 1000 m.: H. ST. Opdal, »Dovre«: W.Boeck; Knutshøen, Kongsvold: Kiær; Finshøen 1300 m.. Tandesæteren 850 m.: H.; Vangsijeldet: Kiær; Nonshøen 1100 m.: H. NT. Vikten, Rørvik: Kaalaas. No. Als tab au g, vestenfor De 7 Søstre: Kaalaas; Nesne, Løkta: Arnell; Tomnia: A. Blytt; Ankenes, Fagernestinden: Fridtz; Dverberg: Kaalaas. Tr. Bardo, Salvasskarfjeldet, Inset: Arnell; Tromsøsundet, Fløjfjeldet: Berggren; Nordrejsen, ovenfor Fossen: Jørgensen. No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 145 F. Alten, Store Rajpastjeld: Zelterstedl; Kistra iid, Brænd- elven: Kauriii. — Da artens hanplante ikke tidligere er kjendt, følger her en beskrivelse av den, således som jeg har fundet den i Moes eksem- plar fra Visdalen i Lom: Planta mascula una cum feminea vigens, nuilloties gracilior, sub tlore terminali semel — bis innovans, quare simplex — ramosa, innovationes breves — usque ad 1 cm. longæ, foliis instructæ remolis, suberectis, strictis, ad To mm. longis lanceolato subulatis basi vel tota longitudine subtubulosis; /los capituli- formis, fusens; folia perigonialia sensim a caulinis di versa, media e basi excavata ovala in cuspidem æquilongam striclam linearem contracta; costa tenuissima, vix in cuspidem intrans, intimum lale ovatum, obtusum, excavatum; rele laxum, baud porosum; antheridia 4 — 5, 0;>4 mm. longa, 012 mm. crassa, paraphvses numerosiores, longiores, luteæ, apice dense articulalæ. — Dicranum fragilifolium Lindb. Denne art, som av Lindberg blev utskiit i 1857, omtales først av Berggren i 1S()() som fundet i Norge. Det aMdsle opbe- varete norske eksemplar med angit årstal er i ISoO samlet i (ludbrandsdalen av NL N. Blyll, men rimeligvis er et eksemplar i Kjobenhavns botaniske museum, fundet i Finmarken av Dein- boll, endnu ;eldre. Den er en ulpræget indlandsart. Den mangler ikke l)lol |)a Vesllandel, men også ellers langs kysten og holder sig til landel.s indre deler, men også i indlandet er der ulslrakle omrader, hvor den ikke er fundet, og hvor den ganske sikkerl mangler, saledes Hallingdal og Valders. Sondenfjelds er det speciell i \'eslfjord dalen, i (ludbrandsdalen og længst nord i Østerdalen, al den er iagltat. og i disse Irakter er den ingen sjeldenhet; di-rimol synes der at kunne rejses tvil om rigtigheten av M. N. Blytts anforsel av Chria |)a et av ham samlet eksem|)lar. La Don rel'jeld er den ikke fundet, men den lindes na>rmesl nordcnfor. i Opdal og ONcrst i (luldalcn, for dcrcltcr, nar et |)ar \ okscstcdci- i Nord lands :imt undlas, at mangle helt li! de indre hygder i Tromso amt, hvor den likesom i Liiimaikeii er hcniciket pa mange steder I Linmarki-n har den sin nordgraaisc ved lieniuiol . 1 " n h og lo 146 I. HAGEN. [1914 mangler således både på Spitsbergen og i de øvrige højarktiske egner, hvilket står i forbindelse med, at den utelukkende vokser på råttent træverk, på stubber og vindfald, både av løv- og bar- trær. Som følge herav kan den heller ikke ventes at forekomme ovenfor skoggrænsen, og i virkeligheten overstiger ingen av de noterte højder 800 m.; hvorledes del, fra denne side set, forhol- der sig med Moes stedsangivelse »Bæshøgda«, som vel ikke kan være andet end Besshøen i Våge, er derfor nklart. Uagtet D. fracjilifolium ifølge sit underlag skulde sj^nes at målte være uav- hængig av jordbundens sammensætning, fortjener det dog at noteres, at det aldeles overvejende flertal av lindestederne ligger i skifertraktér. Frugten kan neppe kaldes sjelden; lågene er ifærd med at avstøles på et eksemplar fra Lilleelvedalen, samlet -' 7; et andet fra Nordre Fron, samlet i juli, har fuldmoden frugt med alle låg påsittende. E^ksemplar fra Ringebu ^e/e og fra Slorelvedalen Vs befinder sig midt i blomstringen; denne var langt fremskredet i Nordre Fron ^Vs; i Lilleelvedalen Vt var frugtanlæggene antage- lig 2 — o uker gamle. Voksesteder: A. »Kristiania«: M. N. Blytt (?) Br. Tinn, Haugefossen: Jørgensen; RoUag: Kiær; Rejn- sæleren 570 m., Svadde 300 m., like overfor Dale 350 m.: Kaalaas. K. Ringebu, Stulsbroen: M. N. Blytt; Eislad vest for Lågen : Berggren; Rankiev: Kaalaas; Nordre Fron, Lo: H.; ved Vinstra: Kaalaas; Tårud; Hed al en: Ryan; Sell, Lårgård: Holmgren; Våge, Ransverk sæter 700 — 750 m.: Kaurin; »Bæshøgda«: Moe; Dovre, Dombås 550 m.; Lesje, Holåker 530 m.: Kaalaas. H. Slorelvedalen, Atneosen: Sørensen; Lilleelvedalen, Tronfjeldet: Nyman; Stejen 400 m.: Conradi; Slejsandegmoen: Ryan; Strømbuen 800 m.. Velstandslien: Bryhn; mellem Ryhaugen og Gunnarsa^leren: Kaurin. ST. Alen, nedenfor Lien 420 m.; Opdal, Håkårsmoene 550 m.. Stuen 520 m.: H. No. Vefsen, Skjervenelven: Kaalaas; Saltdalen: Som- merfelt. Tr. Bardo, Strømsmoen, Bergskletten : Arnell; Målselven, Øvergård, Kongsli: Holmgren; Nordrejsen, Fossen, under Jertta: Jørgensen; Sappen, Gapperus, Javrreoaivve, Gakkovarre: Arnell. F. Allen, Bossekop: J. Vahl; Kåfjord: Lorentz; Kistrand, Lakselven: Ryan og H.; Lebesby, Kjøllefjord: Collelt; Nesseby, Vanasgiedde: Kaurin; Finmarken (vistnok Vadsø): Deinboll. No. 1] NORGES DICRANACEÆ.. 147 Dicranum strictum Schleich. Schwiigr. Fra gammel lid (Harlmans Skand. Fl. ed. o, 1838) opgil som lundel i Norge av Chr. Smilh, men vedkommende eksemplar er ifølge Lindberg al henføre lil 1). eloiu/atum. Den første holdbare angivelse hitrører fra Berggren, (i Bol. Nol. 1872,) som vislnok også er den, der førsl har samlel planlen her i landet. D. sirictnm, som intetsteds i Europa er almindelig, findes hos os især i Tromsø stift, men ogsaa her kun på få steder, og i de sydlige landsdeler hører den til de største sjeldenheler. Findestedet i Tanen (ca. 70° 25' n. b.) er det nordligste, som kjendes. Den vokser i almindelighet på fugtige, rålne stubber eller nedfaldne, morskne træstammer, men er på el enkelt sted fundet på val, smuldret glimmerskifer. Søndenfjelds findes den kun i de øvre lag av skogbellel; nordenfjelds derimol forekom- mer den også i ganske ringe højder over havet. Vore eksemplar mangler frugt og synes heller ikke al inde- holde blomsterplanter. Voksesteder: AV. Bygland, Rejorsfossen; Bykle, Brejvik 800 m.: Bryhn. //. Lilleelvedalen, Slejmoen: Ryan. .V7'. Snåsen, ved Bruvoldelven nær Moum 150 m.: Kaalaas. \(). Vefsen, ved Skjervenelven; Mo, Na^vernessel 200 m.: Kaalaas; Bejeren, Tollåen, Arslad: H.; Soløjen if Winter; Sør- folden, Djupvik: H. '/'/•. Bardo, Strømsmoen: Arnell; Len vi k en. Ciiboslad: Kaalaas; Tro m søs u n d e I, Floifjeldel: Berggren; Nordrejsen, nedenfor Fossen: .Jørgensen. /■'. Allen, Kafjorden: Lorent/,; TaiviU, X'asbolntjeidel: Zel- lerslcdl; Kisliand, Lakselven: IL; Tanen, Birkelund: Kaurin. Sec'l. scopdiia. r.ellula' l)asilaies inlermediie l)ene cons|)icu;e, niox pcllucida' el eollapsæ'; denles jjerislomii bi- — Irifidi. Dicranum Sendtneri Limpr. 1). Iicrl('\ allerede tidlig i fon-ige arhundre samlel av .Soiiinu i tchilc i Salldalcii, vistnok i loistc li:ilvdel av 2« ' ;iiciii' ; el av M. X. 148 I. HAGEN. [1914 Blylt i Telemarken samlet eksemplar bærer årstallet 1826. Men planten blev tørst langt senere, (i 1886,) utskilt som egen art, og der findes derfor i literaturen ingen meddelelse om dens fore- komst her i landet før 1888, da Kindberg opgav den fra Høg- snyta ved Kongsvold, en angivelse, som vistnok er holdbar, da planten ikke er sjelden i denne trakt. I landets sydlige halvdel har den sin største utbredelse i Jotunfjeldene og på Dovrefjeld. Fra Jotunfjeldene, i hvis nord- ligste del den er ganske almindelig, er den utbredd vestover til Indre Sogn, hvor den er fundet fleresteds, og findes ellers på spredde steder i indlandet, i Telemarken, Sætersdalen og Søndre Gudbrandsdalen. Nordenfjelds er den vistnok endnu mere ujevn i sin forekomst, idet den ikke er kjendt fra endel af de trakter, livis mosflora er nogenlunde vel undersøkt, f. eks. Vefsen, medens den i andre, som i Salten, synes at være hyppigere. Den går i Norge så langt mot nord som til 70" n. b.; uagtet den ikke er indsamlet på noget nordligere liggende sted, tør det på grund av vor mangelfulde kjendskap til dens utbredelse være usikkert, om denne breddegrad også danner dens nordgrænse i Europa; i det arktiske Amerika er den samlet endnu ved 76° 30' n. b. Den optrær fornemmelig i de øvre lag av skogbeltet og går temmelig højt op over dette, idet den endnu er fundet i 1880 m. højde; hvor langt den søndenfjelds stiger ned, er tvilsomt, da der mangler højdeangivelse for voksestederne i den sydlige halv- del av Gudbrandsdalen. Men nordenfjelds går den langt ned; i Trøndelagen stiger den, som det synes, ned til henimot hav- flaten, og dette vites med sikkerhet at være tilfældet i Salten. Den vokser likesom D. intermedium helst på fugtig jord, i myrer f. eks., men synes hyppigere end denne art at forekomme også på tørrere underlag; på højfjeldet kan den danne omfangsrike tuer i laven på tørre hejer, og den findes også på sparsomt jorddækle berg. J de få kalktrakter søndenfjelds er den ikke iagttat, men allerede i Indtrøndelagen optrær den på kalkgrund, og dette gjentar sig endnu længer 'mot nord; både i Salten og ved Porsangerfjorden er den således fundet på dolomitberg. Den sætter ikke sjelden frugt; på eksemplar, samlet i august, er denne mere eller mindre nær sin modenhet, men alle låg er endnu påsittende. ^f 7 var blomstringen næsten endt i Lilleelve- No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 149 dalen (i2(»() in.), ^Vt nylig avslutlet i Lom (1300 m ) og langl fremskredet i Ranen. Voksesteder: Br. Rauland, Hollvik: M. N. Blvtt. Ne. Valle, Ljomfjeldet 800 m.: Bryhn. XB. Borgund, Sullinden: S. Møller; Lærdal, Vindhellen: Wulfsberg; Lyster, Turtgrøsæteren: Ryan; Aurland, Ravnanåse: Wulfsberg; Stejnbergdalen 1200 m.: Bryhn. A'. Vestre Gausdal, Dritjudalen; Nordre Fron, Tarud: Ryan; Sell, Lårgård: M. N. Blytl; Våge, Gjendeshejm 1000 m.: Bryhn; Lom, Fuglesæleren: Moe; Prestsieterfjeldene, Lomseggen: Zetterstedt; sammest. 1300 m.: Kaurin og H.; Røjsejm 600 m., Raubergstulen 1230 m., Galdhøen 1880 m.: H.; Vi.sdalen: Moe; ved broen over Gokkra 900 m., Bakkesæteren 970 m.: H.; Lauvhøen: Zetterstedt; Dovre, Foksluen: M. N. Blytt; Hjerkin høen: Bryhn. H. Li lleel vedalen: Lindberg; Trontjeldet 12(»0 m.: Rvan; Storhøen: R. Hartman. ST. Opdal, Kongsvold: M. N. Blytl; Knutshøen: Gonradi; Sprenbækken: Holmgren; Lille Klgsjølangen 1400 m.: H.; Fins- høen: Ki:er; sammest. 1300 m.: H.; Malvik, ved Folsjøen: Ångstrøm. A'7'. Snasen, Bergsåsen 100 m., Langnes sæter 300 m.; Vemundvik, Mærraneset: Kaalaas. \o. Mo, Rødfjeldet, Strandjordet: A. Blytt; Bejeren, Tver- vik: H.; Saltdalen: Sommerfelt; Fauske, Indre Fauskeås 400 m., nær Logallen: H. Tr. Tromsøsundet: Berggren; Karl sø, Rcnoen: M. N. Blvtt; Nord rejsen, under Jertta: Jørgensen. F. Alten: M. X. lilvtt; Kåfjord: Lund; Kistrand. Kolvik: Ryan. Kspece des plus litigieuses (|ui exige encore des observations ponrsuivies. La |)()silion crilicpie de eette mousse des haules monlagiu's esl démonlrée tant j)ar la divergeuce des avis å légard de ses allinilés voir les nu'iitions daus la lilléralui-e , cpie |)ar la variétr des denominations sous lescpielles elle exisle dans les herbiers. Le 1). lifrc/cri luir. (icniifolinm Lindb., nom sous lecpiel j'ai Irouvé des spécimens indnbilables de nolre es|)eee, esl con sidéré par son auteur coinmc inlciinrdijiirc cnlie le l\|)(' de cttlc esj)efe el 1). coniicsliiiii. landis (pie Lim|)rielit allribue å son I). Scndliicri unc place enire I), rlonf/fdiiin el 1). fiiscrsicns. resi a dire, au vrai I) SciKllncri. car Lini|)riclil :i it iini ou i\u moins distiihuc sous ee noni deux |>lanli's bien dinV'icnlcs, unc (pie j ai irni-onirée 150 I. HAGKN. [1914 parmi les collections de feu Kaurin, récoltée par Sendtner, éti- quellée par Limpricht el correspondant a la descriplion originale, et une autre dont je dois une épreuve a la générosité de M. Loeske, provenant également de l'herbier Liinpricht et désignée par M. Loeske comme aulhenlique, mais cjni esl lout aulre chosej. Milde la delerminé, selon Limpricht, comme I), elongcdiun, Juralzka comme D. flagcllare. Dans nos collections les exemplaires ont éte rapporlés, la plupart a /). Bergeri, quelques-uns a la var. aciitifolium de cette espéce, un petit nomhre a D. Miihlenheckii, et c'est seulement pendant les derniéres années qu'on a determiné tel on tel exemplaire comme D. Sendhwri. Dans les autres pays européens on la pris pour I), negleclum; la localité donnée par Limpricht nest pas la seule dans l'Europe centrale, car je le posséde des endroits suivants: France, Haiites Alpes, La Grave 2()0(J m.: Thériot -"/s 1894. Suisse, Spitalmalte Gemmi 1900 m.: Culmann ^Vs 1891. (Evidemment la mcme localité (jue designe M. Culmann dans le Bull. Hb. Boiss. VI, p. 426 comme Arvenwald. Ces spécimens différent dans leur port quelque peu de l'ordinaire). AUemagne, Algåu, Giebel im Berggiindle 1915 m.: Holler 2/9 1883. Le D. Bergeri var. aciitifoUiim est indiqué de trois localités de la Sibérie boréale et du Gronland oriental (Scoresby Sound). J'ai VU le I). Sendtneri aussi dune autre de l'Amérique arctique: Kong Oscars Land, Havnefjord, 7(>" 30' lat. bor.: Simmons septbr. 1899 fpublié par M. Bryhn comme D. Bergeri). — Le D. Sendtneri est caractérisé comme espéce de cette maniére: Cæspites densi parce tomentosi, folia caulina sensim longe cuspi- data, acuta, cellulis irregulariter polygonis bene incrassalis ca. 0015 mm. magnis, costa valida; folia perichætialia multo altius quam in I), intermedio vaginanlia, apice sensim (nec subito) in cuspidem mullo longiorem contracla; seta dextram versus contorta; capsula erecla, regulariter cylindrica vel raro lenissime curvula; operculum capsulæ longitudinis. Planta mascula pygmæa. Il différe done du /). intermedium (Bergeri) par les feuilles insensiblement contractées, aigués, peu ou pas ondulées, moins denlées, el, a l'élat ferlile, par le pédicelle tordu a droite el par la forme de la capsule el de l'opercule. On le dislingue du D. No. 1] , NORGES DICRANACEÆ. 151 Miihlenbeckii comme snit: Les louffes sonl Ires pen l'eulrées et par conséquant moins cohérenles, les feuilles ])eu crisj)ées, mais seulemenl flexueuses, a peu pres comme chez I), intermedium dont nolre espéce ra[)pelle généralemenl le port; elles sont aussi canaliculées au sommet, (non tiihuleiises,) et droites (non con- toi.rnées autour de leur axej leur nervure est plus éjjaisse, les cellules foliaires plus grandes, tres irrégnlieres et Ibrtement épais- sies, les feuilles périchétiales plus lentement contractées et leur I)arlif linéaire entiére on peu dentée, la capsnie est droite a bec plus long. Ou ponrrait aussi confondre le I). Sendlm-ri avec I), fuscescens var. coiu/eslun} et avec D. majiis nar. spadicenm, la premiere de ces formes a souvent le sommet des reuilles forme par des cellules polygonales, mais ici les cellules sont beaucoup plus petites et en general aussi plus étroites el ])lus allongées; la derniére se dislingue déja par un port tout difféienl, du aux feuilles droites et non llexueuses. Quant au I), nec/leiinm, celte soi-disanl espece est a mon avis également une forme extrcme du I), majn.s et présente, comme celui-ci, au sommet des feuilles un réseau prosencbymaliciue, ties dilférenl des cellules polygonales du I). Sendlneri. I), elonf/atnm el I), (jronlandicam olTrenl, dans quelques-unes de leurs fornu's, une cerlaine ressemblance |)ar le port avec I). Sendlneri, mais ils se dislinguent néanmoins j)ar la ner\ure grcle el j)ar les cellules basilaires inlernu'diaires beaucouj) moins déve!o|)pées. II ressort de lå (jue le /). Sendlneri iMcsenlc iinc séiic de carac- téres (|iii sullisenl dans leur ensemble å lui assurer laulouomie s|)écili(|u(', du moins ((uand ils sont purs; mais il ne l'aul |)as cachcr (|u'on Irouve parl'ois des formes donl la (léterminalion est hii'u difUcile å i eta I slérile. Opendanl il serail injusle de lui rcluser. poui- celle laison, I a|)pr()l)alion ; i'U cllel, pcrsoiiiic ne songe :i rcunir />. fn.seeseen.s el I). eh>n(/aliim en une scule espece (pu)i([u'il exisle, entre eux, des formes iuli'rnu''diaircs (|u'il est (iinicilc ou mruu' im|)()ssil)l(' de raltachcr a\('C sureté å lune OU laulrc de ces especes. .le (lonuc ici la descriplion de la piaule mfde: l'lanhi imistitla |)ygma'a. < i ."> iiT.") mm longa ; folia |)erpauca vel complura, e\ o\alo l)rc\iler cl oblusc cuspichila ncI iu cuspi dcui a'(pii!oiig;nn lauc('ol;il:im iulrj;raui \cl dcnlalam anguslala; 152 I. HAGKN. [1914 costa vix ulla; (tulheruUd 2 — 4, 018 mm. longa, 007 mm. crassa; paraphyses iiulhu. — Dicranum Miihlenbeckii Br. eur. Denne plante er allerede i 1827 samlet ved Kristiania av M. N. Blytl, men den første omtale av den som forekommende i Norge findes, såvidt det kan ses, hos Berggren i hans Bidrag lill Skandinaviens bryologi (1866), hvor /). fiiscescens var. cirraliiin angis for Dovrefjeld og (indbrandsdalen; eksemplar fra et par av disse steder viser sig at tilhøre D. Miihlenbeckii; sammesteds anføres også D. Miihlenbeckii fra Dovrefjeld. Den er en kontinental art; den savnes på de britiske øer og forekommer, i analogi hermed, hos os ikke på Vestlandet, likesom heller ikke på Sørlandet; derimot findes den på Øst- landet, Oplandet og nordenfjelds, hvor den trænger frem til hen- imot 70° n. b. Den optrær i Kristianiatrakten og på Ringerike som en ingenlnnde sjelden mos, synes at følge Mjøsen for gjennem hele Gudbrandsdalen atter at være almindelig til op i Jotun- tjeldene, hvor den endnu findes på overgangen til Filefjeld, og hvorfra den også går ned i Valders. Fra de nordlige deler av Gudbrandsdalen stiger den op på Dovrefjeld for nordenfjelds at bli meget sjeldnere, dog, som det synes, med undtagelse av de indre deler av Tromsø amt, hvor den utvilsoml er hyppigere. Højden over havet har neppe nogen indfiydelse på dens fore- komst, da den kjendes såvel fra lavlandene på Østlandet som i det indre av landet fleresleds ovenfor trægrænsen; det højest liggende findested med kjendt højde er 1500 m. over havet. Dens rikelige optræden i)å kalkgrunden ved Kristiania og på Ringerike, i Snåsen og Sallen gjør det højst sandsynlig, at der også på dens øvrige voksesteder er kalk i underlaget, hvilket for Gud- brandsdalens vedkommende bekræ^ftes ved den almindelige fore- komst av andre kalkmoser. Den vokser paa berg, helst tørre, på åpne steder eller i skygge. Den forekommer mindst likeså hyppig med frugt som uten. Lågfældningen finder søndenfjelds i de lavere højdelag sted i juli, vistnok i slutningen av denne måned, (i Sell var den saledes ikke begyndt -^'i, ved Kristiania var den tilendebragt 'Vs,) men i større højder og nordenfor polarkredsen ikke før i august, (i Lom 1300 No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 153 m. ^Vs, i Fauske ^^/h). Blomstrende eksemplar er samlet i Lyngen ^8, i Nordrejsen '^Vt og Vs; ^V? var den i Gudbrandsdalen avhlom stret; 1 cm. lange unge frugtstilker fandtes i \'ostre Slidre •"'' : og ved Kristiania "/s. Voksesteder: A. Åker, Holmen ved Ljan: Kaalaas; Malmøen, Sjursøen: Kiær; Blekøen: M. X. Blytl; Hovedøen: A. Blyll; Bygdø: Kaalaas; Bærum: (>onradi; Snarøen: M. X. Blylt; Kolsasen; Asker, Leang bugten, Løkenes, Xesøen: Kiær. Hu. Hurum, Skjøllelvik: Kaalaas; Hole, Asierud ; Xorder- hov, Bure, Ultvedt, Vaker 100 m.: Bryhn. \B. Lyster, Skogadalsnase (fornui): Wulfsherg. K. \'eslre Slidre, Foshejm il". Winter; Hjelle: Prinlz; Vang, Vænisfjeldel: Kaalaas; Faberg, Bejstad; Vestre Gausdal, Dril- judalen ooO m.: Byan; Bingebu, Gjeldsæ'teren: Berggren; Xordre Fron, Prestsæ'leren, mellem Hedalen og Breden i Sell, Brede- vangen: Byan; Olta if. Winter; Vage, Gjendeshejm lOUO m., Memurutungen 1500 m.: lirybn; Lom, Slethavn loOO m., ved broen over Gokkra 900 m.: H.; Lomseggen, Lauvhøen: Zetler- stedl; Dovre, Dombas if. Winter; Fokstuen: Holmgren. H. Vang, nuM- Hamar: H.; Lil leel veda len: Lindberg. ST. Børos, Skarhammerdalen: Wulfsberg; Ojxlal, Dovre fjeld: M. X. Blylt; Kongsvold if. Winter; Lille Flg.sjølangen 1400 m.: H.; Finsboen: Kiæ-r; Olmbergel: Bryhn; Anne 5oO m., Hakar .')5() m: H. .V7'. Snåsen, Bergsåscn: Kaalaas. \(>. rhinske, >^Xv Suliljelma n'x) m., Logallen: 11. '/'/•. Trondenes, Harstadhavn: Arnell; Lyngen, vest for Guolasjavrre, Xieiddadalen ; X ord rejsen, \>netvaara ovenfor bjerkegrænsen: Jørgensen; Josåjarvi ved Sai)pen: Arnell. 1\ K i strand, Kolvik: Byan. I), hrciu/oliiiin Liiidb. lut déja iiidi(|ut'' pour la Xorxrgc ilaiis la pubiicalion oiigiiiale, et j'ai \u dans les hcibicis [)liisi('uis exemplaires proveiianl de notre j)ays et determinés p:ii- Lindberg sous ce nom. Mais malgré ma meillenre volonti' il m a élé impossibic de saisir les diflerences |)ar lcs(pielles ces |)lanles devraient se distingnci- dn 1). Mnhlenbvckii: il y a des loulVes avec le méme feulre ronge, des fenilles de la meme foi nic, scniblabli' nicnl contournées, a\ec la meme ner\ure excurrenlc cl le menu- tissu (•(•llulairc clc. I) :iprrs ccla, le I). hrriufoliiim cl />. Muhlcu hccLii sonl. pour nioi. unc sciilc cl mcmc cs|)cce. 154 I. HAGEN. [1914 Dicranum fuscescens Turn. Del ældsle lil denne arl hørende norske eksemplar (av uar. congesfiiin) er samlet av M. Vahl i skilningen av det 18de eller begyndelsen av del 19de århundrede. I literaturen finder man den først nævnt som norsk (under navn av I), scopariiim var. fuscescens) i Weber og Mohrs Bol. Tasch. (1807); da disse for- fattere hadde fåt sit eksemplar meddelt av Uldahl, Vahls rejse- fælle i 1802, tør deres meddelelse anses for at medføre rigtighet. Del er en meget almindelig art gjennem hele Norge, fra Lindesnes til Nordkap, fra kystranden lil øslgr?ensen; (at den synes al være sjeldnere i Lister og Mandals amt, skyldes vistnok iitelukkende vor mangelfulde kjendskap til dette amts mosflora;) den findes ved havllaten og på de højere fjeld, på Gausta såle- des endnu i 1900 m. højde og på toppen av Knutshøen (1700 m.). Den er også kjendt fra Si)itsbergen og fra Nordamerikas arktiske egner. Hyppigst vokser den på overskyggete, jorddækle berg, på jord i skoger, (løv- eller barskog,) men også meget ofte på råt- tent Iræverk, slubber og vindfald, helst på myrete eller myr- lændte steder, men den kan også træ'ffes på tørrere underlag, på ophøjete tuer i myrene, underliden på levende træstammer, på skigarer og spon- eller teglstentak; omkring Fredrikstad er den iagttat på trælasttomterne. Kiær antyder, al den fornemmelig holder sig lil underlag av kiselberg, men nogen angivelse i lig- nende retning forekommer, såvidt mig bekjendt, ikke ellers i literaturen, og jeg skulde \æve mest tilbøjelig til at anse arten for indifferent i denne henseende. Frugten er meget ofte tilstede og er i sin forekomst nogen- lunde uavhængig både av den geografiske bredde og av højden over havet; den modnes senhøstes, at dømme efter et eksemplar fra Trondhjem, samlet i slutningen av oktober med moden frugt, som endnu ikke har kastel låget. Blomstringen foregår gjennem et længere tidsrum, oftest måske i juli, men eksemplar fra Små- lenskysten befinder sig i blomstring allerede i maj, (Hvaler ^Vs, Kråkerø '^"/s,) medens på den anden side et blomstrende eks- emplar fra Gausdal angis at være samlet i august, og på andre eksemplar synes de litet fremskredne unge frugtanlæg endogså at antyde en endnu senere blomstringstid. No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 155 Utbredelse: Sm. Hvaler; Onsø; Krakero; Glemminge; liorge; Tune. .4. Kjdsvold; Fering; L'llensaker; Skedsmo; Xeso(iden; Åker; Bærum ; Asker. Bu. Modum; Hole; Xordeihov; Adalen; Sigdal; Sandsver; Xes; (iol. JL. Sande; Andehu; Stokke; Tjøinø; Sandeherred; Hedrum; lirunlanes. lir. liande; Gransherred; Tinn; Rauland; Vinje; Nissedal. A>. Gjerslad; Søndeled ; Dv|)vag; Holt; Anili; Tronio; Land vik; Hygland; Valle; liykle. L.M. Mandal; Vanse; Nes. .S7. Haland; Moslerø; Fossan; Sand; i Indre Uylylke alni. if. Kaalaas;) Suldal; Bokn; Skudenes; Akre; Skare. SB. Skanevik; F'jelberg; Slord; Tysncs; Kvinnherred ; Var- aldsø; Strandeharni ; Vikor; l'llensvang; Røldal; Flvik; Granvin; Fuse; P'ane; Arslad; Askøen; Bergen; Hamre; Haus; Alversund. NB. Borgund; Ardal; Lysler; Sogndal; Aurland; \'ik; Lavik og Brekke; Gulen; Førde; Kinn; Daviken ; Glojjpen. R. Vannelven; Sande; Volden; Sunnelven; Søkkelven; Borgund; Ålesund; Harani; Skodje; Grytlen; Veø ; Bolsø; Akerø ; Frænen; lind; Kristiansiuid ; Sureudalen; Fdø. K. Gran; Nordre Land; Torj)en; \'eslre Slidre; \'ang; \'ar dal; Snerlingdalen; Biri; Faberg; Vestre Gausdal; Østre Gausdal; Hingebu; Nordre I^'ron; Sell; Viige; Lom; Dovre; Lesje. H. Nordre Odalen; Romedal; Amot; Øvre Rendalen; Sol lien; Lilleelvedalen ; Tonset; Kvikne; Tolgen. Sr. Røros; Alen; Ojxlal; Rennebu; Sokuedalen ; Sloicn: Selbu; Hølandet; Melhus; Børsen; Bynesset; riDiidlijcm ; Strin den; Tilder; Malvik; Hejm; Filian; Roan. A'7'. Nedre Sljørdalen; Hegic; Meraker; I-'rosten; Levaiigei"; N'ærdalen; Slenkja-r; Sj)arbuen; Snasen; Grong: Lieiiie. So. llatliclddalen ; \'ersen; Alslahaug; Dønnes; Nesne; Hemnes; Mo; Bejeren; Bodin; .Salldalen; i-^iuske; Sorfolden: Buksnes; \'agan; DNcrberg; alm. i Lofolen og \'esteralen il". Kaalaas . '/'/•. Ibbestad; Trondenes; Dviø; 'l'iano; Bardo; Malselven: Malangen; Beig; Tromsosundel ; Lyngen: Skjerxo; Nordrejsen; Kvjenangen /•'. Lo|)|)('n og Øksljord; .\llcn; TaKik; I la nimerlVsl , NLiso, KjcKik; Kislrand; Lclicshv; Tanen; Karasjok; Nesseby; \'adsø; N'ardo. Le 1). ((iiK/rsliiui a élé eonsidcic lanlul coninic csprec |>ro|H(', lanlol coninii' Narii'-lé du />. fii.'iccsccns. .\|)res a\()ir fxauiint' (|u»'l <|ues eenlaini's dCxcmijlaircs de ces (ltii\ l'oi mes j adluTc partaile 156 I. HAGEN. [1914 ment au dernier avis; il esl inulile den donner les raisons aprés M. Dixon qui a exposé, dune maniére excellente, la question dans son Manuel (ed. 2, p. 118). Ceux qui réunissent le /). fiiscescens et le D. conf/estiim, ne pourront pas conserver le /). subalhescens Limpr. (jui apj)artienl sans le moindre doute, comme l'a déjå indiqué M. Loeske, au méme cycle de formes; cette soi disant espéce ou du moins des formes tres proches existent aussi dans la region alpine de nolre pays. Dicranum majus Sm. Det ældste opbevarete norske eksemplar er samlet for mindst 100 år siden, nemlig av M. Vahl, uvist i hvilket år, men da denne art i tidligere tider blev anset for en varietet av D. sco- pariiim, findes den først i 1846 omtalt i literaturen som fore- kommende i Norge (av Ångstrøm i Fries's Summa Veg. Scand.). Når man undlar sydvest- og vestkysten, hvor D. lunjus hører til de sjeldnere planter, er den almindelig gjennem hele landet indtil Hammerfest og Østfinmarken; her har hovedformen sin nordgrænse, ved ca. 71° n. b., medens var. spadiceiim også er angit fra det arktiske Nordamerika mellem 78° og 79° n. b. Hyppigst er den måske pa Østlandet, i Trøndelagen og i de indre deler av Tromsø og Finmarkens amter, noget sjeldnere både på syd- kysten og i Vestlandets ytre strøk; i Sogn synes den at være sjelden. Den findes hyppigst i skog, såvel barskog som løvskog, og danner her ofte i stor ulstrækning bundlaget, sjeldnere ublan- det, oftest sammen med andre moser, men den findes også, om end sjeldnere, ovenfor skoggrænsen, helt op til 1500 m. i Lesje og 1600 m. på Galdhøen. Var. oiihophijlliim forekommer her og der; for de øvrige varieteter vil der gjøres rede nedenfor, men det kan allerede her bemerkes, at arten, specielt i de øvre højde- lag, er langt mere varierende, end man hittil synes at ha været opmerksom på. F'rugten findes meget ofte og begynder at kaste låget ved midten av august eller måske noget tidligere, for at fortsætte dermed til ind i september. Blomstringen foregår i sidste halvdel av juli og første uke av august, men kan en .sjelden gang finde sted allerede i begyndelsen av juli. No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 15' Ulbiedelse: .S/7?. Hvaler; Borge; Glemminge; Krakerø; Onsø; Tune; Råde; Trøgstad. A. P^jdsvold; Skedsmo; Xesodden; Åker; Bæriim; Asker. Bu. Øvre Eker; Modum; Hole; Adalen; Sandsver; Xore; Xes. JL. Skoger; Sande; Tjømø; Sandeherred; Hedrnni; Brunlanes. Br. P^jdanger; Bamle; Gransherred ; Tinn. Xe. Dvpvåg; Holt; Tromø; Landvik; Bvgland; Bvkle. LM. Mandal. .S7. Haland; Fossan. i Indre Hylylke hypj)ig if. Kaalaas); Skudenes; Kojiervik; Avaldsnes; Bokn; Skjold. SB. Stord ; Tysnes; Arslad; Askøen; Bergen; Haus; Hamre; Alversund; Masfjorden; Granvin. NB. Hafslo; Vik; Kirkebø; Førde; Kinn; Gloppen. R. Sunnelven; Sande; Ørsten; Søkkelven; Borgund; Haram; Grylten; Bolsø; Akerø; Bud; Kvernes; Edø; Sundalen. K. \'eslre Slidre; Ringel)u; Våge; Lom; Dovre ; Lesje. H. Nordre Odalen; Lilleelvedalen; Tønset. ST. Røros; Opdal; Rennebu; Hølandel; Børsen; Bynesset; Trondhjem; Strinden; Malvik; Roan. A'7'. Nedre Stjordalen; Snasen; Nordli; \'emundvik; \'ik len; Leka. \o. Vefsen; Alslahaug; Nesne; Hemnes; Mo; Bejeren; Bodin; Salldalen; Fauske; Sørfolden; Flakslad; Buksnes; Vagan; Sorl- land; Dverberg. Ir. Bardo; Målselven; Malangen; Lenviken; Berg; Tromso- sundel; Lyngen; Skjervø; Nordrejsen; Kvænangen. F. Lop|)en og Øksljord; Allen; Talvik; Hammerlesl; Maso; Kislrand; Tanen; Nessebj^ Polmak; Sydvaranger. Le porl si connu de celle es|)ece (juand elle vil dans les forels, loulTes låches dun verl påle, feuilles éloignées homolropes forlemenl arquées, cliange progressivemenl dans les monlagnes avec la hauleur; ((uand elle arrive vers la limile des arbres. elle passe au\ louiliieres poui' y prendre un as|)('cl bien dilleienl de rordinaire, cl formedes loulTcs denses, dun cclal dorc, composccs de planles å feuilles serrces, Icgeremcnl homolropes, beaucoup moins arquées ou nicmc prcstpic dioilcs, phis lisses, å nervure non ('\( ur rcnlc; elle conslituc alors la var. condensatum n. var. ('.a'spjlcs dcnsi, scricco nilenles; folia dcusa, subsccunda \cl |)H'nc slricla, unditpic credo palcnlia. bii-NJora, dorso hcviora, maruinc obsolclc dculata vel inlcura. 158 I. HAGEN. [1914 Quoique celte forme se monlre aussi, sous le microscope, un peu différente du type, iles feuilles sont beaucoup moins dentées, presque ou parfaitement lisses aux marges el sur le dos de la nervure,) elle est néanmoins facile a reconnaitre avec un agrandissement convenable. Par les caracléres microscopiques elle rappelle absolument le D. neglectiim Jur. ; cette plante présente les memes feuilles lisses a cellules allongées; elle concorde aussi par un aulre caractére spécial avec le /). inajiis, les eurycystes de la nervure élant dédoublées de la méme maniére que chez les formes arctiques de cette espéce (voir Muse. Xorv. bor. p. 23). L'espéce de Juratzka est sans le moindre doute une forme alpine de D. majiis, différant de la var. condeusatum par son aspect qui rappelle celui de l'espéce tjpique; elle doit étre regardée comme var. neglectum Jur. Milde). D. neglectum Jur. mss.; Milde in Hot. Zeit. XXII, Beil. (»Ein Sommer in Siid-Tirol«) p. 11 & 14 (1864) nomen nudnm; Milde Bryol. sil. p. 71 (1866) ut syn. I). Miihlenbeckii: Jur. Laubm.-fl. Oest.-Ung. p. 47 (1882). Contrairement å la iyL Arnell el Jensen qui ladmettent toulefois comme espéce propre. Avec I), neqlectiim, telle que cette forme est coinprise ici, le I), spadiceiim a de conimun les caractéres microscopiques, mais il sen distingue par le port, les feuilles n'étant pas éloignées ni arquées bomotropes, mais tres serrées, étalées dressées, et remarquables j)ar leur couleur jaune fauve et par leur éclat soyeux. Je ne connais j)as 1 'original de I), scopariiim nar. inle(/ri/(>liiuii Liiidb., mais j'ai du Spitzberg sous ce nom une j)lante concor- dant avec la descrii)tion et (jui est sans doute un D. scoj)ariunr dont les feuilles sont entiéres, il est vrai, mais dont le tissu cellulaire et (|uel{jues traces legeres de lamelles dentées au dos de la nervure soul dccisifs |)()ur la determination; l'exislance dune lellc forme au Spitzberg rend probable aussi le fait ([ue la |)lanl(' originale de Lindberg a|)j)arlit'nl vraiment a /). scopariiini el ([nelle esl, sous le bénélice de celle sup|)Osilion, (iitfércnle de I). sixidicciini. Qua ni aux varietés alpeslre el liirfacciim, je ne les connais pas assez |)our pouvoir me former une oj)inion molivée, mais il me semble probable (|u'un exauuMi des s[)écimens aullien licpies ré\c'lera des dillércnces enlre eux el le \rai I). s})a(i'Hcun\. (pu)i(pu' lioulay les ail regardés ideuli(pu's. \\u ce (|ui concerne les aflinilés enlre I), sptnlicriini el I). coiKjcsluiu. je ni' nu' lrou\(' |)as c"on\nincu |)ar les raisons (|u al léguenl M. Jensen dans Moser fra Øslgronland il8*J7^ el MM. Arnell el Jensen dans Moose des SareUgebieles (,1007\ J'ai pn éludiei- (|uel(|U('s uns des spéciniens sur les(piels esl basée lOpinion de ces cf)nfréres, un s|)écimen nomnu' 1). conncstuni lutr. spmlicciin] 160 I. HAGEN. [1914 du Gronland oriental, (Gåselandet ^^/s 1891 leg. Hartz), et deux exemplaires provenant du territoire de Sarek, nommésZ). congestiim var. siibspadicenm, forme décrite par ces auteurs comme reliant I), congestun} a I), spadiceiim. Le spécimen gronlandais appartienl réellemenl a /). spddiceuin. il est bien distinct du /). congestiim; les derniers, au contraire, sont å mes yeux tout simplement des formes du /). congestiim un peu différentes dans leur port, sans cependant montrer des caracleres microscopiques de transition vers I), spadiceiim. Celte derniére soi disant espéce est, å la fin, purement et simplement une forme de D. majus: elle designe une evolution ultérieure dans la mcme direction qu'indique la var. condensatiim: les feuilles légérement homotropes se sont érigées, la marge et le dos de la nervure sont devenus lisses. Ces caractéres sont les essentiels. Elle conserve le tissu cellulaire de la partie plus large des feuilles du D. majus qui est assez divergent de celui du D. congestiim pour permettre sans difficulté de faire la diagnose difTérentielle. Mais le tissu cellulaire du sommet peut se rapprocher de celui du I), congestiim: c'est cju'il varie également chez ces deux Dicraniim, étant compose tanlot de cellules allongées (typiques pour /). majus), lantot de cellules cour- tes, (ce qui est le normal chez D. congestum). Dans le premiér cas, MM. Arnell et Jensen expliquent la présence de cellules allongées dans le sommet des feuilles comme resultant dune expansion de l'aire basilaire de cellules prosenchymatiques chez D. congestiim, tandis qu'elles ne sont pour moi que les cellules apicales nor- males du D. majus. Cette forme des cellules se trouve chez la plupart des exemplaires du /). spadiceum ; le dernier cas, de réseau apical polygonal, dépend de la circoustance que les cellules courtes dont on trouve quelquefois des traces dans les individus normaux de D. majus, paraissent dans un nombre plus grand et occupent une étendue plus ou moins longue de la partie étroite de la feuille, mais la base élargie de celle ci présente aussi dans ce cas la forme cellulaire caractérislique de D. majus. A mon point de vue cette conception doit étre maintenue non seulement pour cette raison, mais aussi parce que notre flore renferme la serie compléte de formes intermédiaires sortant de D. majus type, par la var. condensatiim jusqu' å la var. spadiceum, tandis que nos matériaux ne présentent pas de telle transition No. 1] NOHGKS DICKANACEÆ. 1(31 å D. congestiim. Comme l'indiquent MM. Arnell et Jen.sen, et comme je men suis convaiiicu moi meme sur un exem])laiie de Zetterstedt, le.s eurycysle.s de la nerviire ne formenl (ju'une seule couche; mais celle al)eiralion n'a pas limporlance (juon {)()urrait croire si l'on considere la lendance de la nervure du 1). inajiis conslatée sur des exemplaires non douteuses d'origine arctique OU alpine, h simplifier sa struclure. Dans heaucoup de cas, rapporter un spécimen a la oar. condensatum ou a la var. spadiceum esl une alTaire de gout; les localites suivanles peuvenl cependanl élre regardées comme sures: ST. Røros, Hven 900 m.: H. Tr. Bardo, N'ellljeidel i vidje- og fjeldregionen; Xordrejsen, Gakkovarre i fjeldregionen: Arnell. F. K i si rand, Juovve: Kaurin. — \'\ har endnu en lilel kjendl varietet av I), nuijus: var. capnodes (Stirt.). I), capnodes Slirl. sal lem in sched. (^æpiles laxi, inlus fuliginosi, nilidi, superne l'usco lulei, (juasi fumigati. Voksesleder: JL. Brun Ian es, veslenfor Farrisvalnel: Kiær. St. Skare, Djupskarfjeldet 50 m.: II. Sli. Bergen, Blamand: Wulfsberg; Haus, Åshejin: Kiær. .\7i. Kinn, Florø, Bransø, Svanø: Kiær. H. Sande, Larsnes: A. Blyll. Dicranum angiistum Llndl). Blev av Kindherg i 1.SS4 angil IVa Dovreljeld, men ifølge Kaurin tilhører hans eksemplar I), cirnduia. og el Ira Kindherg hilrørende eksemplar, som jeg har hal anledning lil al undersøke, er nep|)e heller riglig hesleml. Nogen holdhar angivelse om denne arls forekomst i Norge er derfoi- neppe IVemkommcl, for Kamin i IS.S'.) oj)ga\ den som samlet i LiiieelNcdalen a\ Lindhcig Den lindes hisl og her, sondcnl jclds m'-sl i indlandstraktei nc, og nordenfjelds ialfald sa hingl niot nord som lil ••'.»" n. h. De llesle voksesteder ligger i de øvre l;ig a\ skoghellel og noget over Ira'griensen, dog gai- den neppe mcgcl hojl op i fjcldrcgioncn ; søndenfjelds har man saledes inli-l lindesled i mer eiul l_':'.<'m. højde, men pa den andt-n side sliger den p:i el par steder ni'd 162 I. HAGEN. [ 1914 i åsbeltet. Den vokser i myrer, sjeldnere i rene tuer, oftere blan- det med Sphagna, og på et enkelt sted er den fundet på råtne stubber. Fruglen er temmelig sjelden; den synes at fælde låget i slut- ningen av august. Et eksemplar fra Gudbrandsdalen, samlet ^V", hadde endnu aldeles umodne pistillidier. Voksesteder: A. Bærum, ved Østernvatnet: Kaalaas. LM. Nes, Midtfjeldså: Kaalaas. St. Fossan, Frafjord: Nj'man. XB. Førde fr. : Wulfsberg (tvilsom). K. Nordre Aurdal, Fulsen 1000 m., Merket 800 m.; Vestre Gausdal, Skruvtjernet; Sell, Høvringen: Bryhn; Lom, Rau- bergstulen 1230 m. fr. : Kaurin og H.; Dovre, Hjerkin 900 m. fr.: Bryhn. H. Lilleelvedalen; Lindberg; Gjelten fr. : Nyman; Krok- haugen: Bryhn. No. D verber g: Kaalaas. Tr. Nordrejsen, Gakkovarre i fjeldregionen: Arnell; Fossen: Jørgensen. F. Alten, Kongshavnsfjeldet: Lorentz; Talvik, Vasbotn- fjeldet: Zetterstedt. Cette espéce se distingue tres bien du /). Bonjeanii auquel le comparent Lindberg et Arnell, par les caractéres cités dans la description originale; cependant, parmi ceux-ci l'indication que la porosité des cellules foliaires est beaucoup moins accentuée que dans /). Bonjeanii, est å mes yeux un caractére sans valeur; sans aucun doute, ce caractére est ici des plus variables, car il existe des spécimens å pores cellulaires abondanles, å coté d'autres OU elles manquent totalement, (comme un exemplaire de Kuusamo, livaara, leg. Brotherus jul. 1883). Selon moi, les affinités de cette espéce rayonnent plutot dans une autre direclion, elle est, å mon avis, un proclie parent de I), majus. J'ai indiqué autrefois (ju'on peut, pour la distinction entre I), angnslnm et les espéces alliées, se servir de la section transversale de la tige qui presénte, chez le premier, å la périphérie une assise de cellules minces, structure étrangére å D. Bonjeanii, scoparium etc. Mais, comme je l'ai observé plus tard, la description que LimjMicht donne de la coupe caulinaire du I), majus, nest pas exacle: il lui attribue un manleau consislant en 1 — 2 couches de cellules substeréides; Xo. 1] NORGES DICRANACEÆ. 163 or j'ai trouvé chez /). majiis une assise périphérique de cellules non épaissies précisement comme chez un I), aiu/iistum. Les formes caractéristiques du I), majiis nar. spadicenm, a marges des feuilles prescpie oli parfaitement enlieres et a nervure plus faible, présenlenl des rapprochements avec I), angiistiim qui a les feuilles toujours enlieres et la nervure étroile. Celle-ci esi du reste sujette a des variations considérables; Lindberg et Arnell, dans la descrip- tion originale, lui attribuent une nervure qui ne dépasse pas la moilié inférieure de la feuille; mais une nervure aussi réduite ne se rencontre certainement que dans des cas exceptionnels; du moins, tous les spécimens norvégiens out les feuilles nerviées jusque vers le sommet. Il y a des cas dans lesquels la diagnose diffe- rentielle entre I), niajiis et D. angnstum est assez difficile å préciser, et j'hésite maintenant a dire, si mon D. aiufiistiim var. fertile appartient vraiment a cette espéce ou sil ne conviendrait pas de le rattacher a D. majiis. Dicranum scoparium L.) Hedw. Allerede i 1779 lindes Hnjiiin scoparium nævnt som en norsk plante, nemlig i Wilses beskrivelse over Spydeberg, men noget fra ham hitrørende eksemplar vites ikke at være bevaret. I 1788 omhandles den atter av Hans Strøm, og det viser sig av hans herbarium, at han har opfattet den riglig. Det ældste ()j)bevarete eksemplar her fra landet har imidlertid Ciunnerus samlel ^Vs 17('.7 i Donnes, men han har i l'l. Nor\. under no. (KU henført del li! Mniiiin serf)i}llifoliiiin. Som ellers i den nordlige lempererele zone vv I), scojxuiiim også i Norge en almindelig arl; den lindes gjennem hele landet fra syd lil nord, fra øst lil vesl. muligens med noget vekslende hyppighel; al der ikke lindes eksemplar fra enkelle egnei'. som ellers er nogenlunde m-I undersokl. f eks. fra I'jordeui', beror neppe pa, al den der mangler; del kan vistnok ikke forslaes |)a anden nuile end sidcdes, al den ikke er koinmel uu'd ved iud- samlingeine. Lignende er sandsynligN is Ibrholdel pa l)o\ rel jeld, som i herbarierne kun er repræsenlerel \cd yllersl la eksemplar av denne ail Nedenloi- Ira-graMisen lindes den gj<'nnem alle hojdelag, og den er ne|)|)e heller nogen sjeldeidiel i \idjebelU'l. nu'n oNcnIor delle vv den nien l\il oNciuKile sielden; medens 164 I. HAGEN. [1914 der nemlig er flere højdeangivelser på 12 — 1300 meter, står Skogadalsnase i Lysler ganske isoleret med en sådan på 1700 meter. Av underlaget er den temmelig uavhængig; oftest lindes den vel i skogene, hvor den (især i barskogene) ikke sjelden sammen med andre Dicraniim- og Hylocomium-arler danner bund- formationen og undertiden går over på røtter og stener, men den findes også ofte på klipper og stenmurer, stubber og vindfald, friske eller rålne, på jord av forskjellig beskaffenhet, og på andre substrater, hvor moser ellers ikke har særlig let for at trives, som f. eks. på hustak og gjau'der. Oftest findes den på tørre eller middels fugtige steder. Fjeldets beskaffenhet influerer ikke på den, idet den forekommer såvel på grundfjeld og eruptiver som på sedimentære bergarter, såvel på kisel- som på kalkfjeld. Blandt de talrike beskrevne varieteler findes der flere også her i landet; jeg har dels bemerket, dels fundet angit i lilera- turen var. alpestre, integrifoliiim, ortlwphyllum, paliidosum, reciir- vatiim og turfosiim. Frugt er ikke sjelden; den modnes oftest senhøstes; dog er på Modum fuldmoden frugt samlet ^Vs og i Opdal (550 m.) Vg. Blomstringen foregår ifølge eksemplar fra forskjellige kanter av landet i de tre sidste uker av juli måned. Ulbredelse: Sm. Hvaler; Borge; Glemminge; Kråkerø; Onsø; Råde; Tune; Vartejg; Trøgstad. A. Ejdsvold; Fering; Skedsmo; Drøbak; Nesodden; Åker; Bærum; Asker. Bil. Øvre Eker; Modum; Norderhov; (alm. på Ringerike if. Brjdm;) Sandsver; Nore. JL. Sande; Botne; Tjømø; Sandeherred; Tjølling; Brunlanes. Br. Ejdanger; Bamle; Gransherred; Tinn; Nissedal. Ne. Gjerslad; Dvpvag; Holt; Barbu; Tromø; Landvik; Byg- land; Valle; Bykle. LM. Oddernes; Mandal; Nes; Hitterø. St. Højland; Strand; Fossan; Jelse; Sand; uUm. i Indre Ryfylke if. KaalaasV Finnø; Mosterø; Skudenes; Åkre; Avalds- nes; Bokn; Skare. SB. Stord; Tysnes; Kvinnherred; Vikør; Ullensvang; Gran- vin; Fuse; Os; Fane; Årstad; Askøen; Bergen; Haus; Alversund. .VR Borgund; Lærdal; Årdal; Lyster; Hafslo; Sogndal; Vik; Lavik og Brekke. No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 165 H. (Alni. if. Kaalaas): Borgund; Skodje; Bolsø; Grytten ; Akerø; Kvernes; P]dø. K. Nordre Land; Torpen; F^tnedaleii; Vestre Slidre; Vang' Tolen; Snertingdalen ; Søndre Fron; Våge; Lom; Dovre; Lesje. H. Romedal; Ringsaker; Lilleelvedalen; Tønset. ST. Alen; Hollalen; Opdal; Hølandet; Børsen; Buviken; Slrinden; Malvik ; Uejm; Filian; Jøssund. A'7'. Nedre Sljørdalen; Meraker; Frosien; Levanger; Inder- øen; Leka. Xo. Halfjelddalen ; \'efsen; Alstahaug; Herø; Dønnes; Hem- nes; Nesne; Mo; Rødø; Bejeren; Bodin; Saltdalen; Fauske; Sør- folden; Ankenes; Lødingen; Væiø; Dverberg, (alm. i Lolbten og Vesteralen if. Kaalaas). Tr. Trendenes; Bardo; Malselven; Malangen; Tromsøsun- det; Lyngen; Skjervø; Nordrejsen. F. Loppen og Øksljord; Alten; Talvik; Hammerfest; Måsø; Kislrand; Tanen ; Vardø; Nesseby. Dicranum Bonjeanii De Not. Lisa. Angis først fra Norge i Br. eur. 1847 som samlet ved Kri- stiania av M. N. Blytt; der lindes et eksemplar fra ham, date- ret IS-iO. l^n fremstilling av denne arts ut})redelse vil sikkerlig aldrig hli fuldt adækvat, selv nar det hele land er blit bryologisk un- dersøkt, fordi den nemlig, ialfald i den sterile tilstand, hvori den ofte forekommer, med blotte øjne er let al forveksle med den foregående og derfor visselig ofte blir forbigåt ved indsam- lingerne. Med vor nuværende kjendskap til dens utbredelse kan den ikke Ix^iagles som almiiHiclig, uagtet den er fuiulcl i alle amter uiidlagen Lister og Mandals, li der er i mange av dem meget fa lintlesteder med lange avslande imellem. Om del slorre antal voksesteder fra egnene om Krislianiafjorden virkelig kom nier av, al den her er hyppigere end andetsteds, eller det beror pa den bedre undersokelse av disse slrok, tor jeg ikke avgjore; sikkerl synes del iniidlerlid al va-re, al den er sji-lden i laudels sydvestlige hjørne, medens den i Rcrgenhusauileiiies kysUraklcr er ahuindeligere end de konlinenlale arlei" av denne slegt. De llesle voksesteder lilhører skogregioiieii. i hvis forskjellige lag (len svnes al va-re uogcniunde jcvnl l'oidell, nu-n (U'U stiger også op over Ira-gra-nseu, likesoui den lindes pa Spilsbi-rgen,) og er beiucikct cikIiui i 1 |ii(i m liojdc over havi-l. \)v\\ vokser, 166 I. HAGEN. [1914 uheskyllel eller blandt græs, på myrer, j)å fugtig torv- eller sand- jord, sjeldnere på våle berg, og er en enkelt gang fundet på træstammer. Av varieteter findes her i \andel iKir. juniperifoliiun {Sendin.) Braithw-, som har samme ulbredelse som hovedformen, nar. pohjcladum (Br. eur.) Miill.-Hal., kun angit fra Fredrikstadegnen, og desuten var. rugifolium Bosw., som i Dixons Handb. ed. 2 p. 115 beskrives således: »Leaves spreading, strongly rugose above and undulate throughout the greater part of Iheir length, sometimes contorted and twisted.« Til denne varietet har jeg troet at kunne henføre et eksemplar fra den sydvestlige kyst: .S7. Ha land. Malle st.: Kaalaas. var. anomalum C. Jens., Warnst. Et med denne varietet overensstemmende eksemplar påtraf jeg for nogen år siden, men det er nu desværre kommet tilside, så at findestedet ikke kan angis. Frugt mangler i flertallet av eksemplarene, hvilket skyldes mangel på cf plan ter, ti $ planter forekommer ofte i de sterile tuer. I slutningen av juli var den endnu ikke fuldt moden på de fleste eksemplar fra denne indsamlingstid; kun på et fra Bejeren var lågfældningen begyndt ^^,7; et eksemplar fra Fauske var derimot først -*^/8 ifærd med al fælde låget. De fleste })lom- strende planter er samlet i de sidste dager av juli og i den første uke av august; i Valders var der imidlertid allerede ^Vt ganske unge frugtanheg. Voksesteder: Sm. Hvaler, Møren, Asmaløen; Onsø, Lyngholmen; Søndre Søster fr., Flalskja'r fr., Rauø; Kråkerø, Fuglesund: Ryan; Borge, Kjølberg, Moum: H.; Trøgstad fr. : Chr. Sommerfelt. A. p]jdsvold, Bårlidalen ; Skedsmo, Lillestrømmen: Søren- sen; Nitedalen, toppen av Varingskollen ; Åker, Holmen ved Ljan: Kaalaas; Ulvøen, Hovedøen: Kiæ^r; Grefsenåsen fr., Skå- dalen fr. : M. N. 151ylt; Bogstadåsen : Kaalaas; Bauum, Lysaker- tjernet: M. N. lilvtl; Tjernsrudtjernel: IviaM-; Asker, Nesøen fr. : Ål. N. Blytt. Bu. Ringerike, (Hole, Norderhov,) ikke sjeldeu if. Bryhn. JL. Våle, Langøen: Kiær; Tjømø, Ormelet : Brjdm ; Sandeherred, Lahelle, myr ved Goksjøen: Jørgensen. No. 1] NORGKS DICRANACEÆ. 167 Br. Ejdanger, Vallennyren : Kaalaas. AV. Tromø iV. : KiaM-; P'jære, mellem (iios og Grimslad: H.; Bvgland, Urvikeii; Bykle, Sarvlossen : Brvhn. .S7. ' Håland, Malle; Jelse; Sand, Lifjeldef: Kaalaas; Sku- denes, Svre, Kvilhaug; Avaldsnes, Sund, Bjugnes; Bokn, Boknljeldel 160 m.: H. ^S7i. Tysnes, Hollekje: Jørgensen; Kvi n nhened, Melder- skin; Va raid sø, Kjærvik, Skjielnes; \'ikør ;]00 ni.; L' liens- vang, Ulne: Kaalaas; fjeldet mellem Ulvik og (iranviu: Wulfs- berg; (Iranvin, Neslåsåsen 300 m. : Kaalaas; Os, Bjørnasen: Jørgensen; Ars lad, Haukeland: Wulfsherg; Hamre, Lek- nes: Kiær. \B. Lysler, Skogadalsnase IV.; Ha Is lo: \\\illsl)erg; A ur- land. Stejnhergdalen 900 m.: Bryhn; Vik, Orvedal; HyTleslad, Lervik; Ask vold, Alden; Kinn, øen Kinn: Kaalaas; Slorasen: Kiær; Daviken, Rugsund, Bakkefjeldet: Kaalaas. /?. Ørsten, Mælshornet 400 m. : Kaalaas; Sande (V\ (iursk øen: A. Blyll; Veslnes ir.; Bolsø, vestenfor Molde: Kijvr; Akerø, (iossen : Kaurin; Bud, under Slemsheslen: Kaalaas. A'. Vestre Slidre, Kvithøvd Ir.: Kaalaas; \'ang, Kvams- klejven: M. N. Blyll; Østre (lausdal. Holoen : S. Møller: Ringelni, mer Lågen; Sell, Ula : Kaalaas; Lom, \'asmyren 6(10 m. IV.: Kaurin og H.; Dovre, Hjerkin Ir.: Bryhn; Lesje, (iionhøen 1400 m.: Kaalaas. //. Vang, Fuiuneset IV.: H.; Romedal IV.: Bryhn. ST. Opdal, Varsligen 900 m.. Drivstuen 680 m. ; Tilder. Hejmdalsinyren IV.: H.; Slrinden, Jonsvalnel: ^^'ul^sl)erg; Troudhjem, Bymarken Ir., Hovringhergene : H. A'7'. Nedre Sljørdalen. Sullerøen, Stjørdalshalsen, (Iro brek: Bryhn; Levanger, Rinnlejret Ir.: IL; Leka: Kaalaas. .\(i. Alslahaug, Al.stenøen : Kaalaas; N e s n e. Hugia: A lilyll; Hemnes, Tverljeldet: Arnell; Mo: A. Blyll: Bejeren. Solojen IV.; Bodin, ved Ikidø ; Kanske, Logallen IV., Fauske- asen ;l')0 m., Fagerli : 11. Ir. Lyngen, Manddalcn ; No rd rej sen, Snclonnlicldi'l ; -SkjcrNO, na'r slianden: Jørgensen, /•'. .\llen: M N. Blyll; liammerfest: .Jørgensen; Ki sirand, HiandcKcn IV.: Hyan: Lakselven IV: II. Dans unc localilr de nos |)r()\inces inléiienres se tiouxc un Dicrdiiniu asse/ remar(|nal)le. mais dariinilé doutense Sons le microscope les lenilles rappellenl å picmiire vne. |)ar lenr l'ornu' longuenienl cuspidrc, \)a\- la scnatnic de l;i ni;nge cl du dos de la neiNure (pii esi en onlic ailc'c, par lems ccllulfs allongi-es |)or('us(s, nn I). riK/nsiim. mais la mar^c loiiairt' non rellechie 168 I. HAGEN. [1914 a la base s'oppose å celte determination. Par les caractéres cités, il se rapproche de I), frigidum, mais pour des raisons géogra- phiques l'existance dans notre pays de cette espéce de l'Amérique centrale et méridionale est douteuse; de plus, cette mousse exotique posséde des caractéres qui ne se retrouvent pas dans notre. plante, savoir la direction étalée des feuilles et l'agglomération de plusieurs pédicelles dans un meme périchéze. Resle seulement, si l'on ne veut pas en faire une espcce nouvelle, la possibilité de le rattacher a /). Bonjeanii. On sait que celui-ci est tres variable, surtout dans l'Amcriciue du Nord, or, parmi les varietés décrites par M. Barnes (Hedwigia XXXII, p. 200) nous en trouvons une qui présente des caractéres conformes, en partie, å ceux de notre plante, c'est la var. alatiim: »Dunkelgriin, 4 — 6 cm. hoch; Blåtter lanzettlich, 4—4-5 mm. lang, Q-S— 088 mm. breit, sehr scharf gesiigt; Rippe 2—8 Zellen dick, mit 2—3 scharf gesågten Lamellen; Laminalzellen kiirzer und breiter, schwåcher verdickt und weniger stark grubig vertieft.« Les derniers mots »grubig vertieft« sont, dans l'Analytic Kews de MM. Barnes et Forest Heald tiaduits en »pilted« ce qui veut dire »poreuses«. Or, nolre Dicraniim posséde les caractéres de celle variélé sauf, a ce qu'il semble, ceux lires du tissu foliaire, les cellules n'etant ni plus courtes ni plus larges, ni moins épaissies, ni moins poreuses. D'aprés cela, on pourrait penser qu'il y a lieu de créer une varieté nouvelle ou méme (puisqu'une nervure pourvue de lamelles est étrangére aux autres formes du D. Bonjeanii,) une espéce nouvelle; mais comme je n'ai pu étudier de spécimen de la var. alatuni, je préfére rallacher notre mousse (au moins provisoire- menl) a celte varieté, et je le fais d'autant plus volontiers qu'elle conslitue une transition bien marquée a 1). riujosnm, de méme cjue la var. alatiim, a en juger par la figure donnée par M. Barnes 1. c. p. 201. Voksested : H. Nes, Hovelsrud på Helgøen: B. Esmark. Dicranum rugosum (HofTm.) Brid. Brijum rugosum Hoffm. Deulscbl. Fl. II, j). 39 (1795). Dicranum polyselum S\v. Disp. muse. suec. p. 34 excl. syn. (1799). No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 169 D. iindiilatum Khrh. PI. crvpl. exs. no. 271 (1792) UDiucn niidiim: Schum. Enuin. Fl. Sæll. II, p. 55 (1803). I), nujosum Brid. Muse. rec. Siippl. I, p. 175 (180B). — Hornemann er den første forlalter, som anfører denne art fra Norge (i Fl. I), fase. 26, 1816), måske efter planter, som Chr. Smith i et eflerlalt manuskript angir al ha fundet ved Tønsberg i 1810. De ældste norske eksemplar, som jeg har hat anledning til at se, er samlet af Hofman og Lyngbye ved Xes jernverk i 1816 og pa Romerike av WolIT, som virket her fra 1816 av. Hyppighelen av denne art i de forskjellige landsdeler er hojsl ulike. Den er almindelig på Østlandet, i Smålenene og Akershus amter, på Ringerike, i Jarlsberg og Larviks amt, hvorfra den med avlagende hyppighet går vestover langs Sørlandet; i de syd- vestlige landsdeler er den sjelden, men atter temmelig almindelig i Hordaland, hvor den har el andet utbredelsescentrum. I ind- landet og nordenfjelds er den megel sjelden, selv i Oplands- amterne er der lange mellemrum mellem voksestederne; det nordligste ligger ved 7()" n. b., hvilkel er dens nordgrænse. Uanset sin hyppighet i el enkelt strøk av Vestlandet ma den betragtes som en kontinental arl; på de britiske øer er den sa- ledes først for fa år siden fundet på et enkelt sled. Den vokser pa mer og mindre fugtig skogbund, især i barskog, og i myrer, men også pa \ale berg og lindes ofte i masse. Ovenfor skog grænsen er den neppe fundet, og selv i skogregionen nar den ikke heil oj) lil IrægræMisen, men holder sig lil dens undre lag. idet den intetsteds her i landet er fundet i slørre højde end tllKi m. Fruglen mangler ikke sjelden, men ()|)lrær dog bade |)a N'esllandel og i indlandslraklerne, (den er saledes også fundet i Finmarken,) og kaster lagel i slutningen av augusl eller i lorste halvdel av se|)lember; dog forekommer del, hvis el eksem|)lar fra Krislianiaegnen bar riglig angivelse av indsamlingslid, al lag- fa-ldningcii endnu -' lo ikke er begyndt I Imiplantcr tindes olie i sterile elrome Samml. deutsch. Laub.-M. Nachlief. I, p. 21 (1805). Cecahjphum undulatum P B. Prodr. p. 52 (1805). Dicranum falcatum Schrad. mss.; Schleich. Crypt. heh . no. 15 (1805 vel 1806) nomen nudum (fide Brid.). D. affine Funck Crypt. Fichtelgeb. H. 6, j). 2 (1806). J). fastigiatum Schultz Prodr. Fl. starg. p. 300 (1806). /). Schraderi WM. Bot. Tasch. p. 177 (1807). No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 171 I). sj)h(i(fni iHir. uudnliitum W'ahlonh. Fl. suec. ed. 1, II, [>. 742 (1826). /). Ucnjeri Bland. Muse. fr. exs. III, no. 114 (1805) nomen nudum: Miill. Hal. Synops. I, p. 857 (1849\ — Den er forst (under navn av /). Schiddcri) angil foi- Xoi'ge av Sommerfell i 1827 i hans Phj's-oec. Beskr. al" Salldalen, og der findes i universiletsherbariet et eksemplar, som han har samlet i Skjerslad 1819. På jjassende steder er I), inlcnncdiuni ganske almindelig i Oplandsamlerne og nordenfjelds indtil 70", hvilket synes at være dens nordgrjense i den gamle verden ; den er dog vistnok temme lig sjelden i Mnmarken. I de øvrige deler av landet horer den derimot ikke til de hyppige moser; den mangler således .sagodl som fuldstændig i kyststrøkene på Sørlandet og Vestlandet og findes i disse landsdeler kun i indlandstraklerne, men også her er der steder, hvorfra den ikke er kjendt, som f. eks. Lister og Mandals amt, hvilket dog tor hero pa, at dette amts indre deler ikke er hryologisk undersøkl. Men også i Østlandets, Sorlandels og Vestlandels indre slrøk synes den al forekomme meget spredd, hvilket nepi)e utelukkende kan hero pa, at undersøkerne har an.sel den for almindelig og derfor fundet det unødvendig at media eksemplar. Allerede ilerved, al den saledes skyr kysten og er hyppig over store deler av indlandet, karakleiiserei- den sig som en subarktisk art, og delte fremgår endvidere av dens vei'likale ulhredelse, idel den kun her og der i)a Østlandet gar ned i la\lan(let, men ellers holder sig til asheltel og skoghellel, som den imidlertid også overskrider; dog tor det \;ere t\ils()ml. om den nogetsteds gar op over vidjegra-nsen, da nendig dens højeste kjendte voksested pa DoNreljeld ligger i 1 5(>() m. hojde. Den Nokscr pa liiglig jord, specielt i in\rer, a|)enl liggende eller i skog; oxenlor Ira-gra-nsen forekommer den også mange steds i ulslrakle. Hale, sterile tuer i stenele skianinger eller i sa'ukninger, hxor jorden iidlnld pa oxerllalen ikke i-r nier end almindelig fugtig Trods sin slore ulhredelse er 1). inicrincdiiini Iltet vaiierende i liahilus; alene den netop na'\nle liojfjeldsform lar sig neppe \('(l indsamlingen skille tVa andic slorre Uicnnid. \\ xarieteli-r er heskicNct luir. ncnli/nliiiin l.indb c^ Arn , son, imidlertid er 172 I. HAGEN. [1914 identisk med /). Scndtiieri Liiiipr., og var. manullosum, (I). Bergeri var. mamillosum Jørg.,) som utinerker sig ved nervens mer end almindelig ru ryg; former med glat nerve forekommer muligens, men er ialfald sjeldne, og denne varietet, som således går over i hovedformen, er ganske uthredd. F'rugl hos I), iiitermcdiuin er ikke sjelden og moden i løpet av sommerens sidste halvdel, i slutningen av juli til slutningen av august. Aldeles umoden frugt er fundet ved Stenkjær ^Vt, i Frosten og i Lom (1050 m.) ^^/s, moden frugt med påsittende låg i Amot ^Vt, i Røldal Vs, frugt i lågfældningsstadiet i Søndre Land -^/i, i Asker ^Vs; Vs var lågfældningen tilendehragt i Vest- fjorddalen. Blomstringen strækker sig likeledes ut over et vist tidsrum, i Nesne fandt den sted Vt, ved Stenkjæ^r ^Vt, i Ranen -Vv, i Hardanger "^/s, i Lom (1050 m.) ^^/s; blomstrende planter og i samme tue andre med indtil tommelange unge frugtstilker fandtes i Tønset 21/7^ i Nore Ve, netop avblomstrele planter i Søkkelven ^Vt, i Ryfylke ^ 8, i Fauske ^Vs. Ulhredelse: Sm. Onsø, mellem Viken og Fjelle; Kråkerø, Strålsund: Ryan; Borge, Begby: H.; Rygge, Billing: M. N. Blytt. .4. Ej d s vold alm.; Fering; H urdalen, Fieldsjøkampen: Sørensen; t'llensaker, Kulmoen, Hovisa'tertjernet: M. N. Blytt; Skedsmo: Quigslad; Åker, Abelsømyren: Kaalaas; Bogstadåsen, Stubrudljernet: M. N. Blytt; Mellem'kollen: A. Blytt; Bærum, Kolsåsen ved tjernet, Dæii; Asker, Drengsrud, Næsøtjernel: Kiær; Vardekollen : Wulfsberg. Bn. Nedre Eker, Solbergåsen: Bryhn; Modum, Badet: S. Møller; Norderhov, Hovsfossen, RingkoUen: Bryhn; Sigdal, Norefjeld; Nore, Hallandsfjeldet: Kiær. JL. Tjømø, Helgerød på havstranden: Bryhn. Br. (iransherred, Bolkesjø; Tinn, Oreklep, Rollag: Kiær; Messelt: A. Blytt; Rauland, Møsstranden: M. N. Blytt- Vinje, Vehuskja'rringen: Jørgensen; Vågslisæteren : S. Møller; Nissedal, »Hornetten« : C. Rosenberg. Ae. Holt, Fløjhejen; Åmli, Øj: C. Rosenberg; Bygland, Vasenden, Sommerhjemmet; Valle, Bjørnvashytten, (alm. i Sæ- tersdalen): Bryhn. St. Hjelmeland, Valle: Kaalaas. SB. Vi kør: Kaalaas; Røldal: Kiær; Hellemo: Jørgensen; Gran vin: Havås; Vossestranden, Oppejm: Greve; Arstad, Ulriken; Ask øen, Solejmsviken: Jørgensen. NB. Borgund, hyppig omkring Maristuen: S. Møller; Lær- No. 1] NOHGKS DICHANACKÆ. 173 dal, Vindhellen; Lysler, Skogadalsnåse 1100 m. ; Sogndal, Kaupangerskogen; A uriand, Ravnanåse, Jordalen: WuHsherg; Kirkebø, Vadejm 400 m.: Kaalaas. R. Sunnelven, Djupvashylten 1200 m.: Jørgensen; Sokk- el ven, Sesvalnel: Kaalaas; Skodje, Drynen; Bol sø, Moldehejen; E']d, mellem Torvik og Gjerselvalnel: A. Blyll ; Bud: Kaalaas; Rindalen, Langfjeldet 1150 m.: H. A". Søndre Land; Nordre Aurdal ; Vestre Slidre til 1000 m. Vang; Tolen ; Vårdal; Snerlingdalen ; Faberg; Vestre (iausdal Østre Gausdal; Ringebu ; Søndre Fron; Nordre Fron ; Sell; Lom Dovre; Lesje. H. Nordre Odalen ; Romedal; Amot; Sollien; Lilleelvedalen; Tonset; Kvikne; Tolgen. ST. Røros; Ålen; Opdal til MOO m.; Hølandet; Tilder; Byneset; Trondhjem; Slrinden ; Malvik; Roan. \T. Nedre Stjørdalen; Hegre; Meraker; Frosten; Værdalen; Stenkjær; Snåsen; Vemundvik. Xo. Hatfjelddalen; Vefsen; Alstahaug; Nesne; Hemnes; Mo ; Skjerstad; Fauske; Sørfolden ; Ankenes; \'agan; Sortland; Dverberg. Tr. Trondenes; Bardo; Malselven ; Malangen; Lenviken; Tromsøsundet ; Nordrejsen. F. Alten; Talvik. Også samlet av Deinboll, antagelig ved Vadsø. Dicranum spurium Hedw. Det ældste norske eksemj)lar er samlet a\ Hans Slrom, som imidlertid i sine skrifter opførte den under navn a\ Hrijiim qUmciim. Fnder det rigtige navn er den forst angil for Noige av II isinger i 1S23 (Anleckn. hefte 3 . Den liørei- ikke til de almindeligere arier i Norge. \islnoU er den hyp|)ig omkring Krislianiafjorden og fundet pa en ra'kke steder vestover herfra til l-'lekkefjord, men ellers er den nærmest at regne for sjelden. idet der er lange mellemrum mellem linde- stederne, og der er lleie amler, Stavanger, Noidre liergenhus, Nordie Trondbjem, Noidland, bvor den overhodel ikke er iagt- lal; i (h'U sydligste og nordligsle del av \'esllandel syiu's den ;il mangle, medens der i lloKhihind og pa \'oss vv endel linde steder. Dens nordgia-nse ligger ved 7n" n. b lU-nfor barsUogen er den, savidl viles, ikke fundet, men ber vokser den badi" pa berg, blokker og pa jord, ifolge Kia-r også pa lolh i og Ira-slam mer; den forelra-kkci- torl imderkig og er pa delle lypisk iilviklel; 174 I. HAGEN. [1914 de former, som mer og mindre nærmer sig nar. pseudo-elatiim Tolf, eller som likel'rem må henregnes lil denne varietet, synes derimot at skrive sig fra fugtige steder i sterk skygge. Den holder sig mest til kiseltrakter ; om den uten videre kan betegnes som kalksky, må efter dens forekomst på øerne ved Kristiania synes tvilsomt, uagtet Kiær betragter den som en ren kiselplante. Den stiger ikke op til nogen betydeligere højde over havet, idet det højeste findested kun ligger 500 m. over havflaten, så at den altså ikke på langt nær når barskogens grænse. Den forekommer ofte med frugt, som er fundet endnu i Alten; dens modning synes at falde i begyndelsen av juli. Blom- stringen indtrælTer sidst i juli eller i første halvdel av august, men synes at kunne fortsættes også i sidste halvdel av denne måned ; i Romsdalen var den næsten avblomstret ^Vt, i Skoger likeså ^Vs; i blomstring er den fundet ved Kristiania i juli, i Hardanger Vs, i Borge ^^/s. Voksesteder: Sm. Onsø, Dammyr: Ryan; Kråkerø, F'nhus; Borge, Kjølberg, Begby, Torp; Skjeberg, Branstorp; Vartejg, Bergs- land; Råde, Aven, Starengen: H. A. Ejdsvold, Brustadgruben 450 m., Alotjernet, Guldverkets skole: Sørensen; D røb ak if. M. N. Blytt; Åker, Ulvøen: Bryhn; Malmøen: Schiibeler; Sjursøen: Kiæn-; Ekeberg, Ryenbergene: M.N. Blytt; Mærradalen: Kaalaas; Vettakollen: Kiær; Vækkerø: Wulfsberg; BæM'um, Sandviken: Bryhn; Asker, Nesøen: Kiæ>r. Bu. Hvirum, Skjøttelvik: Kaalaas; Øvre Eker, Lilleby: Bryhn; Modum, Badet: S. Møller; Bergan: Kiær; Hole, Skjer- dalen; Norderhov, Ask, Hovsmarken: Bryhn; Ringkollen : S. Møller. ,1L. Skoger, Euruval: Kiær; Tjømo, Østjordet: Bryhn; Sandeherred, Sørby, Mokollen, Hjertnesparken: Jørgensen; Brun Ian es, Solum: Kiær. Br. Bamle, Herre if. Ryan; Gransherred, Bolkesjø hejen: Kiær. A>. Gjerstad, Hiåsen ved Ejkeland: C. Rosenberg; Søn- deled, ved Risør; Dypvåg, Lyngør, 15orøen: H.; Holt, ved Tvedestrand, Hejrevatnet ved Nes, Slettehejen: C. Rosenberg; Landvik, Gurebø: H.; Evje: S. Møller; Bygland, Brejdablik, S o m m e r h j emmet: B ry h n . LM. Mandal; Hitterø, Abelsnes: Kaalaas. SB. Sk ane vi k, Nordøen: Jørgensen; Stord, mellem Di" viken og Sagvågen: Kaalaas; Ty snes, Myklestad: Jørgensen; No. 1] NORGKS DICRANACEÆ. 175 Kvi 11 11 herred, Sunde; Va raid sø: Kaalaas; Os, Bjørnåseii: Jørgensen; \'oss, Olsholm: Havås. K. Grvtten, Soggel)ergene: A. Blylt. K. Søndre Land, Odnes; Søndre Fron, Storhaugen, pa Lågens vestside ved Listad: Kiær. H. Amot, nielleni Reiia og Glommen: Kiær; Tø n se I, mellem Lerherg og Tussehaugen 500 m.: H. .S 7'. Mal vi k, Nævermoberget: Angslrom. Tr. Xordrejsen, mellem Fossen og Rejsenvatnet: Jørgensen. F. Alten: N. Lund. Dicranum elatum Lindh. Blandt H. J. Willes efterlatte moser lindes der under navn av lirijum scopariiun et eksemplar av denne art, som han hadde samlet pa sin rejse i Telemarken 178(). Som art blev den først erkjendt av >L N. Blytt og kaldt I), rohiistiiiu, under hvilket navn den efter eksemplar fra ham blev beskrevet i Br. eur. 1847, men da der allerede i 1844 var o{)stilt en antarktisk art av samme navn, blev delte av Lindberg forandret til D. elatum. Det kan imidlertid være et spørsinål, om det er nødvendig al faslholdc denne forandring av artsnavnet, da den anlarkliske plan le er en Leiuolonut resp. Dicraiiolomd. Ueii er meget iilbredd i del sondenfjeldske Norge, fuiulel fleresteds i den bedre undersøkle del av Smålenene, alinindelig i Akershus, Buskeruds samt Jarlsberg og Larviks amter, savidt som deres mosllora kjendes, og optner likeledes mangesteds pa Sørlandet indtil forbi Lindesiies, idet den forekommer ved I-'lekkc Ijoid og i Siicdalcn, nicsl i de lavere liggende slrok, men lindes også i indlandsliakter som llallingdal, Telemarken og Sa'lers dalen. Pa N'esllandel har man nogen forekomster fra N'oss og I lardangei", som lilir slående nlen forbindelse med dens o\rige ull)redelse, sa henge som man ikke kjender den fia Filefjeld. Dens nlbredclsesområde pa Øsllandel forlsa'ller sig nordoNer gjennem spredde lindesleder i (ludbiandsdalen og Østerdalen lil I)o\reljeld og liorosha klen, men licrfi:! ci- i\v\- et sprang i dens ulbicdelse indlil Snascn og Namdalen 1 Tromso slill er den kun fundel |)a tre slcdcr, el i N'efsen, cl i Hanen og cl i Nord rejsen, Inilkcl sidsic s:in(ls\ nlig\ is dannci' dens nordgrieuse I,(>1)" ;)4' n. I). i; (\r\- lindes inrKllcrlid ingen di'laljangix clse om deus 176 I. HAGEX. [1914 utbredelse på Kolahalvøen, hvor den synes al nå omtrent den samme geografiske bredde. Det langt overvejende antal findesteder ligger i barskog, hvor den vokser på jorden, helst på lift fugtig grund, (i Ranen skal den være fundet i myr,) og vistnok en og anden gang på jorddækte berg, men ovenlor trægrænsen skjuler den sig under krat av dvæ'rgbjerk og vidjer eller vokser nede i laven. Den findes nemlig ikke bare i skogbeltet, men går også op over dette, idet den ved Røros er fundet i en højde av antagelig 1050 m., og går på Dovrefjeld endnu højere, idet der er notert 1200 m., og hvis Kiiers angivelse på en signatur, at den er fun- det på Knutshøen, skal tas bokstavelig, må den her forekomme i mindst 14 — 1500 m. højde. Den tåler en vis kalkgehalt i under- laget, og nordenfjelds er den på flere steder fundet i rene kalk trakter. Frugten er ikke sjelden og forekommer endnu ved dens nordgrænse; også eksemplaret fra Hjerkin har nogen få frugt stilker, men det synes tvilsomt, om frugten her kommer til modenhet. Kksemplarene fra juli har alle tapt låget; men et fra Nordre Land, samlet ^Vs, har endnu alle låg påsittende; i Kri- stianiatrakten var frugten ^Vg nej)pe helt moden. Hunplanter forekommer av og til i sterile tuer; blomstring er fundet i eks- emplar samlet ved Fredrikstad -Ve og ^'^/fi, ved Kristiania ^/t, i Ejdanger '^Vt, i Gudbrandsdalen og på Hedemarken i juli; i Snåsen var den ^Vt nylig avblomstret; i Rørostrakten ses blom- stringen at ha trukket sig ut i september. Voksesteder: Sm. Onsø, Dammyr, Dale, Alebergene; Kråkerø, Lang- øen; Tune, Haregjelåsen 275 m.: Ryan. A. Ejdsvold, Rundtom, Guldverkets skole, Vikensagen; Skedsmo, Lørenskogen: Sørensen; Ne sodden, Skoklefald: M. N. Blytt; Åker, Bærum og Asker ganske alm. Bu. Hu rum, Skjøttelvik: Kaalaas; Drammen; Modum, Bergan: Kiæ^-; Øvre Eker, Lilleby; Hole, Hollerud, Ertelien; Norderhov, Hovland, Åsa, Sogndalen: Bryhn; Ådalen, Hen; Sandsver, Jerngruben, mellem Jonsknuten og Meheja: Kiær; Nes, Gulsvik: S. Møller. JL. Skoger, F'rydenhaug, Furuval: Kiæ^r; Våle, Langøen: Cleve; Sandeherred, Hjertåsen : Jørgensen. Br. Ejdanger, Valleråsen: Kaalaas; Bamle, Langesund: No. 1] NORGES DICUANACi:,*:. 17 Th. Jensen; Gransheried, Bolkesjø: Kiær; Mo, Husefjeldel: Jørgensen. \e. Søndeled, ved Hisor, ved Kirken: H.; Holt, Skugge- vik, Slellehejen, Myra, Xes, Ausel : C. Rosenberg; Landvik, Skiftenes: H.; Bygland. Moi; Hykle, Støjlskaret lOOOm.: Bryhn. LM. Nes, Nulandsnuten : Kaaiaas; Siredalen, Kvæven: Ny man. .S7i. Kvinn herred, Melkhangrjeldel 40(1 ni.: Kaaiaas; (iranvin, Spunsundsli 550 m.; \'oss, Olsholen : Havas. K. Gran, Hadelands østre almenning, Hvitingens Gammel- sæter; Fluberg, Odnes: Kiær; Nordre Land, Røsle; Torpen, Finnen: H.; Nordre Anrdal, Fnisen: Bryhn; Hingebn, oven- for Stnlen: Kaaiaas; Nordre Fron, Løvasen: S. Moller; Dovre, Donibas: S. Møller; i de sidste bakker mot Hjerkin : KiaM"; Hjer- kinshøen 1200 m. : Bryhn; Lesje, ved Jora 850 m. : Kaaiaas. //. Romedal; Elverum: Bryhn; Åmot, vestenfor Glom- nien ved Rena, Deset ; Storel ved alen, Atna : Kiær; Lilleelve- dalen: Nyman; Tolgen, i skogen ved Verjeaen ()00 m. : H. Sl\ Røros, Skarhammerdalen: Wulfsberg. XT. S n åsen, ved Rensjøen 300 m., toppen av Bergsåsen 2oO m.; Grong, Våttahaugen ved Mørkved 200 m.; Veniund vik, Mærraneset: Kaaiaas. \o. Vefsen, Lille Trangskaret: Kaaiaas; Mo, Strandjor det: A. Blytt. Ir. Nordrejsen, Saj)pen : Arnell. var. alpjnum n. var. Ga'spilcs Inuniliores, conipacli ; Iblia densa, hanuita, brexiora, dorso heviora. Jhi. Modum, Hovlandsljeldet : A. Blyll. Sr. Opdal, Noi'dre Kiuilsho: Kiier. Snbfani TREMATODONTOIDEÆ. I-^)lia niargines ncimis baud allcnuala. eellulis alaribus band diversis, eosla mediocri; perich;elinni distineluni ; capsula eollo longo sloniala geicnlc inslriicla. Av denne underraniilics lo slegler forekommer kun den ene, 'I'rciiuihxhin. i Noige; den anden, linichUi, vv ikke og vil vel ncppe heller bli liMulel her i laiuiel. 12 178 I. HAGEN. [1914 Trematodon Michx. Folia lanceolato subuhita; coUum capsulæ inferne uno latere abruptum T. elongatus Folia ovato lanceolata; collum capsulæ inferne regulare T. brevicollis. Trematodon elongatus (Strøm). Brijiim elongatum Strøm in Skr. Nat. Hist. Selsk. I, 2, p. 34 (1791), tab. XI, no. 4 et in herb. Dicranuni ambigiuim Hedw. Stirp. crypt. III, p. 87 (1792). Trematodon ambigiiiis Brid. Muse. rec. Suppl. l\, p. 52 (1819); Hornsch. in Flora II, 1, p. 88 (1819). Hans Strøms originaleksemplar, som antagelig er samlet på Eker, findes fremdeles i hans Herbarium vivum cryptogamicum. Arten findes her og der gjennem landet indtil Salten*) med undtagelse av den sydvestlige og vestlige kystrand, hvor den næsten ganske mangler. På Østlandet er den almindelig, mere spredd derimot i de øvrige deler av sit utbredelsesområde. Den findes i lavlandet og åsbeltet samt mer og mindre højt opover i skogbeltet, som den kun på et enkelt sted vites at overskride, nemlig ved Gjendin, (mindst 1000 m. o. h.); de næst højeste lindesteder ligger i 800 m. højde i Sælersdalen og Hardanger. Dens underlag er nøken, våt eller ialfald fugtig jord, dels myret, dels lerholdig, og den er også fundet på ren lere; man træffer den i grøfter, på grøftekanter og grøftebanker, i vejskjæringer, i fyldninger, i myrer og fugtige sænkninger o. s. v. Den synes at måtte betragtes som en kiselplante. Den findes altid med frugt. Lågfældningen begynder henimot eller ved midten av august og er tilendebragt i et par uker; kun på et eksemplar fra Florø er den allerede ^V? i fuld gang. Blomstringen finder vistnok sted i første halvdel av september; i Rollag 2^8, Tysnes '"'Vs og Asker Vo var antheridierne umodne; i Nordmarken ved Kristiania ^Vy foregik blomstring. På et eks- *) Ifølge Walilenberg (i Fl. suec.) skal den også findes i Østfinmar- ken. Dette voksested vilde imidlertid ligge aldeles isoleret, da den, såvidt vites, lieller ikfce i Sverige og Finland går længer mot nord end til omkring den 67de breddegrad. Wahlenfjergs angivelse må derfor sættes ut av betragtning, indtil det eksemplar, på livilket den støtter sig, har været gjenstand for undersokelse. Xo. 1] NORGES DICRANACKÆ. 179 emplar fra Tjømø med ungt frugtanlæg kan tidsangivelsen ^Vt neppe være riglig. Utbredelse : Sm. Onsø, fleresleds: Ryan; Borge, Begby: H. A. t^jdsvoid, Gladbak: Sørensen; U 11 en sak er; Åker mangesteds; Bærum; Asker, Drengsrudtjernet: Wulfsberg. Bil. Nedre Eker; Hole; Norderhov ; Sigdal ; Sandsver; Xore; Rollag. JL. Skoger; Sem; Tjømø; Sandelierred; Hedrum; Brunlanes. Br. Skåtø; Lunde; Hjarldal; Gransherred; Tinn; Rauland. \e. Holt; Fjære; Bygland; Valle; Bykle. LM. Aseral; Oddernes; Mandal; Siredalen. .S7. Haland, Malle; Fossan, Lyse: Kaalaas. SB. Tysnes; Vi kor; Røldal ; Ulvik; Granvin; Voss; Os; Fane ; Hamre. XB. Borgund; Årdal; Hafslo; Sogndal; Aurland; Balestrand; Førde; Kinn. R. Volden, Ørstenvik: Kaalaas; Borgund, Roset : A. Blylt; Ålesund: Berggren; Bolsø, ved Varden: Kaurin; Molde: S. Møl- ler; K vernes, Averøen : Kiær. K. Gran; Nordre Aurdal; Vang; Fåberg; Søndre F'ronV; Våge. //. Nordre Odalen; Amot ; Tønsel. ST. Opdal ikke sjelden ; Rennebu; Trondbjem; Bvnessel; Filian. .V7'. Hegre ; Meraker; Snasen ; Grong; Leka. Xo. Alstabaug ; Nesne; Hemnes; Mo; Fa u ske, Fauske- myren: H. Trematodon brevicollis Hornscb. Blev i 1854 av il. og K. llarlman fimdel j)a Dovreljeld som ny for Norge og året efter publiceret i Hol. Not. l'>n alpin xerofvl, som av og lil gar noget nedenfor skog- grænsen, og som vokser j)a tor muldjoid, |)a berg og i aj)ne spra'kker, likesom j)a sandjord, som pa gamle vejer, og blandt grus. I'a de Heste av vore rmdcslcdei- er (h n vistnok Noksct pa skifer. I en a\ sine lejseskildringer karakteriserer Molendo denne art med et lia 1^. l-'ries lånt uttryk' som en nomade . Ibrsa- \idl som den ikke bolder sig kenge pa et og samme sted, og dette er utNiisonil tillaldct også i Norge; jeg bar saledes et par gange med ars nu'llemrnm gjennemsokt I'^insboens |)lata nu'get nøjagtig uten at vu-re istand til at linde den, og jeg hai- likeledes forgjieves sokt den xcd Kongsvold pa det sted, bvoi- Kaurin og IbU I. HAGEX [1914 Ryan fandt den, uagtet det var mig ganske nøjagtig angit. Den er en sjelden art, hos os kun fundet i Jotunfjeklene (på et enkelt sted), på Dovrefjeld og Vangsfjeldet, etsteds i Ranen og et par steder i Tromsø amt. Dens nordgrænse i den gamle verden ligger ved OB" 47' n. b.; på Grønlands vestkyst er den fundet på et sted, som muligens ligger litt nordligere. Ved alle indsamlinger er den tat med frugt ; et eksemplar fra Kongsvold, samlet Vs, er ifærd med at kaste lågene; derimot har et sådant fra Bardo ^Vt frugt i højst forskjellig utvikling, fra kapselstilker, som kun rager litt frem fra svøpet, til utformete, men endnu ganske umodne kapsler. Grønne, åpne pistillidier er fundet på et eksemplar fra Vangsfjeldet i Opdal, samlet i juli. Voksesteder: K. Våge, ovenfor Lejrungsboden ca. 1050 m.: Kaurin. ST. Opdal, Kongsvold, Knutshøen (ved Sprenbækken) : Kaurin; ved Sprenbækkens utløp, (vistnok ca. 850 m.,) Fins- høens platå (1400 m.): C. & R. Hartman; Skarbækken på Vangs- fjeldet: Kaurin. No. Mo, Bredikfjeldet omtrent ved bjerkegrænsen (3: ca. 050 m.): Arnell. Tr. Bardo, Rubben i fjeldregionen: Arnell; Nordrej sen, Venetvaara over bjerkegrænsen: Jørgensen. Parmi les sous-familles des Dicranacées plusieurs auteurs piacent celle des Bryoxiphiées. Sans vouloir entrer dans une discussion sur l'emplacement naturel de ce groupe je saisis cette occasion pour remettre en mémoire qu'une de ses espéces a été attribuée å notre pays, ce qui lui a valu son nom spécifique, le Bryoxiphinm noruegiciim. Mais aucun exemplaire norvégien de cette mousse n'a été vu par les bryologues depuis Bridel; c'est pourquoi on a mis en doute son existence chez nous. El cela certainement avec raison. Pour arriver å trancher définitivement la question je me suis adresse au Museum d'Histoire naturelle de Paris ou se trouve l'herbier de Desvaux, le botaniste qui avait communiqué å Bridel l'échantillon sur lequel cette indication problématique est fondée, en demandant de vouloir bien faire examiner le spécimen en question. M. Hariot qui s'est chargé de cette tache avec la plus grande complaisance, m'informe que No. 1] XORGKS DICRANACE.i:. 181 l'herbier Desvaux ne contient aucun exemplaire norvégieii de Bnjoxiphium noroegiciim ni sous ce nom ni soiis quel({ue autre plus ancien (Fissidens iinhricaliis Desv., Phijlloijoniiim norner/icum Brid.). Par suite on esl certainemenl autorisé a conclure que l'indicalion de 15ridel iBr. univ. II, p. (■)74) est due a quelque nu'prise. Remereiement. Au milieu des événements émouvanls survenus dans la derniere année el ({u'on n'aurait j)as ciu possibles au vinglieme siede, M. Thériot, direcleur de l'Ecole piimaire supéiieure du Havre, a bien voulu accueillir ma demande de reviser le style des exposés précédenls rediges en francais. Si ces parties présen- lenl nne rédaction correcte, je le dois a l'oliligeance inlassable de M. Thériot. Je prie l'excellent bryologue francais de recevoir mes reniercienienls enipressés pour loule sa coniplaisance. Corrigenda. •Ji', I. :'•: Au lieu de .Vvcio, l\\('rnes lisiv l\\('rncs. A\ert>. •"»T, I. 1 : — M;in(l;ilci) — M:iiiil;ilcn. i;'.l. I. 10: — pulvlnatiim — pulviiiata. 1 :'._', I. 1: — flaccidum — flaccida. 182 I. HAGEN. [1914 Register. Amphidium 9, 10 » cæspitosutn 16 » lappoiiicum 10, 12, 14 » Mougeotii 10, 12, 14 » » var. cæspitosum 16 Amphoridiuiii cæspitosum 16 Anisothecioideæ 6, 30, 42 Anisothecium 3, 30, 32 » crispum 32, 37, 39, 42 » » var. elatum 38 » Grevilleanuni 32, 37, 39, 42 » humile 32, 34 » palustre 32, 35, 42 » rubrum 32 . 42, 50 » » var. callistomum 43 » rufescens 32, 42 » squarrosum 42 » vaginale 32. 40, 49 Aongstromia 7, 10. 30, 44 » longipes 44 » » var. sericea 45 Aongstromiopsis 44 Aporodictvum 136 Arctoa . .\ 4, 6, 7, 78, 80, 106, 110 » Anderssonii 106, 107 » Blvttii 106 » falcata 106 » fulvella 79, 88, 106, 107 » » var. naiia 109 » hyperborea 90, 98, 106 » Starkei 106 Astomum 7 Aulacomitrium 11 Barbula Blytlii 12 Blindia 7, 79, 80 » acuta 79 No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 183 Blindia cirrata 7 » crispula 7 » fulvella 106 » hyperborea 98, 106 » leptotrichocarpa 79 Blindiadelphus 6, 106 Bruchia 177 Bryoxiphiiim 5 » norvegicum 180, 181 Bryum elongatuni 178 » flexuosuin 73 » foliis capillarihus subfasciculatis. sela bilineari, capsu- lis sphæroideis, operculo conico arcualo 24 » glaucum 173 » lieleromallum 48, 52 » hyperboreuni 24, 98 » palustre 35 » pellucidum 45, 83 » rugosum 168 » schisli 118 » scopariuni 163, 175 » surculo brevi ramoso, selis conloiiis, capsulis ovalibus ereclis, operculis arcualis 51 » surculo (ilifonni ramoso, foliis subulatis, capsulis j)yrif()rmibus, sessilibus, operculis arcuatis conicis. . . 12 » uliginosuui 88 veiiicilhiluui 8(), 101 (>auipyl(jpodiuni 44 (vanipylopodoideæ ''. 42, 48 (.anipylopus •>. 7, 4^, 63 alpinus ■''' » atrovireus 64. 71 » » Ibrnia gi-acilis ■ •> » » >' viridis < •'• » brevipilus '>4, 77 » llcxuosus 57, 5S, 64, 73 » var. Miicaiis ' •' IVagilis 64. 69 » ■ var. (Iciisus ' " » Kaalaasii '• *. 77 » longipilus < •» » uiicaiis ' •> » |)ara(l()\iis ' •' » j)irir()ruiis ''•'. <"• '" » polylrichoidcs 184 I. HA GEN. [1914 Campylopus Schiin[)eri 63, 64, 66, 67 >> Schwarzii 63, 65, 67 » » var. albescens 69 » » » Huntii 69 » subulatus 63, 65 » lurfaceus 76 Cecalyphum 86 » uiululalum 170 Ceratodon 10 Cnestrum 10, 23 » schisti 24 Coleochætium 11 Crassidicranum 136, 137, 138 Cynodonlia alpeslria 91 » polvcarpa 91, 98 » tenella 91, 92 Cynodontiella 23, 90 » schisli 24 Cynodonlium 3, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 78, 80, 88 » alpestre 23, 88, 89, 90, 91 » Bruntonii 7, 88, 89, 90, 91, 92 » capillaceum 88 » cernuum 88 » A. Cynodontiella 23 » fallax 91, 96 » gracilescens 89, 91, 96, 97 » hypeiboreum 4, 96, 98, 107 » inclinatum 88 » Jenneri 103, 104 » Limprichtianum 90, 101 » luridiim 88 » polycarpum 86, 89, 91, 97, 99, 100, 101 » » var. lævifolium 103 » » » laxirete 102, 103 » schisti 9, 23, 24, 90 » slrumiferum 80, 85, 86 » ' var. scabrius 87 » suecicum 89, 91, 99 » » var. arcticum 101 » » » Limprichtianum 101 » tenellum 91, 94, 96 » torquescens 94 (^ynontodium 88 Dichodontium 7, 8, 9, 10, 11, 30, 45 » flavescens 45 No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 185 Dichodontium pellucidum 26, 45 » » var. compactum 48 » ». » fagimonlanum 48 » » » strictum 48 Dicnemum 7 Dicrana elongata 137, 140 » falcata 109, 110 » fulvella 106 » orthocarpa 129, 136 » scoparia 136, 137, 147 » Lindulala 136, 137 Dicraneæ 7 Dicranella 3, 4, 5, 6, 7, 42, 44, 48 » cerviculata 4S, 50 » » var. piisilla 51 » curvata 50 » heteromalla 48, 52, 55, 76 » » var. iiilerrupla 5o » » » sericea 53 » secunda 40, 48. '2 » » var. curvata 50 » squarrosa 35 Dicranodonlium 7, 48, 54 » aristatum 59 » asperulum 55, 58 » » var. falcatuin 58 » circinalum 55, 60, 61 » » var. subfalcaluin (>•» » denudatum 55. 59 » » var. alpinuin 56 » longiroslre 55 » » var. alj)inuiii 56 » .subfalcaluin 55. 60 Dicranoideæ •'., 78 Dicranowei.sia 7, 8. 9, lo. 26. ^'.t cirrala _'<;, 29 » cris|)ula 26 » var. alrala 27. 29 conipacla 29 Dicranoweisioidca' 6 Dicranuin 3, 7, 55, 7S, 79, S(», S9. 133 » Sccl, I 1<»9 » aciphylluui \'''~ •" alTnu''. I7n » alpeslre '•" 186 I. HAGEN. [1914 Dicranum alpestre ^ 97 » » var. maju.s 91 » ambiguum 17S » anguslum 135, 136, 161 » » var. fertile 163 » arcticum 80, 110, 111, 117, 125, 126 » Bergeri 150, 171 » » var. acutifolium 147, 149 » » » mamillosum 171 » Blvtlii 80, 110, 111, 114, 116, 117, 118, 119 » Bonjeanii 127, 135, 136, 162, 165 » » var. alatum 168 » » » anomalum 166 » » » juniperifolium 144, 166 » » » polycladum 166 » » » rugifolium 166 » boreale 125 » brevifolium 153 » Bruntonii 88 » canariense 137 » capnodes 161 » cirratuin 161 » congestum 136, 149, 155, 159, 160 » » var. spadiceum 158, 159 » » » subspadiceum 160 » curvatum 50 » deniidatum 55, 57, 58, 60 B. Dicranum ft 129 » elatum 136, 175 » » var. alpinum 1 77 » elongatum 134, 135, 136, 137, 140,144, 147, 149, 150, 151 » » var. dovren.se 141 » » » flagelliferum 141 » » » nitidum 141 » » » robustum 141 » » » sphagni 140 » >^ » subfragilifolium 141 » enerve 57, 80 » ttt Falcata 109 falcatum 78, 80, 111, 112, 170 » fastigiatum 170 » flagellare 80, 132, 150 » flexuosum 55, 58, 73, 107 » » var. piliferum 71 » fragilifolium 136, 145 No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 18i Dicranum t'rigidum » fulvellum 80, 107, 110, » » var. nanuin » fulvum 135, 136, 137, » fuscescens 88, 184, 136, 139, 141), » » var. cirralum » » » congesluin 151, » geniculaturn » glaciale llo, 111, 117, 1-25, » gracilescens 94, » » var. flavescens » gronlaiulicuin 134, 136, 143, » var. jotunicum » heteromallum » » var. minus » hyperboreum 90, 98, » intermedium 134, 135, 148, 150, 151, » » var. acutilblium » » » mamillosum » lal)ra(l()ric'um 125, \'H), » longiroiium » majus 135, 136, 151, 156 162, » > var. capnode.s » » » conden.satum 157. » » » noglec'lum » » » orlhopliylluni » » » spadiceum 151, 15(). 158, » Mayrii » 3. Microcarpus » molle 1 (•('), » montauum 8(i, » » var. Ilaccidum » » pulvinalum Miihlenheckii 135, 13(1, 150, 151, 152. » neglectum 150, 151, 15S, » Sccl. Orlliodicraiuim » polyscluni » puuiilum » r()l)us(uin rugosum 134, 13)5, 13(», 1()7, » Saulcri schisli 111. 1 1^, » Schradcri >^ sc()|);iriiim 1 •''•">, 1 •">'"'. I-''', ■■' var. alpcslrc I "'•'. 188 1. H AGEN. [1914 Dicraiuim scopariuin var. luscescens 154 » » » inlegriroliuin 159, 164 » » » orlophyllum 1(54 » » » paliidosum 164 » » » recurvatum 164 » » » spadiceum 159 » » » subinlegrifoliuni 14o » » » lurfosum 159, 164 » Scottianum 4, 90, 185, 136, 137, 138, 139 » Sendtneri 135, 147 » spadiceiiin 158, 159, 160 » sphagiii 140 » ^^ var. Lindulatum 171 » spurium 135, 136, 173 » » var. pseudo-elatum 174 » squarrosum 35 » Starkei 78, 80, 110, 111, 114, 116, 117, 119 » » • *Blytlii 118 » » var. glaciale 118 » » » inlermedium 119 » » » molle 125 » » » robiistum 125 » » formå subdenticulatum 118 » slriclum 4, 90, 135, 136, 137, 147 » s I ru mi fe rum 86 » subalbescens 156 » lenuinerve 143 » torcjuescens 94 uncinalum 62 » undulalum 169, 170 » virens 83 viride 136, 137, 139 Didymodon 8, 10, 55 » cæspitosus 16 > luridus 88 Discelium nutlum 10 Distichium 6 > cajiillaceum 88 » inclinatum 88 Ditrichum tlexicaule 55 » homomallum 40 julaceum 44 Drummondia 11 Ephemerum 134 Eucamptodoii 7 No. 1] NORGES DICRANACEÆ. 189 Eucladium 7 Eudicranum loG, 137, 140 Fissidens imb'icatus 181 » strumifer 86 (ily[)hoiiiilrii.iin 11 (iongronia 78, 80, 85 X slruinilera 86 » var. scahrior 87 Grimmia cirrata 29 » monlana 70 Gymnostomum lapponicum lU Holodontium 79. 80 Ilolomitriiim 7, 8 Hylocoinium loreum 5;; Hymenoslomiim 7, 8 Hymenoslylium 8 » ciirvirostre 11 Kiæria 78, 79, 80, 109 folcala 111. 112 » » var. vaginans 114 » glacialis 111, 125. 1 4:^ » Starkei 111, 114 » » formå siibdenliculala 118. li'l » » » suhmainillosa 118 » » var. alpeslris 118, 12<), 122 » » » Blyllii 11."), 118, 12(>. 12:^ » » » » Ibrina porosa 118 » » » suhlævis 118 » » » iallax 118, 120. 1 22 » » » glacialis 118 » ' » laxirelis 11."), 118. 122 » ohlusula 11 C, 117. ]-2(), 12.") » riparia 118, 12:') Leiodicraiuim i:'.!;, i:;7 Leucoloma 7 » rohuslum 17.") Lyiu'odonliiim 90 Macromilriuin 11 Melzlerella 4S, 62 alpina 63 Metzlcria (»2 alpiiKi ... <>:> Mc'/lcria «;2 Microcar|)a'a 11" Mici()car|)iiiin .11" 190 I. HAGEN. [1914 Microcarpon 110 Microcarpuin 110 Microcarpus 78, 160, 110 Mnium cirralum 26 » horniim 5o » serpyllifolium 163 Nardia scalaris 40 Oedipodium Griffithianum 64 Oligolrichum incurvum 40 Oncophorus 3, 7, 78, 80, 102, 136, 137 » Hainbergii 115 » nigricans 94 » riparius 115, 118 » schisti 23, 24 » Wahlenbergii SO, 81, 84, 85 » » var. compaclus 83 » » » elongatus 83 » » » gracilis 83 » » » minor 83 » virens 45, 80, 83 » » var. serralus 83, 85 Oreas 9, 23 Oreoweisia ^ 8, 9, 10, 23, 26, 78, 89 » serrulata 26 Orlhodicranum 129, 136 Orlhotliecium rufescens 61 Orlholrichum 11 » striatum 53 Paraleucobryum 99, 137 » enerve 4, 5, 136 » longifolium 5, 73 Phascum 7 » curvicolle 31 Pheugodon 90 Pliyllogonium norvegicum 181 Pilopogon 7 Plagiolhecium elegans 53 » undiilatum 53 Pleuridium 31 > axillare 32 Pogonatum urnigerum 40 Pohlia 37 Polytrichum 37 Pottia jtilacea 44 Pseudephemeriim 30, 31 No. Ij NOIUiKS DICRANACEÆ. liU Pseudephemerum axillare 31 Rhabdoweisia , 8, 9, 10, 17, 7H » crenulala 20, 21 » crispata 17, 18 » denticulata 8, 20 » > var. acLilifolia 20 » fugax 8 » schisti 7, 23, 24 » slriata 17, 19, 21 var. subdenticulata 18 Rhacomilrium protensum • 53 Schlotheimia 11 Scytalina 78, 79, 80, 129 > flagellari.s 132 » monlaiia 129 » » var. ilaccida 132 » » » pulvinata 131 Seligera 7 Skollsbergia .S9 Slenoniitrium 11 Slereodon inij)onens oo Syinhlepharis 4 Syslegium ^^ Treinalodon 7. 178 » ainl)igiius 1 7>i » l)revic()llis 17S, 179 » elongalus 178 Trenialodonloideæ <>, 177 Trichosloniiim Woodii 12 Tridonliuin •'^ riota 11 Hrucliii 52 (•ris|)iila 52 » Diuiiiiiiondii •^2 Weisia 5, 7, >> cirrala 8, 29 coinpacla •'*' coiilrovorsa ■'*' » cri.s|)iila ^ » l'iigax var. sulxkMiliciilala 1"^ » loiigipcs 44 '•> nuicroiiala ' schisli 23. 24 » serriilala ']J viiidiila •■ * 192 I. HAGEN. NORGES DICRANACEÆ. [1914 No. 1] Weisieæ 7 Zygodon 11 » gracilis 11 » MoLlgeolii 10, 14 Distrihué le 13 oclobre 1915 IVIEDDELELSE FRA TRONDH.IEMS BIOLOGISKE STATION NR. 7 HYDROIDUNTERSUCHUNGEN IV BEITRÅGE ZUR KENNTNIS DER GONOPHOREN DER TUBULARIIDEN MII I r.\i-iii.N iM) i;iNi;i; 1 1.\ 1 1 K.i n HJALMAR BROCH DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1914. NR. 2 AKITETRYKKERIET I TRONUH.IEM 1915 \\'ahren(l der spateren Jahre sind durcli rnlersucluint(en besonders von (ioKTTK 19U7\ Haozf 1909, 1912 und KChn (1910, 191;)) unsere Kennlnisse und unser Verslandnis der Enl wickelung der Hydroidengonophoren bedeulend erweiterl worden Immer neue Arien sind milhin in die Unlersuchungen lierein gezogen, und man konnle demnaeii die N'erniulung liegen. dass jetzt. wo so viele Arten in allen lunzelheiten ausgeforsclil wor den sind, eine sichere (irundlage fur die Verwerlung der Gono phorenmerkmale in der Systematik herbeigeschallt wiire. Kuhn (1913, p. 226) der diese Frage kurz l)eruhrt, spricht als seine AnlTassung ans. dass die Xalur der (ionophoren als (irup|)en merkmal nicht so grundsalzlich zu verwerlen ist, wie dies von Seilen mancher Forscher heute geschieht. Wenn man auch erkannl hat, dass dem Vorhandensein oder Fehlen von Ireien Medusen kein systematischer Wert in dem Sinne zukomml. dass sic'h daianl" eine I-'amiiieneinleilung grunden liesse, so kann die Aushildung der (ieschlechlsindividuen doch manchmal (iallungen sehr naliirlich Irennen iso auch I^onnkvik 1S9 eineii King nnd isl allseitig von dem Enloderm umge- hen. Hierein geschiehl nun wiihrend der folgenden Entwickelung eine Anderung. Das Ektoderm spaltel an der Aussenflåclie des (ilockenkenis eine diinne, doppelle Epilhelschicht ab; das åus- sere Blall schmiegl sich der Innenseite des den Glockenkern umgehenden Enloderms in der Foriii eines Plallenepithels an; das innere Blalt, das auch in ein Plaltenepithel umgewandelt wird, hildel die iiussere Bekleidung der Ringwulst von Keim- zellen; beide Blålter wachsen apikal vor, bis sie den Spadix von dem Aussenektoderm und von dem iiusseren (umhrellaren) En- loderm Irennen. Indem nun die iinsseren Schichten des Gono phors sc'hneller heranwachsen, entslehl zwischen den heiden ekto- und 7 Hadialkanale. Hei allen (ionophoren, deien Aelinulalarve schon enlschlupfl isl, ^ver(len die Hippen und Hadialkaniile zuersl riickgebildel und konnen hier of'l giinzlich verschwinden ; dies Ijissl sich aber nur hei degenerierenden (lonophoren heohaehlen. — Wiihrend nun die Hadialkaniile heim ^^'eih(•hen der 'liihuhirid rc(j : die scha lenformige eklodermale Anlage wird schon sehi' fiuh xon dem Enloderm last vollig umgeben, das sich als eine einlache Zellen schichl zwischen dem ektodeiinaleu' (ilockeidvand beobachlen. lin Lanfe der spiileren Enlwickelung aber, nnd besonders dann wenn die eigenlliche Larvenenlwicke- Uing vor sich gehl, nimml die Glockenhohle besonders auf Ko- slen des Ektoderms des Mannbrinms wiederum erheblich an Grosse zu ; sie isl aber auch wiihrend dieser Zeii nichl in Schnil len besonders auniillig, da sie von dem Embryo fasl vollig aus- gefiilll wird. Das a/7j/;/Y/-(ionophoren verdanken wir HoNNKViK U^^^*^ ^iiid 1899). Sie sind aber ieider elwas kursoriseh gehallen und ausserdem naeh weniger gut konservierlem Malerial onlworfen, und des^vegen konnte Kuhn (191;), p. 1S9 aueh niehl mil Sieberiieil l'eslslellen, zu welcher seiner (ionoi)borenlypen die L«/77/j/Y/-Gonophoren gezogen werden miissen ; er spiichl als seine Vermutung aus, sie seien zu den (h yptomedusoiden zu reclinen. Honnkvik (1r(t-i\oui)\)hoven ausserbaib der Keimzellen nur zwei Zellen sehieblen xorlindel, namlieb eine innere einlache I">nl()derm sdiichi inid ausserbaib dieser das Aussenekloderm des (iono phors; keine subumbiellare KkUxlermsebicbl lassl sicii nacii BoNNEVii; spiiren. l](>ri]i}}<)V})h, p. -I.")7 bes('hri('i)en und in seine (lallung Monocduliis eingereihl. VAnc eingeliende Besebreibung der Arl wird spiiler von S\vi:\ ANDin l'.KH, |). () gebelerl, der sie im Trondbjemsrjorde geCunden und als unbekannl aufgefassl bal; er leihl sie unier dem Xamen Ldni})ri\ii\u>i}ihii jir<)ii)ldii(licd in genau derselben Weise wie bei den beiden bisber bebandelten Arien \()u Tiihiildrid. Die abgespalleue ekloderniale ' l'iu' die ji't/iLJc Arl l'ociiltiiutln riilildiis I'aiii;.". 12 HJALMAR HIU)(:il li)14 Anlage schiel)l das luilodenii \ov sich xor mul lies^l l)al(l iTal". IV, P'ig. l()t als eiii aliseilig abgegrenzlcr Zelienkomplex zwischen dem Ausseiieklodenn und dem Knloderm an dem A[)e\ des jungen (lonopliors. Bald schiehl sicii aber eine einfache Zellen- schicht an der iiusseren Seile des (llockenkerns entlang von dem Entoderm hervor (Taf. IV, Fig. 17); die^ie Schiehl wachsl nichl apikal zusammen, sondern es hleii)l immer, wo dei- (iloekenkern an das Aiisscnekloderm gren/.l, ein kleiner rundlieher Haum apikal iibrig. Der (ilockenkern nimml bald die gewohnliehe vSehalentorm an und bedeckl den sich zentral vorschiebenden enlodermalen Spadix wie eine Miitze, die wahrend des Wachslums immei" tiefer wird (Taf. IV, Fig. ISi. Die zwischen dem (ilockenkern und dem Aussenekloderm hervorgedrungene Enlodermschichl isl von ziemlich grossen Zellen aufgebaul und erinnert uns in den Pråparalen sehr slark an das F^nloderm der Polypentenlakeln. Keine Andeulungen von Radialkaniilen lassen sich wiilirend der ganzen (ionophorenenlwickelung wahrnehmen. Fs isl dagegen moglich, dass man die Zellenanordnung des uml)rellaren Enlo- derms an der Spilze der (iono[)horen (Taf. IV, Fig. 19 1 als die lelzten Spuren eines ehemaligen Ringkanals ansehen darf. in dem eklodermalen Glockenkern Irill eine DilTerenzierung der Zellen wahrend der Fnlwickelung der (ionoj)horen zu Tage (Taf. IV, Fig. 18). Die Keimzellen sammeln sich auch bei Conj- mnrpha (jroenlandiva in einer breilen ringformigen Zone um die mittleren und proximalen Parlien des Spadix an; an der Aussen- seile dieses Ringes und noch deullicher niiher der (iono|)h()ren- spilze reihl sich das iibrige Glockenkernepilhel in zwei einfachen Schichlen ein, die dem subumbrellaren Fkloderm der eumeduso- iden (ionoj)horen enlsprechen. Fine Glockenhohle komml da- gegen wahrend der (ionophorenenlwickelung nichl zum \'or- schein. — Die (ionophoren sind bei (^oriiiuorpha (jrocnldndicd in beiden Geschlechlern gleich. Nur dringl das Keimei)ilhel wahrend der luilwickelung der (ieschlechlszellen beim Miinn- chen friiher als beim Weibchen zwischen dem S])a(lix und dem subuml)rellaren Fpilhel der (ionophorens|)ilze vor. Die (jonophoren der T u 1) u 1 a r i id e n sind in syslemalischer Riicksicht von grossem I nieresse. Sthchow (1913, p. oG) behåll in den Tabellen seiner neulich erschienen Arbeit iiber die Hydroi- den Oslasiens das alle Gallungsmerkmal freie Medusen im (iegen- satz zu sessilen (ionophoren durchaus bei. Honni.vm: 1S98> hal schon friiher die /.a/n/>/-a-(ionoj)horen als (iatlungsmerkmal her- Xr. -2 1 1 Y I ) K ( ) 1 1) i] N )• i: M s r c 1 1 r N (; i : x . i \' 13 vorgeliobfii, uihI Iviiin ]1M.*>, |). "iiid scliliessl sicli ilir an, indein vr die 'rreiinung zwisclien Ijiuijird und Corymorphd aiilVechl- hiill; die erslere (iallnng soli civplonuMiusoidc (lonophoren, die lelzleie dagt-gen IVeie Mednsen heixorsprossen lassen. Hier/u isl aber zu henierken, dass SriiCHow litl2, p. :\,]'i)^ bei C.orij- niorphd luirdnriisis Loman, die er deswegen zu der (iallung Aiiuilthdcd zielil, sessile Medusen oder naeli Krnxs Tenninologie euniedusoide (ion()|)li()ren leslgeslelll hal; sololie werden auch \on li().\.\K\'ii-: ilSt>i), p. "j:') l)ei C.orijiiiorphd Sarsii Stkhnstiup angegeben, wahrend die (ion()|)horen bei llonjinorplid (/Idcidlis M. Saks nacb 1>()Nm:\ ii-: 1. e. nocli reduzierler sind. \\'enn w'w nunnieJir eine solche generische Trennung zwi- sclien Arien mil euniediisoiden und ervplomedusoiden (ionopho ren bei Tiihiildiid dureliluliren wolllen, so iiiiisslen folgericlilig die Mannclien von 'iuhiildrid r<'f' ('.dmpdiiuldrid it>n}pr('ssd (",i .\kk. Ks erhelll jedenlalls aus allen l'nlersuchungeii, dass man die Merkmale, (Wc ans der (Ionopho renenlwickelung zu bolen sind, iiicbl als ('ialtun,i;snu'ikmale bennlzen darl'. VAuv Zusammenlassung xon diesen und iilleren (ionophoren studien bei noidischen Tubulariiden leilel uns zu dem lU'sullale, v, Vol. XIIi l,ondon. ]5kh\kh, AhruKO. 1!»14, Bcitraj^ zur KiMintni.s der II vdroniediiscn. Ztitschr. wiss. Zool., Hd. 111 Leipzlj^. BoNNKVji;, Ki'.isTiNi:, 181»8, Zur Systematik der Hydioiden. Zeitschr. wiss. Zool.. 15(1. ().'5 Leipzii* — 1891t, Hvdroiden. Norske Nordhavs P^kspedilion 187t; 1878, No. -2(3, Christiania. Hiiocii, 11.1., l!»()i). Die Hvdroiden der ai ctisehen Meere l-"aiina Arclica, Hd.V Jena. Dkls.max, II. C. Unj, Cber die (lonopiioien von Ilydiactinia eehi nata Zool. Anzeig., Bd. o7 I>eipzig. (liAi'.i), A., 18i>9, Sur létiologie du (lampanulai ia calyculata llincks. (^oniptes rendus Soe. Hiol., T V) Paris. (ioKTTE, A., 1!»07, Veri^leichende Knlwickeluni>sf^escliiclite der ("leschlechtsindividuen der Hydropolypen. Zeitschr. ^ wiss. Zool.. Hd. 87 Leip/.ij^. IIadzi, .1., 1!»(»9, Ontoi*eneza i filoi^eneza hidronieduze. (Hada .luf*oslav. Akad., Knj. 17!) Zai^reb. — — llti2, Jos o ontoi^enezi i filogenezi hidiouieduze. liada Jugoslav. Akad., Knj. 190) Zaj»reb. IliNCKs, Tii., Lsii.s, A History ol the Hritish Hydroid Zoophyles. London. Klhn, .\., iiilO, Die ICntwickelun«* der (leschlechtsindividuen der Ilydroniedusen. Studien zur Ontogenese und Phvlof*enese der Ilvdioiden II. Zool. .lahrb.. .\nat. Hd. ;!0 Jena. — »— 191.}, Entwickciun<4s<4eschichte und Verwandtschalts- bezichunfJcn der Hydiozoen. I. Die Hydi'oiden. Krsfebn. und r'ortschr. Zool. Hd. 4) Jena. StivChow, E., 1912, Hydroiden derMiinchener Zoolof^ischen Staals sanindunj^ Zool. Jahrb., Syst., Hd. 32 Jena. — >'— 1913, Hydroidpolyjien der japanischen Ostkiiste. II. Tcil: Caniijanularidae, Halecidae, Laloeidae, C.anipanulinidae und Sertularidae, nebst Krgånz- uni*en zu i\vn Athecata und Pluniularidae. Abh Akad. Wi.ss.. III. Sui)pl.Hd. Munchen. Swk\.\M)i:k, g., 1904, Cber die Athecaten Hydroiden des Dront heinisljordes. Ki>l. norske Vidensk. Selsk. Skr. 1903) Trondhieni. Erkiårung der Abilciuiigen: .Mie Fijiuren sind mit Hille des AnHKschen Zeichenapparats i^ezeichnet I'^ii^. 1 7. 'I'ubuliiria rcfialis '^ . Tafel I. Fij^. 1. Erste Vorwolbimu der zweiblallriijien (lon()phorenanlai>e . X 300a Nr. 2] HYDHOIDLNTERSUCHUNGKN. IV 17 Fif^ 2. Lånjfsschnitt durch ein fortf*esch rittenes Glockenkernstadium X 300 j. Fif^. 3. (ilockenkcrnhildun.Li und Vorwuchcrn des l-lntodernis (X 130). Fig. 4. Heranw;K'lisen der Hadinlkanale und des Spadix (X 130). Fig. 5. Quersehnitl der jungen (ionophorenknospe in der Milte der Keimzcllenzone (X 300^. Fig. (). Junges Gonophor. a. Medianer r.angssclinitl; keiner der Radialkaniile ist in seiner ganzen Liinge geliolFen 'X 130). b. Quersehnitl desselben Sladiunis X 130;. Tafel II. Fig. 7. Quersclinitl dureh die Milte eines allen (i()no{)hors mit reilem El (X 130). Fig. 8 — 10. Tubiilarid rcgalis cf. Fig. 8. Ersle .\nlage des (llockenkerns .< 300). Fig. 9. Rindringen des (iioekenkerns und Vorwuehern der Entoderm- Janielle (X 3001 Fig. 10. Langssehnitt eines Cionopliors niillleren Allers; der Schnilt liegt geråde neben der Medianebene < 130). I"ig. 11 — 15. Tubiilarid iiidiuisaQ . Fig. 1 1. Ijndringen des (iioekenkerns und Heranwaelisen der Radial- kanale (X 300,,. Fig. 12. Anlage der (iloekenlinhle und NOrdringen des entodernialen Spadix (X300). Til le 1 III. Fig. 13. Langssehnitt eines jungen (ionojjliois mit l'adialkanalen und Hingkanal >' l.'iO . Fig. 11. Quersehnitl eines elwas alleren ("ion()i)h()rs mit Hadialka nfden, ilie in IU"iekbi!dung begrillen sind ■ 1.30). Fig. If). Langssehnitt dureh das Tenlakelrudinienl eines alten ("iono|)hors (X 300'. Tafel IV. Fig. liil'.t. ('.(>rijnu)r/)li(i (/rocniaiulica. Fig. H). I\indringen des (iioekenkerns X 300 . Fig. 17. Vorwuehern der Lntodermlamelle < 300 . Fig. 18. Medianer Langssehnitt dureh ein weibliehes Cioiiopiior niit subumbrellarem I-Zkloderm 1.30. i''ig. ]!». L;ingssehnill dureh den .\pe\ eines alten maniiiiciu-n Cn* no|)hors .300;. Hydroiduntersiichiingen I V. Taf. I. 1^^^ li^-f^^ () a ^^^^^ I) o finiili fjr. Hydroidiintersuchiingen I V. Taf. II. t .•• // 10 l:r...l, .,. Hydroidiintcrsuchiuigen I V. Taf. III. 15 ly II Jlriicli f/r:. Hydroidiintersiichungeii IV. Taf. IV. 16 17 lintcli ije:. IS 19 MEDDELELSE FRA TRONDHJEMS BIOLOGISKE STATION NR. 8 UBER DAS VORKOMMEN VON BROM IN ORGANISCHER BINDUNG INNERHALB DER TIERWELT VON CARLTH. MORNER DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1914. NR. 3 AKTIETRYKKERIET I TRONDH.IEM 1915 Såmtliche bisher bekannlen Falle von animalem Vorkomnien organisch gebundenen Broms betrelTen niedrigslehende Meeres- tiere.^ Die friiheste, sichere Angabe hieriiber^ durfte die G. Nadler's im Jabre 1861 ^ sein, die sich auf die organische Geriistsubslanz, Spongin, im «Badescb\vamm» bezog. Unsere diesbeziiglicbe Kennlnis isl seitdem betracbtlich erweiterl worden, so dass wir gegenwartig mil folgenden beobachleten Fallen von derartigem Bromvorkommen zu rechnen baben: 1. In Ger iists iibs ta II zc n. a) Bei Spoiu/ieii. b) » Anthozoen. c) » Anneliden. 2. In der Purpnrdri'ise bei Schnecken. 1. Brom in Geriistsubstanzen. stels isl aiich .lod, sowie meislens auob ("Jilor, in dem bromballigen Malerial nacbgewiesen worden. a. Spongien. Seil Xadlkus Zeil sind einige Nveilere Kilabrungen durcli die Unlersucluingen Hundksiiagkn's binzugekommen. Die 1895 verofTenllicble Arbeil ' dieses Autors bebandell haunlsMcblicIi 'Jod orf»:inisch j^fhimdon) ist da^cjicn hekannlluli aiuli Ihm hohercn 'ricrcii, einscliliosslic-li dos MenscluMi in dem 'riiyreofilobulin der Scliihhhiisf naclij^cwicscn worden. - Anl' (ia.s N'orliandcnsein von Hroni \vie aiicli .lod in Mcer- scliwanmu-n hal IIi:hmhsi.u:i)T - olnu' sirli aid" die l-"iajic der liindiin;.{s- wcisc ein/.ulassen weit fridier hinf^ewiesen v,Ann. d. IMiys.. l\)'»<5ondorlls. lid. se, I,s-J7. S.(;-_>7). •' Inau^uraldiss. Zriricli lii-feral in .lalire.shef. ii. d. I'ortschr. d. Chein. I'iir ISCJ, S. (".4 . ' Zeitscln-. I', an^^ew. Ciieniie. .ialir;^. isM.'i. S. IT.'i JTf,. CARL TH. MORNER. [1914 und ausfiihiiicher den Gehalt der Spongien (des Spongins) an organisch gebundenem Jod\ beriicksichtigt aber auch in gewissem Grade das Vorkommen von Brom (und Chlor), in organischer Bindung. So wird angegeben, dass 3 westindische Arten ^ (ausser 8 — 14 °/o Jod) Brom und Chlor, insgesamt 1 — 2 ^/o, und einige Arten aus dem Mittehiieer-^, ausser Spuren von Jod, «niclit geringe Mengen Brom und Chlor » entliaUen. Ein Versuch, brom haUige Spaltungsprodukte aus dem Spongin zu isolieren, wird nicht erwåhnt. b. Anthozoén. Diese sehr umfangreiche Tierklasse zåhlt mehrere Unter- abteilungen, von denen nur diejenigen, welche ein wohlenl- wickeltes, organische Stiitzsubstanz enthaltendes Skelett autweisen, Gegenstand einer Priifung in der fraglichen Hinsicht(d. h. betreffs des Gehalts an Brom, event, anderen Halogene, in organischer Bindung) gewesen sind. Am besten diesbeziiglich studiert ist die Gruppe der Gor gonacéen (Hornkorallen). Das Skelett ( axis ) besteht seiner Hauptmasse nach aus albumoidartiger Substanz (Gorgonin), letztere stets elwas, bisweilen in reichlicherem Grade mit Mineral- stofFen (Kalziumkarbonat, phosphat usw.) inkrustiert, die durch Extraktion mittelst verd. Siiure entfernt werden konnen. Eben dieses organische Skelett der Hornkorallen hat, aus einem be- stimmten Anlasse, nicht geringe Aufmerksamkeit seitens der Chemiker auf sich gezogen. Noch im Jahre 1881, \\o Kruken- BERG Analysen derartigen Materials veroffentlichte, enthielten seine Mitteilungen nichts sonderlich Interesseerweckendes. Einen prinzipiellen Unterschied der Zusammenzetzung hatte K. zwischen Gorgonin und anderen bekannten Albumoiden, z. B. denen von Horn oder Schildpatt, nicht entdeckl. Erst 1896 teilte Drechsel die bemerkenswerte Entdeckung mit, dass das organische Skelett einer von ihm untersuchten Hornkoralle des Mittelmeers, Gor- (jonia Cavolini, Jod, in organischer Bindung, enthielt, und zwar ^ In dieser Hinsicht verweist H. auf Vogel jun. (= August Vogel), der 1848 seine Untersucliung publiziert hat. als einzigen Voigånger. Tatsache ist jedoch, dass, abgesehen von Fyve, der bereits 1819 (Edin burg phil. Journ., Bd. 1) die Aufmerksamkeit auf den Jodgehalt in geros- tetem Badesclnvamm((^S/>on(//a iistco). als Heilmittel bei Struma angewandt) gelen kt hat, Croockewit (Ann. d. Cliemie u. I^harmacie, Bd. 48, 1843) 5 Jahre vor Vogels IHiblikation strikte Bewcise fiir das Vorkommen des liJadeschwamnijods in organischer Bindung mitgeteil hat. - Aplijsina spcc. (wahrscheinlich compressa), Lujfaria cauliformis und Verongia plicifcni. ^ Die Anzahl der Arten und die Namen derselben nicht angegeben; einzige ausdrucklich erwåhnte Art: Aplijsina aérophoba. Nr. 3] UBER DAS VORK. VON BR. IN ORGAN. BINDUNG. O in einer Menge, die bis auf ganze 7 ^ o angegeben wurde.^ Auch organisch gebundenes Chlor — gut 2 ^/o — glaubte D. in dem- selben Gorgonin gefunden 7a\ haben. Wahrend der Jahre 1901 bezw. 1905 veroffentlichten zwei amerikanische Forscher, Mendkl und Cook, ihre Untersuchungen an neuen Arten (insgesamt 13 St.). In såmtlichen fanden sie Jod mehr oder weniger reichlich vertreten; Mendel hatte aus- serdem Chlor (1 — 3 "o) gefunden — alles in organischer Bindung. Indessen giebt es ja im Meerwasser, in dem die Tiere sich aufhallen, noch einen dritten Vertreter der Gruppe der Halogene, nåmlich Bromr Nachdem das Vermogen der Hornkorallen, das Jod des Meerwassers aufzunehmen und sogar im hohem Grade zu konzenlrieren und weiterhin auch Chlor daraus aufzunehmen, nachgewiesen worden war, musste es, a priori, eigentiimlich erscheinen, ^venn dieselben Tiere das dritte, nahestehendc Ele- ment, das Brom, vollståndig verschmåhen solllen. Zu dem Zeit- punkt (1906), als Verf. an eine systematische Cntersuchung des Halogenvorkommens in Hornkorallen heranging, fehlte es gleich- wohl an jeder positiven Angabe iiber Brom als konstituierenden Bestandteil des organischen Skeletts bei Hornkorallen (im Gor- gonin). Ja, noch mehr! Es lagen bestimmte Angaben sowohl von Mendel (betretTs 3 Arten) als von Cook (betreffs 10 Arten) vor, die einmiitig besagten, dass ungeachtet hlor ■ — 1 bis mehrere "o belragend — all/.u hoch ausgefallen sind (in Wirk- lichkeil handelt es sich nur um ein oder ein paar Zehntel ° o). Meine Untersuchungen betrelTs des Halogenvorkommens ^vurden spiiter auch auf andere Gruppen von Anthozoen — Pennatulacéen («Seefedern »), Alcyonacéen und Anti- pathidéen — ausgedehniJ Auch bei diesen Tiergruppen (ins- gesaml wurden lo Arten unlersuchl' wurde das Vorkommen von organisch gebundenem Brom (0,38 — 1,89 'Vo) in dem organischen Skelelt (^ausgenommen bei 2 St. exzeptionell jodreichen x\nti pathidéen) feslgestellt i^vergl. die Tab. II am Schluss!). Das Vermogen der Anthozoen, die ihnen als Ionen im Meer- wasser zuganglichen Halogene in ihr Skelett aufzunehmen und in organischer Bindung festzuhalten, ist also nunmehr in reich- licher Ausdehnung nachgewiesen. Bemerkenswert ist dabei, dass diese Halogenaufnahme der Hauptsache nach geråde die beiden Elemenle, Jod und Brom, betrifft, deren Gehalt im Meerwasser ganz unbedeulend ist, wiihrend von der reichlichen Chlormenge im Wasser nur ganz unbetråchtliche Quantitåten aufgenommen werden : Bc'olKichteter Maximalgehalt in (lorgonin Jod 6,9 o/o Brom 4,2 » Chlor 0,3 » - Bis zu einem gewissen Grade herrscht also umgekehrte Proportionaliliit (,vgl. die Tabelle iiber den Halogengehalt des Meerwassers oben S. 5, Anm. 2!). In allergrossterlviirze sei nun iiber eine spiitereUntersuchung^ des Verf.'s berichtet. Nachdem einmal das Vorkommen organisch gebundenen Halogens im Gorgoni.n festgestellt worden war, war es eine interessante Aufgabe, wenn moglich eine Vorslellung davon zu erhalten, in welchem oder ^velchen Atomenkomplexen das Halogen zuniichst enlhalten sei. 1 Zeitschr. f. physiol. Chemie, Bd.oo (1908), S. 77— 83. 2 Zeitschr. f. physiol. Chemie. Iki.88 (1913), S. 124— 154. Nr. 3] UBER DAS VORK. VON BR. IN ORGAN. BINDUNG. 7 Was Jod betrifft, so erhielt bereits Drechsel, bei Hydro- lysierung von (ioigonin mit Bariumhydroxyd, in sehr spårlicher Menge, ein jodreiches, krislallisierendes Produkt. Er bezeichnete es als ' Jodgorgosåure- und erblickte in ihr eine Aminojodbutter såure — eine Annahme, die spåter als unrichtig befunden worden ist. Durch Henze's und auch Wheeler und Jamieson s fort- gesetzte Untersuchungen ist es nunmehr festgeslellt, dass die bei Bariumhydroxydhydrolyse erhåltliche, jodreiche Substanz, Drechsels Fundort Qualit. Priifung auf Br HalogHii^ehalt O/o'" J Br Cl 1 Fam. 1. Dasygorgidae- Fani. 2. Isidae Isis hippuris L. positiv 2,03 2 » polyacantha Steenstr. — » 1,58 0,74 0,10 3 Fam. 3. Primnoidae Primnoa lepadifera L. Norwegen (Trondhjem) » 0,12 3,76 0,08 4 ' verticillaris L. — » 0,05 2,94 0,07 .') a Fam. 4. Muriceidae Muricea muricata Blainv. Westindien (St.Barlhelemy) » 0,80 — — b . Westindien •■•> 1,06 — — 6 Paramuricea placomus L. Norwegen (Trondlijem) » 0,25 1,18 0,11 7 Fam. 5. Plexauridae Eunicea asperula Val. Westindien » 1,25 3,70 0,12 8 >' Ehrenbergi M. A. S. — » 1,72 4,20 0,31 9 » laxispina Lamk. Westindien St.Barthelemy) » 1,45 2,86 0,29 10 » plantaginca Lamk. Kalifornien » 1,03 — - 11a succinea Esp. — » 1,06 2,89 0,21 b » » Westindien (St.Barthelemy) » 1,04 3,02 0,10 12 > Tourneforti M. Edw. — » 1,50 — — 13 » species? — » — — — 14 Plexaura adusta^ Westindien St.Barthelemy) » 1,55 — — 15 » antipathes K611. » j) 0,88 3,50 0,14 16 >' flexuosa Lmx. Florida » 1,23 3,47 0,28 17 > homomalla Esp. — » 0,84 3,65 0,12 18 » intermedia K611. Westindien St.Barthelemy) » 1,34 3,05 0,17 li) > nodulifera Lamk. " » 0,74 3,02 0,38 20 porosa Esp. Westindien St.Barthelemy i » 1,03 — — 21 sufTruticosa Dand. Java » 0,58 — - 1 Die 'Familien kommen in der Keihenfolge vor, wie Alle Zahlen heziehen sich auf Trockensubstanz. "■^ Material von dieser Familie hat mir nicht zu (iebote s Sammlungen des Reichsniuseunis, Stockholm. sie von Studer angegeben gestanden. Nr. 3] UBER DAS VORK. VON BR. IN ORGAN. BINDUNG. 15 Nr. Artbezeichnung Fiindort Qualit. Priifung auf Br Halotjengehalt o/o .1 Br 1 Cl 22 a Plcxaurella dichotoina Esp. — positiv 0,12 1,07 0,06 b » » Westindien St.Barthelemy 0,11 0,96 0,(Ji> 23 Fam. 6. Gorgonidae Gorgonia'^ verrucosa Pall. — „ 6,92 1,62 0,17 24 » Cavolini v. Koch Neapel » 5,49 1,98 0,16 25 » graiuinca Lamk. — » 5,58 1,31 0,12 26 a » acerosa Ehrbg. Florida, Key West 0,90 0,66 0,04 b y> 2 Westindien St.Barthelemy^ 1,53 0,82 0,04 27 a > setosa Esp. Florida, Key West ,, 0,77 b » » » » >' 0,70 0,59 0,18 28 » bicolor Val. — » 0,23 0,88 0,05 29 » citrina Ksp. Westindien St.Barthelemy 0,79 SO I)innata O. F. M. Schweden Bohuslan 0,02 31 » petecliizans Pall. — ii,(;i — 32 punicea Val. — » O.l'O — 33 Lcptogorgia'^ purpuracca Pall, — 0,28 2,61 0,11 34 rigida Vcir. Nicaragua, Heal ej o ..,24| 0,99 0,05 3") a Lophogofgia paliiia l'all. — » 0,07! 2,59 1 ' 0,11 b - (),()S 2,30 (I.OIt c » » Kapkolonie. Port l-:iis:il)rtii (),(i;> ' lii riltcrcr /.i'il wiirdc die ^rossc Mflir/:ilil \i>ii (i<>rn<>ii:icrcn zil finer ricsfUf^rosM-ii (ialliiii^; (iori^iiDJa, \iTciiiit{i. Spfitcr sind d:irMiis inclir dilTrrcn/icrlf tnid hiiimifji-nf ('■riippcn ;nis;;rscliicdcn wordrn I'riinniiii. I'.unicf:i. I'li-\;inr;i u. ;i. ni. I);is ,\rl<'nm;iliTi:il, d;iN lilcr iinniiT tiorli nnici- dri- ( ;iir;;()ni:i (i.ill iin;; .iiir^ii-ITdirl wii-d. isl dcninin-li niii-li si'lir lii'lrroncn Docli lioiincn d:ii-iii /wci klrlMrri' (ii'iip|>rii von <-in;indi-i' sclii- ii:dn' slclii'iidcr .\rl<'M iintt'rsi-liicdcn wnrdi-n. nilndit-li tcils ('■<)r;;<>iii:i Cavolini, ^raniinr:i inid \ (Tiiu'Dsa. Icils (ior^onia accnisa und sclosa. W'as nhrin l>lfil>l isl t'ini- «'\(|nisii lirliTo i^cnc SaniinhiM};. '' Das rrat{licli<' Malt'rial isl iinit'r der ItcncnnnnK IMemnornia pinnala I.anik \v\ni>s anf (ii)r;;<>nia ai-crosa l-'.lirlin. zii hc/ichrn " Dir licidcn hier anr^;^•n^lnlnlt•n .\rln riiiandcr \ crsiOiifdcn nichi In nfdnT Wcisc \ci'«;Midl 16 CARL TH. MORNER. 1914 Nr. Artbezeichnung Fundort Qualit. Priifung auf Br Halo^engehalt ^0/0 J Br 1 Cl 36 Rhipidigorgia tlabellum L. Westindien positiv 0,45 0,37 0,05 37 » verricLilata Ellis » » 0,62 0,75 0,04 38 Xiphigorgia anceps M. Edw. Florida, Key West » 0,96 0,23 0,17 39 Fam. 7. Gorgonellidae Gorgonella sarmentosa Lamk. Neapel » 0,12 1,98 0,04 40 Ctenocella pectinata Pall. Ostindien » 2,21 0,66 0,16 Xr. 3] UBKR DAS VOUK. VON BR. IN OUC.AN. BINDUNG. 17 Tal) II Aitbt'zt'ii'linuni l*'uii(loii Qiialit. l'rufiinj^ :uir I5r Halogoijj-elialt .T ! Br ! Cl 1*(.' n n a t u I a pliosphorea L. P e n n a t ii I a horealis Sars \' i rjL^u la r i a iiiii-abilis Lamk. l'a vo II a ri a fiiimarchica Sars 1" 11 11 i c II 1 i n a ([uadraiiLiularis Pal 1 1 a 1 i p t c r i s C.lirislii K. ii. 1). K o p iio !)(' le m n o ii slcllirfriim O. 1-". M. r m hc 1 1 u 1 a ciicrimis L.) ("-iivici- P a r i s i s laxa Verr. Mol i to (I c s Dchraroa Vci-r. A 11 1 i |)a I 11 es nrctica Lulk'ii \ iili pa til es six'cic's? A 11 1 i |) a I 11 es species ' ( '. i r r i p a 1 1 1 e s spiralis Hlaiiiv. A la e li no pa t li es erieoides I-Lsp. S( liwedeii IJoluisIaii Xorwei^eii Sehwedeii Holiuslan Xorwej^eii Ox fjord Sehwcdeii Holuisliin) Norwej^cii Ti'oiuiliji'iiitjoni, Xorwei^cii Sv(lvaraii''er Sehwedeii P)()huslaii Danemark Ska.i^en Nordl.l-jsiiieei .lapan I'oriiiosa Manila ("i ion la Ild Skarniiil i posili\ negativ 11,02 — 0,1.") 0;i7 0.10 Spiir, — I — 0,-20 ' — 0,08 — — 0,13 1,89 0,1;; 0.20 1,51 0,11 21 1.. •>«(). os O.O.t' (1.14 ll.ll'.l O.lol — I - i.T'.i (),;;s(i.p_' o.Hi; i.r.;io,7.'{ .-.,!.-. o.i;; i;.l I o.tis a3 ' 3 o oj ^ o o OVERSIGT OVER VIDENSKABSSELSKABETS OLDSAGSAMLINGS TILVÆKST I 1914 AF SAGER ÆLDRE END REFORMATIONEN AF K. RYGH ri)(i. Al- TH. PETERSEN DET KGL. NORSKE VIDENSKABERS SELSKABS SKRIFTER 1914. NR. 4 AKTIETRYKKERIET I TRONDH.IEM 19Kb Ved K. Ryghs død forelaa fra hans haand oldsaksamlingens tilvækst 1914 katalogiseret til nr. 11266 i, og den til trykning be- stemte tilvækstfortegnelse utarbeidet fra no. 1 — 64. Resten av til- væksten (nr. 11266 k — t) er derfor katalogiseret av undertegnede. Med hensyn til den del av tilva^kstfortegnelsen som Rygh ikke vandt at utarbeide til trykning, saa er denne va^sentlig en utskrift av protokollen. Jeg har i regelen ikke vovet at forandre eller utelate noget av protokollens tekst, skjønt denne ikke altid fore- ligger i en form, som av Rygh selv var bestemt til trykning. Dette gjælder navnlig flintfundene, som i de av Rygh utgivne fortegnel- ser i regelen er et sammendrag av protokollens mere ulførlige beskrivelser. Kun paa et par steder er en feilskrift rettet, en helt uvæsentlig del av beskrivelsen utelatt eller en tilføielse gjort. Trondhjem ""A 1915. Th. Petersen. 1. økse al" sten med skafthul af formen R. 28. Forsiden danner en kjøl efter midten nedenfor skafthullet. Noget usym metrisk, idet hullet er lidt nærmere den ene side, og den ene smalside er sterkere hvælvet i læMigderetning end den anden. Porfyragtig stenart, grønlig graa med lyse spetter. 15 cm. lang, ■) cm. hred ved den svagt huede egg, (5 cm. tyk over hullet. F. under jernhanearbeide paa Kolstad i Leinstranden, c. o fod dybt i en lerbakke, som helder mod SØ. (10931). '>. Henimod 100 stkr. flint. Deriblandt er adskillige flek- ker, tildels meget brede, og brudstkr. af saadanne. Nogle af dem har gode egge og har vist været brugt som knive, og nogle viser indhugning i kanlerne for skjeftning. P]t par skivebor, en afslidt, mindre skiveskraber, en flekkespalter, som godt kan opfat- tes som en tvereggel i)ilespids. en flekkepilespids og en Ivilsom bladformet. Hertil kommer en tvilsom brikke af sten. hvælvet j)aa begge sider, :>,:; cm. i tverm., som dog mulig kan være en naturdannelse. F. mellem Ljøvik og Oterhalsen paa (iossa i Akerø i nogle store sanddyner, hvor flinterne ligger oppe i dagen efter slerke regnskyl. Herfra er ogsaa tidligere ind- kommet llinlsamlinger. Ligesom nr. 8 indsendt af hr. bogholder A. L. Kringstad 10982. 1098(;}. 3. Økseformet stykke af sandsten, som antagelig ei- al op- fatte som en ufærdig økse. 18 cm. langt, oventil 5X4 cm. i tverm. De lo bredere sider slebne og hvælvede mod eggen. — En mange kautel 9 cm. lang skifrig sien. Næ'r en skarj) kant er fra to sider boret ind hul, som modes i næ'sten ret vinkel. Hullet ikke fuldl 1 cm. i Iverm. Antagelig et søkk. Skal være f. under grofle gravning c. 'V4 m. dvbt paa lergrunden paa SI u la as i l'iaMicii l()i»88. 109S4). 4^. Dolk af hvidgraa flinl, luernu'sl af Ibrnu'n H. Hl. men med jevnere overgang mellem skaft og blad. 1*^1 slykke af odden, c. 5 cm. langl, mangler; nu 1(1 cm. lang, hvoraf 7 cm. paa skaltet. Bladel indtil 4,.-. cm. bredt. Godt huggen. l\ |)aa Hratsel paa l^rlvaagoen. \'alsol jordens herred i Au re ved brydning av nyland, forst opdaget i gruset ved gjenkastning af grofter, men autoges at have ligget i det ovre lag i smaastengrus. Stetlet er c. •••• m. o. h. og 1 To m. fra stranden. Sterk stigning fra stranden, men Hadere, hvor dolken fandtes I(iiHl '. 4 K. RYGH [1914 5. En slor klump af flint, 14X11 cm. i tverm., med nogle afspallningsilader, en mindre klump og en kjerne, som kunde Ivde paa forsætlig tildannelse, og en liden knude. F. i indmar- ken paa Vest ad i Bud (10943). 6. Nogle stkr. flint, sterkt afskurede. Et synes at være brudstk. af et slebet redskab (en økse?). Ligesom et par tidligere indkomne samlinger f. i fjæren nedenfor prestestuen paa Sandø i Akerø, Romsd. (10950). 7. En større samling flintstykker, hovedsagelig bestaaende af smaa, sterkt afskurede stykker. Nogle faa synes at have havt en tilhugning i kanterne, ogsaa den nu meget afslidt, som om de var bestemt til skrabere. F. paa Sandø i Akerø, ligesom en tidligere indkommen samling (nr. 1085S) opsamlet paa landeveien, hvorhen de antagelig er kommen fra et grustag nær kirken (10951. 11235). 8. Kjerne af flint med tresidet tversnit og skarp kant til den ene side, indtil 7,5X5,0 cm. i tverm. F. paa Solholm, Otter- øen i Akerø (10962). 9. 14 myrpæle af løvtræ og 7 af furu.^ Af de første er de hele 16^32 cm. lange, tilspidsede med et enkelt hug, furu- pælene derimod gjennemgaaende med 2 eller 3 hug, indtil 30 cm. lange. F. 2 m. dybt i en torvmyr paa Haukaas i Frænen. Om deres stilling mangler oplysninger (10963). 10. En hel myrpæl af furu, 47 cm. lang, tilspidset fra lo sider. F. paa Morsund paa Harøen i Akerø paa samme sted som en i 1907 indkommen slibesten af kvartsit, som aabenbart er fra stenalderen (nr. aa begge sider; men der gaar ogsaa en glalslidl grund stribe paa begge sider fra hullel lil stykkels nederkanl, men kun med sterkere afslidning i neder- kanten af hullel. Mal rødbrun farve. Der sees endel skraa stri- ber som efler en skraber. F. paa Mevold i Akerø paa fasllands- siden af Julsundel, ^/-i m. dybt. Findesledel er efler meddelelse af grundeieren hr. Hans Mevold omlr. 300 m. nærmere gaards- lunel end del punkt, hvor flintkjernerne nr. 10083 og nogle myr- pæle fandtes,"^ men i samme tlade mvrland, vist henimod 100 m. o. h. (10989). Nr. 17 — 19 er indsendl av hr. bogholder A. L. Kringstad. 20. Grebet med hjaller og knap og en slump av klingen af el Iveeggel sverd af jern, nærmest ligl R. 494, men gjen- nemgaaende sværere. Meget forrustet og greblangen iieppe sam- menhængende. Hjaller og knaj) har bavl behvg af fladhamrel melallraad. — Den nedre del af el midt i skafthullet afbrækkel økseblad af jern af skjægøkseform, jfr. R. 559, men med bredere hals og jevnere utskraaning paa indsiden. Har værel meget svært; 18 cm. bredl ved eggen og 13 cm. langt lil nederkanlen af hullel. — Firesidel hein af skifer, slidt paa alle sider, men navnlig paa lo, 27 cm. lang. — Perle af rav, kageformel, 2,4 cm. i Iverm., 1 cm. tyk, vidt hul, vel bevaret. — Liden perle af lysgrønl glas, hæ^tteibrmet, idel den bare er affladet ved den ene pol, maaske led af en sammensal, 0,7 cm. i Iverm. — Et lladl stykke bly, 6 — 7 cm. lykl, med uregelmæssigt omrids, nu 1 Ab. 1894 s. 1()8 f. og fig. 18— '21. B. M, Aarb. 1909, 14, s. 39, fig, 8. A. W. Brøgger, Arkt. St. A., s. 187 f. - VSS. 1912 nr. 8, s. 9. Nr. 4] OLDSAGSAMI.INGENS TILVÆKST I 1914 dækket med et hvidligt lorvitringslag. Veier nu 9 gr., men kan være noget afvitret. Sandsynlig et vægtlod. — Fladt, rundt stykke bly med sterk lorvilringsskorpe, svagt konvekst paa den øvre, konkavt paa den undre side. Paa oversiden er indgravet to hinanden skjærende baand, som danner el kors. 2,.5 cm. i tverm., veier nu lo gr., men er noget afskavet. — Et mindre stk. bly, 2 gr. vægtigt, som paa lo sider har friske flader. — F. »i en ager« paa Harfjeld i Melø, aabenbart meget ilde be- handlet af linderen. Indsendt hid og erhvervet med velvilligt samlykke af Tromsø Museum (11000 ff.). 21. Flere hundrede sikr. flint, væsentlig alfald. Deriblandt er 3 eneggede pilespidser, 2,5 cm. lange. 2 flekkepile- spidser. Endel llekker, tildels med gode egge, den største 6,5 cm. lang. Et par kan regnes for skrabere. En spaanskra- ber med retoucheret egg og skaftstykke. 2 flekkeknive. Et flekkebor. Flere gode blokke. — En ufuldstændig spydspids af graa skifer af formen R. 86. Mangler antagelig omtrent en tredjedel af sin oprindelige længde fortil. Ogsaa langen og ag- norernes spidser noget afbræ^kkel. Nu 10 cm. lang, nedentil 3,3 cm. bred. Hvælvede sider uden midiryg. — Opsamlet paa Rakvaag paa Otterøen i Akerø (Mathias O. Rakvaag^ i den samme li, i hvis nedre del en Ilinl])Iads blev undersøgt af mig i 1911. Ogsaa der fandtes en stor spvdspids af skifer. Jfr. VSS. 1911, 5, 18 (11006.11230 f.). 22. 50—60 stkr. flint. Deraf kan 4—5 optaltes som smaa bor. Et par stkr. har elslags økseform, som dog kan være til- fældig. F. paa Strømme paa Otter øen i Akerø (11007. 11129). 23. Tre utildannede flerkantede stene, som hver nær den ene kanl er gjennemborel med el lidet hul, boret fra begge sider og derved gjorl skikkede til søkker. F. paa forskjel lige steder paa øen Orten i Akerø. Gave fra Feder, Knul ogSiverl Orlen (11015). Nr. 21 — 23 er indsendt :il' Inv sogneprest H. S.\.\i,rM). 24. l':i C) cm. langl stykke iil en lildannel sien af kvarlsil, for modenllig afbriekkel omlr. paa mid • ten. 1^'iresidel Iversnil med lo biede. Hade sider og lidt smalere og liva'l vede, indtil I, cm bred. Kanterne al' (len oprindeiii^e ende skiaal al 8 K. RYGH [1914 slebne, siderne glatslebne. Paa den ene bredside er efter midten en fure, som ikke gaar helt ud til enden, svag yderst, men til- tagende i dybde og bredde indtil bruddet. Stykket kunde op- fattes som en ildsten; men furen synes dog altfor retlinjet, dyb og skarp til at kunne være fremkommen paa denne maade; ganske lignende findes ikke paa nogen af de sikre ildstene i samlingen. Det er derfor maaske rettere at opfatte som en slibe- sten og furen som fremkommen ved slibning af spidse redskaber. Fig. 2. En meget lignende fure findes paa et bryne fra Buling i Sparbuen, nr.' 6727 (se VSS. 1902, 6, 18). F. liggende løst paa ageren paa Eldraas i Stod. Gave fra hr. gaardbruker Eilert Eldraas (11016)i. 25. Økseblad af jern af typen R. o.56, men mere kort og undersætsig. 17 cm. langt, 2 cm. bredt ved nakken, 6 cm. ved eggen med jevn tiltagen i bredden uden udvidelse ved skaft- hullet. Stort ovalt hul. — Celt af jern som R. 401, 16 cm. lang. 7,5 cm. bred ved eggen, omtr. rund skaftfal. — Stor kniv af jern af egen form, saa at bestemmelsen ikke engang er sik- ker. Adskillig deformeret ved rust. — Ljaablad af jern som R. 386, men mindre krummet mod odden, 57 cm. langt efter ryggen, 48 cm. mellem enderne, største bredde knap 3 cm., men synes slidt. Tangens ende ombøiet til en hage. — Redskab af jern af usikker bestemmelse, dannet af et tykt baand, som er bøiet sammen saaledes, at midten danner en lang løkke. Det ene ben helt, jevnt indsmalnende og endende i en spids, ca. 42 cm. langt, paa midten l,o cm. bredt og 0,7 cm. tykt. Det andet ben afbrækket nedenfor midten, men har vist været lige- dan formet. — F. høsten 1913 paa Huseby i Øksendalen, Nordm., under veitegravning, liggende under en større fladagtig sten, omtr. 1 m. dybt i jorden. Indsendt af hr. gaardbr. Gun- der"0. Huseby (11017 ff.). 26. Bryne af kvartsitisk skifer, afbrækket i den ene ende, udvidet i bredden mod den anden, nu 16 cm. langt. Synes sterkt slidt. F. høil tilfjelds i Øksendalen. Indsendt af samme (11022). 27. Tveegget sverd af jern som R. 494. Klingen af- brækket nedenfor midlen, de to stkr. tilsammen 73 cm. lange, men odden mangler, bredden oventil 6 cm. Nedre hjalt 11, øvre 9 cm. lange, har været belagt med sølv. — F. paa Re (Mikkel R.) i Meldalen under høstpløiningen })aa samme sted som del meget lignende sverd nr. 6255 (Ab. 1900, 278), paa Had mark og uden tegn til haug, men der var dog meget sort muld om- kring. Findesledet ligger paa den lavere slette nedenfor gaar- ' Jl'r. i). Engelhardt: Vimose Fundet, pi. 1'), fig 3. vUdg.) Nr. 4] OLDSAGSAMLINGENS TILVÆKST I 1914 9 dene og ned mod elven, hvor der engang har Hggel tæt med hauger. Endnu kan man under gunstig belysning skjelne lave runde forhøininger i jorden (11023). 243\ 32. Bryne af kvarlsil af ovalt Iversnil, l:> cm. langt, 4 cm. i største Iverin. Synes slidt over det hele. F. |)aa Aiirberget i Skatval, Stjørdalen il 1044). 33. Hammer eller kølle af sten med skafthul. Den bar havt en uregelma'ssig rundaglig form, men er nu nogel afklovel i den ene kant. MuUel iiulhakkcl ligemegel fra begge sider og snevrest i midten. Tykkelsen her 4 cm. Stykkets største tverm. omtr. 10 cm. For al ()j)fatle stykket som en hammer fra sten- alderen taler den haarde stenart, tykkelsen ved hullet, og især at kanten |)aa el slorre slykke sees al være slidt ved hainring eller slag. F. i ageren paa Mellem Aislad i Sk al val, Sljor dalen (11045). Nr. 11044 f er indbragl al lir. gaardb:-. Oiivei- .Mslad. 34. C. 150 sikr. fil II 1. Deraf synes el slk. ;il inaalle opliil tes som en sk i vespa I ler, (i cm. lang, 4 cm. bred ved eggen, indsmalnende mod nakken, den ene sidekanl skarj). den anden tyk. 1^1 slonc lykt bor, el lidet bor og nogle Iviisoiiime. Nogle flekker med skja're eller sagegge. j-'ndel iniddelslore kjeiiier. V. paa lOngelsa-le i Fra-neii Na-rmcre opK sniiii^ci- mangler U104B}. 10 .__ ji. R\'G^ti [1914 Fire flintpliuisfinid fra Allaneiiget i Kristiaiisuiid. Disse flinlpladse blev opdaget af hr. overlærer Nummedal under oparbeidelse al" en gade paa stedet og samtlige fremkomne gjenstande opsamlede af ham selv. Om udseendet af det hele strøg har han givet en beskrivelse (se »Oldtiden, Afhandlinger tilegnet K. Rygh \ som dog nærmest omhandler pladsen for fund nr. III. tafter denne gaar AUanenget op ret i vest for I'osna gaard, som ligger paa en liden slette ved Holmesundet. Fra denne slette hæver terrænget sig i afsatser vestover. Paa den høieste del af den første afsats afdækkedes den første plads. Allaneiii;et I. 35. Skivespalter af flinl. Den ene sidekant skarp, den anden meget })red. Forsiden dækket af kalkskorpe undtagen den afspaltede eggflade. Eggen næsten lige, nakken skarp. 9,5 cm. lang, 4,5 cm. bred i eggen. — Skivespalter af flint. Forsiden væsentlig tverhuggen. Eggfladen smal og temmelig tver, men dog godt brugbar. Ogsaa nakken formet som en smalere egg. 8 cm. lang, o cm. bred i eggen, 2 cm. i nakken. — Skive- spalter af flint. Tversnittet tresidigt. Sekundaart forvitrings- belæg. Buet, noget afstødt egg. S cm. lang, 3,5 cm. bred ved eggen. — Skivespalter af kvartsitisk stenart. Den ene sidekant skar}), den anden saa bred, at tversnittet bliver tresidigt. Længdeaksen meget skjev mod eggen, nakken spids. 5,5 cm. lang, 2,5 cm. bred ved eggen. — Økse af flint, som nærmest maa regnes for en kjerneøkse. Har paa den ene side afspaltninger efter længden med kortere tilhugning mod egg og nakke, paa den anden kalkskorpe paa midten, afspaltet, meget steil tveregg og tilhugning mod nakken, (i cm. lang, 8,5 cm. ved den buede egg, 2,5 cm. nær nakken. — Økse af flinl med tresidigt tver- snit. Nærmer sig til skivespalter, men har afspaltet eggtlade paa begge sider, dog som tverøkse. God egg, 3,5 cm. bred, 6 cm. lang. — En mellemting mellem en blok og en økse af flinl med en brugbar og øiensynlig tilhuggen egg til den ene kant. — En paa midten tyk skive af flint med en tilhuggen egg til den ene kant. — En paa midten tyk skive af flint med en tilhuggen, ret, 4,5 cm. bred egg i den ene kant, indsmalnende til den modsatte, antagelig at regne for en skivespalter, 5 cm. lang. — Temmelig tynd skive af flint af trapezoidisk form med god, ret, ;),5 cm. bred tveregg i den ene kant, ind smal nende til den anden, ligesaa. — Tvilsom økse af flint, maaske snarere en liden llekkeblok, men med tilspaltet tveregg i den ene ende, 5 cm. lang, 2 — 2,5 cm. i tverm. (11047). Nr. 4J OLDSAGSSAMLINGENS TILVÆKST I 1914 11 86. En hel del gode flekker af flint (c. 40), den hengste 8,5 cm., men Ileie afl)rækkede og mange smaa. De llesle har gode skjæreegge uden dog al være tildannede som knive. Nogle faa kan være brugt som skrabere, dog uden retouche (11048). 37. Flere tynde skiver af flint, tildels temmelig store, med skarpe egge i en større eller mindre del af kanten. Ulvilsoml brugt til skjæring, tildels maaske ogsaa som skrabere, dog uden retouche (li049). 38. 4 ikke sikre bladformede pilespidser af flint, 1 usik- ker tveregget (11050). 31). 2 trekantede bor af flint, et lirkanlel og el usikkert flekkebor illOoll 4:0. Endel kjerner, nogle gode i)l()kker og knuder af flint (11052). 41. Henimod 450 stkr. flint, hvoraf del meste maa regnes som arbeidsatlald. Det er dog gjennemsnitlig større stykker og mindre af ganske smaa (11053). Dette fund blev opsamlet af hr. Nummedal paa en plads paa A lianen get i kulholdig jord paa et omraade af bare 5 — 6 m^. Pladsen ligger i en 0. — V. gaaende dalsænkning paa øvre side af Lars Guthormsens gade, ret i V. og mindre end 100 m. fjernet fra plads nr. III. Som del sees har fundet afgjort ældre stenalders karakler, og dermed slemmer ogsaa lindesledels høiere beliggenhed, 27 m. o. h. AUaiieiii^et II. 4:*i. Størstedelen af delle fund indkom allerede i liHo og er beskrevet i VSS. 1918, 2, 53. Del indeholdt bl. a. en god kjer- neøkse og en tveregget |)ilespids. Nu er yderligere derfra indkommet en skive af flinl, som vist maa opfattes som en skivespalter, skjønl den er lemmelig lynd, med ovall, lem melig jevnbredl omrids. Forsiden lilhuggen ved laa slag |)aalvers. Sidekanlerne tynde ved afhugning fia i)egg{' bredsider. Af eggen el hjorne afstødt, saa at den nu kun er 2,.-. cm. bred. Niei- d," cm. lang U10(;s\ Dette fund sl. Pilespids af grøngraa skifer af formen R. 88. Odden og endel af tangen mangler. Afrundet midtryg, som har været affladet over odden og tan- gen. Smaa skarpe agnorer. Nu 5 cm. lang, indtil l,;j cm. bred. Ved den ene egg skjelnes en uafsleben rest af den fure, hvorved stykket er blevet saget ud af skiferpladen (11057). 47. Bagstykket af en pilespids af grøngraa skifer af formen R. 88. Midtryg, affladet over tangen. Skraa indskjæringer foran tangen istedetfor agnorer. Nu o cm. lang, 1,2 cm. bred (11058). 48. Et i begge ender afbrækket stykke af en smal pilespids af sterkt forvitret skifer, hvælvet i begge sider, 2, .5 cm. langt, 0,8 cm. bredt (11059). 49. F'lere brudstkr. af mindst 2, men sandsynlig 3 eller 4 pilespidser af forvitret, nu helt hvidlig skifer, som danner en kridtagtig masse og er adskillig afslidt. De har alle været af den slanke form. Paa el stykke sees en rest af en skarp agnor. Hertil kommer et fladt, i kanterne facetslebet stvkke af blaagraa skifer af uvis bestem- melse uioei). 50. Et i begge ender afbra^kket brudstk. af en smal pile- spids af brunlig graa, forvitret skifer med skarp midtryg, 2,2 cm. langt, 1,2 cm. bredt (11060). 51. Pilesi)idser af flint. Eneggede. En med tilhugning mod odden paa ene side, affladet bagtil, men ikke særskilt til- Nr. 4] OLDSAGSAMLINGENS TILVÆKST I 1914 13 huggen lange, '2,r> cm. lang. En lilhuggen langs hele den ene side, afbrækket ved langens rod, 2,8 cm. lang. En lignende, afbrækket bagtil, 2 cm. lang. En i form lig de eneggede, men lilhuggen i begge kanler. — 2 flekkepile, kun tilhugne ved langen. — En hjerte- formel af klar flint, noget svag indbuing bagtil, meget velfor- met, fint tilhuggen fra begge sider i alle tre kanler, 2 cm. 1. — En tveregget pilespids med lilhuggen lange og skjev egg, 1,7 cm. lang, og tre andre mere usikre Ul'^"'>2.'. Fij.. 4. Vi. :i. h. ^2. Hor. I-"l slorl Irekanlel, s..-, cni. langl. Il som alle kan regnes som llekkebor, indlil \ cm. lange, og el 12le, linl formel, kun l,o cm. 1. Ul<'<^:^>' 14 K. RYGH. [1914 55. En stor masse flintstykker, mellem 3 og 4000 stkr., mest smaat affald. En skive af tlint kan mulig opfattes som en skivespalter, en stor kjerne, flere smaa kjerner og knuder. — Mange stykker af kvarls, hvoraf nogle store af form som kjer- ner, nogle vist brugt som slagstene og nogle skiveformede mulig som skrabere. Et ligner noget en skivespalter. Der medfølger ogsaa flere stene af anden art med sterkere eller svagere .stød- merker (11066 f.). v>d ri«. 5. l/l. Dette store fund er opsamlet paa en plads i den samme dal- sænkning knap 100 m. ret 0. for nr. 1, paa et lavere niveau, 20 — 21 m. o. h. Undersøgelsen strakte sig over et omraade af ca. 30X40 m.; men bopladsen kan antages at strække sig adskil- lig videre. Her fandtes ogsaa 2 gruer af sten med kul og aske. Mod S. s[)ringer der frem en sænkning, ved hvis øverste begyn- delse stenøkserne og længere frem flere af skiferspidserne og talrige flinler fandtes. Se forøvrigt A. Nummedals beskrivelse af pladsen. Nr. 4] OLDSAGSAMLIXGENS TILVÆKST I 1914 15 Allaiieii^et IV. Hele delle store (und indkom førsl lige før aarels slutning. Da del imidlertid maa ansees for ønskeligt, at det publiceres sammen med de ovenfor beskrevne fra samme fundstrøg, er del medtaget ber, men dels paa grund af dels overordentlige slør relse og mangfoldigbed og de liere problemer, del frembyder til nærmere undersøgelse, dels |)aa grund af tilstødende omstæn digheder er det ber kun fremstillet paa en mere foieløbig og Via- h. kursoiisk maadc, idel en luermcrc bebandinig laar utsa-lles li! senere. Til liindfl iiorer en overordenllig slor ma-ngdc riinlslykker efter en omlrenllig beregning adskillig over l(»(i(Mi. Den aldeles overveiende lUiengde deraf maa ansees som ar beidsa f fa Id , men del er al merke, at det liovedsagelig er af god Hint og for en væsentlig del bestaar af Hade spaaner eller skjerver, bvoraf meget kan bave va>rel brugbart (il skja-ring o. a. Hertil kommer en nuengde all'ald al' k\ar(s og sIciKnMcr Af sandsvnlige red skaber er iidskiK: 16 K. RYGH [1914 50. a. 11 skivespallere, hvoraf enkelte^ dog kan være Ivil somme, 3 — 6 cm. kinge. Paa to nær af opak flint. 57. b. Pilespidser. 5 eneggede, hvoraf dog kun lo hele og to med særskilt tilhuggen tange. 12 — 14 almindelige flekke- spidser og dele af saadanne, deraf flere med tilhuggen tange. Dertil nogle usikre. Af den store mængde flekkespaltere, som fundet indeholder, tildels dog vist kun tilfældige hrudstkr. af llekker, antager jeg, at 30 — 40 maa ansees som tveeggede pi- lespidser med mere eller mindre udpræget tilhugget indsmal- ning mod nakken. 58. c. Skrabere. Henimod ()0 smaa spaansk råbere, de fleste med udbuet, nogle med lige egg og dertil 5 med indbuet egg. Idethele godt, tildels fint ar- beidede med retoucherede egge. 40-50 flekkeskra bere, hvoraf enkelte mulig usikre, med re- toucherede egge, mest udbuede eller lige, tildels skraa. Paa en er retouchen fortsat nedover hele den ene side. De fleste småle og korte, tildels afbræk- kede bagtil. Nogle har tillige gode skjære- eller sagegge. 59. (1. Bor. Omtr. lObaf for- skjellige former. Nogle store til al holde mellem fingrene, andre smaa spidser, som maa have været skjæflel. I regelen godt lilhugne med smaa retoucheslag. Nogle faa b. Fia. 7. ''i. Mesl flekkebo flade spaaner med fremspringende spidser. 60. e. Knive. Foruden de mange flekker, der sikkert har tjent som knive, er der nogle, som synes særlig tildannede dertil. En 5 cm. lang med tyk, skraa ryg med afhugning mod odden; en 4 cm. lang med naturlig indskraaning mod odden, men lidt afhugning i den bagre del af ryggen; en 4, .5 cm. lang med tilhugget indsmalning for tange; en 4 cm. lang, bred og tynd med tilhuggen lange; en afbrækkel fortil med vel tilhuggen tange, grovt tilhuggen i ryggen. 61. f. Flekker. Deraf en stor mængde, flere hundrede, de lo længste 8,5 og 7,5 cm. For en stor del god flint, tildels gjen- nemskinnende; gode skjæreegge, faa sagtandede. Enkelte har 1 De fleste af disse stykker maa vistnok opfattes som affald og deres former som tiltældjoc. Kun 2-3 kan under tvil karakteriseres som spaliere. Idg. Nr. 4] OLDSAGSAMLINGENS TILVÆKST I 1'J14 17 indhugninger i den bagre del til støtte for skjæftning. De fleste dog afbrækkede. 62. g. Kjerner, blokke og knuder. Deraf er el slørre antal, hvoraf flere gode stykker. ()3. 11. t]t antal af over 300 sinaa stykker af klar bergkrystal, hvoraf liere utvilsomt er bestemt til redskaber: bor, skrabere ni. ni. 64. i. En usædvanlig stor samling af økser af grøn s ten ilildels skifer). Af ganske sikre kan regnes mindst 48, hvortil koinnier endel sterkt afstødte eller af anden grund tvilsomme. Over halvparten (mindst 30) kan henføres til Xøstvelly pen, for størstedelen dog som det synes til yngre stadier af denne. For endel slebne ikke alene nær eggen paa den kuvne, men "iSSl^d Fif,'. 8. Vi. ogsaa over en slørre del af den Hade side; enkelte bar facet sMbning. Forøvrig er vestlandske former repræsenlcrel. Herlil kommer c. el lialvl snes stykker, som er saa afslodle i den ende, hvor eggen skulde have værel, al del kun af omridset forøvrig kan antages, al de har vaMcl okser. I^nkelte er uiaaske snarere ufærdige emnci- Iji stor del er sterkt forvitrede eller afslidte, hvorved formerne undeiliden er noget udviskede. L;eng den er meget varierende, fra 11 cm. belt ned til 4, S em i'ig 3 — s gjengiver endel typiske foiiner af disse oksei-. 65. k.' Hu samling af !•.• smaa redskaber af sUife sten, som ber tages under ét, skjoni de Nistnok liliioicr ' lU'stcii :il' (Icllc ruml vv k;it;ili>^isiM('l ;il inli;iviTcii. • o- for 18 K. RYGH 1914 skjellige arter. Fælles for de fleste er at de har tresidet grund- form, er tynde og gjennemgaaende slebne over det hele. 2 stykker har indbuede sider og egg (jfr. fig. 9); at dømme efter nierker af slid tvers over eggen har de været benyttet til skrabing eller Fis. 9. l/l. rig. lu. l/l. Fig. 11. Vi. Fig. 12-13. l/l. glatting af træ, ben o. 1. Hertil slutter sig et tredie mere duppe- formet, men med tydelige slidmerker tvers over eggen. Paa det afbildede eksemplar er skaftendens spids afbrudt. 4 stykker har indbuede sider, men lige, skjærende retegg, som paa det afbil- dede eksemplar fig. 10 danner en skjæv vinkel med stykkets længde- Nr. 4] OLDSAGSAMLINGENS TILVÆKST I 1!»14 19 akse; heraf er ét sterkt forvitret, og et andet maa betragtes som ufærdig. De kan efter sin form nærmest sammenlignes med de eiendommelige knive, som er afbildet i dr. A. W. Brøgger, Den arktiske stenalder i Norge, s. 9U, fig. 144 og 145, og bar vistnok været brugt paa samme maade, omend stykkerne fra Kristian sund er betydelig mindre. 2 stykker bar rette sider, saa at fron talsnittet danner et spidsvinklet, ligebenet triangel (fig. 11). Af de øvrige stykker bar 4 udbuet egg (fig. 12). ^ Som fig. 18 er afbildet et meiselformet stykke med skjævvinklet egg; siderne er i lighed med, hvad der er tillældet med flere af disse stykker affa- cet af hensyn til skjæftin- gen. Stykkernes længde varierer fra 6,5 cm. til 3,2 cm. 6«. 1. Brudstykker af mindst 1 1 tveeggede spid- ser af skifer, baade af den bredbladede og den slanke form (fig. 14 — 16). Fig. 14 — I") sees at have modhaker, medens lig. 16 har manglet saadanne og er affladet mod skaften- den. De øvrige brudstyk- ker mangler det nedre parti. Et brudstykke af graa skifer synes al være den øvre del af el kniv- blad som R. 57. H7. 111. En 6 cm. lang skaft formet sten. som dog neppe kan have væ^et noget redskab. Den er merkelig ved at der paa den ene, noget konkave et netformel ornament 'lig. 17\ HH. II. I']t lidet uornamenterel brudstykke, som di'l synes, af et grovt lerkar, (iodsel er ikke mere end t».r, — O,: cm. tykt. og det kan v:ere tvilsomt, hvorvidt stykket lilborer den oprindelige l)0|)l;i(ls. .Snil. nr. 7 1 ndf. Vt\). o. 2 slorrc slibestene af granit gneis , den ene er <»,4h V\i<. 14. 11. Via. h\. 11. side er ridset ' .UV. H. iT o;^ O. .Sol bcr^: 4!t. Hcilriige zur Vort^eschichlo ilt-r Osti'skiino. 20